fbpx Profesjonsetikk går på pasientsikkerheten og kollegialiteten løs Hopp til hovedinnhold

Profesjonsetikk går på pasientsikkerheten og kollegialiteten løs

Vi er opptatt av høy kompetanse innen alle områder innen sykepleie. Vi har imidlertid ingen tro på at lettere moralisme bidrar til at folk verken velger eller blir i sykepleieryrket, skriver Anita Tunold.

I mars innførte Stortinget kompetansekrav og 18-årsgrense for kosmetiske behandlinger. Aleris har praktisert det slik lenge og ønsket begge endringene varmt velkommen. Det handler om pasientsikkerhet: Behandlingene bør gjennomføres av kvalifisert helsepersonell og være forbeholdt voksne – som tar et selvstendig valg for seg.

Jeg leser derfor med lett undring Anna Konstanse Holan Almlis innlegg i Sykepleien: «Er kosmetisk sykepleie i det hele tatt sykepleie?». Her synes hun å være mer opptatt av å rakke ned på yrkesvalget og arbeidet til kosmetiske sykepleiere enn det hun er av pasientsikkerheten.

Mener Holan Almli egentlig at vi skal tilbake til at personer uten kompetanse utfører behandlingene – med den risikoen det medfører? Eller tenker hun at kosmetiske sykepleiere, eller sykepleiere som bistår under kosmetiske operasjoner, rett og slett ikke er verdige nok for sykepleierprofesjonen? 

Ikke realistisk eller bærekraftig

Holan Almli har glemt å ta en faktasjekk når hun indikerer at operasjonssykepleierne hos private aktører som Aleris hovedsakelig gjør «medisinsk unødvendige behandlinger», og at det dermed er sløsing av dyrebare sykepleierressurser.

Sykepleierne i Aleris gjør stor nytte for mange mennesker: Vi behandler omkring 300 000 pasienter i året, og blant annet takket være svært dyktige, erfarne og ansvarlige sykepleiere kommer pasientene raskere tilbake til jobb og hverdag enn de ellers ville gjort. På operasjonsstuene bistår de protesekirurgene, gastrokirurgene, ortopedene, gyn-kirurgene, urologene og på mange flere områder. Unyttig? Neppe. Dyktige? Uten tvil.

Argumentet om at staten har finansiert utdannelsen til sykepleierne, og at de dermed kun burde gjøre det Holan Almli ser ut til å mene er «ordentlig sykepleie» i det offentlige, faller på sin egen urimelighet.

I Norge er vi så heldige at fellesskapet betaler utdannelsen til langt de fleste av oss, uavhengig om vi vil bli rørleggere, musikere, ingeniører, statsvitere eller sykepleiere. Vi kan vel ikke alle jobbe i offentlig virksomhet hele livet av den grunn? Det er verken realistisk eller bærekraftig. 

Vi må vise bredde og mangfold

Jeg forstår at Holan Almli – som mange av oss andre – er bekymret for den totale kapasiteten i helsetjenesten. Hun viser et prisverdig engasjement for en svært viktig sak. Men utfordringene relatert til eldrebølgen og en strammere samfunnsøkonomi løses verken med moralisme eller idealisme, men gjennom å bruke hele kapasiteten i helsetjenesten, å bruke tilgjengelige ressurser klokt og tenke smart rundt oppgavedeling og -glidning.  

I Aleris er vi opptatt av høy kompetanse innen alle områder innen sykepleie. Det være seg som erfaren operasjonssykepleier som bistår på en ryggoperasjon, eller dyktige kosmetiske sykepleiere som behandler pasienter med det de ønsker hjelp med. Vi har imidlertid ingen tro på at lettere moralisme bidrar til at folk verken velger eller blir i sykepleieryrket. Det må komme som en konsekvens av et ekte pasientengasjement gjennom at vi lykkes med å vise bredden og mangfoldet i yrket – og gjennom å vise respekt og raushet for det valget den enkelte sykepleier tar.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse