fbpx – Vi er alltid beredt Hopp til hovedinnhold

– Vi er alltid beredt

Bildet viser en operasjonssykepleier på operasjonsstuen
SPESIALISERT: – Vi har et helsevesen i dag som har blitt så spesialisert, nettopp for at vi skal håndtere alle typer utfordringer. Vi er gode på hvert våre felt, skriver Silje O. Vøllestad. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Til deg som er lei av å høre sykepleiere syte om mer lønn og flere folk. Spørsmålet er hvem du ønsker å møte dersom du eller en av dine nærmeste blir akutt syk, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det går en alarm. Det har gått et snøskred. En person kommer inn med helikopter under pågående hjerte- og lungeredning. Det er rett inn på operasjonsstua hvor det står et team spesialisert i akkurat denne type behandling som kan redde liv.

En annen pasient er nylig hjerteoperert. Det er en avansert behandling i seg selv som krever spesialkompetanse hos både leger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere. En perfusjonist kjører hjerte- og lungemaskinen – maskinen som tar over sirkulasjonen til kroppen.

Det har oppstått en blødning, og pasienten må tilbake på operasjonsstua i full fart. Her står et team klar. De vet nøyaktig hva de skal gjøre, og de gjør det fort fordi de har flere års trening i akkurat dette.

Mange års erfaring

Hovedpulsåra har en svakhet, og det er rett før det går hull på den. Pasienten er kjempedårlig og må få behandling umiddelbart. Teamet på operasjonsstua vet nøyaktig hva de skal gjøre for å redde livet til pasienten. Det kan ta mange timer å reparere denne skaden, men teamet holder hodet kaldt og står løpet ut.

Det går hull på en av kroppens hovedpulsårer under en standardprosedyre for et lite inngrep i magen. Teamet ringer en venn, og inn kommer kollegaer som vet akkurat hva de skal gjøre i en slik situasjon for å redde livet til pasienten.

Noen ganger oppstår disse situasjonene mens vi holder på med annen kirurgi, men vi er så godt trent i å tenke lynkjapt og snu oss like fort, slik at vi håndterer også disse utfordringene. Noen ganger oppstår disse situasjonene klokka 04:15 eller klokka 23:51. Vi vet aldri, men vi er alltid beredt på å takle enhver situasjon.

Dette er erfaring det tar mange år å opparbeide. Det her er min spesialkompetanse. Jeg er operasjonssykepleier.

Gode på hvert sitt felt

En annen spesialsykepleier har en helt annen spisskompetanse og er for eksempel den som «popper frem» når alarmen går og et barn må forløses innen 15 minutter med keisersnitt før det kan gå ut over både mor og barns liv. Eller den andre som vet akkurat hva hun/han skal gjøre når noen med en hodeskade trenger hjelp og trykket i hodet er i ferd med å ta livet av pasienten.

Vi har et helsevesen som har blitt så spesialisert, nettopp for at vi skal håndtere alle typer utfordringer. Derfor er vi gode på hvert våre felt. Skal vi bare se på at denne kompetansen forsvinner gradvis? Er ikke dette kompetanse det er verdt å ta vare på?

Jeg skriver dette fordi den varslede mangelen på sykepleiere og spesielt spesialsykepleiere vises og merkes i aller høyeste grad.

Jeg skriver dette for at de som ikke forstår omfanget av det som skjer nå, skal forstå. Vi mangler sårt flere som kan gjøre samme jobben som meg, og det tar år å utdanne seg til den kompetansen.

Til deg som er lei av å høre sykepleiere syte om mer lønn og flere folk. Spørsmålet er hvem du ønsker å møte dersom du eller en av dine nærmeste blir akutt syk. Det er ikke hvem som helst som kan ta vare på deg.

Må lokke med bedre lønn

Vi ser flukten fra yrket, og vi merker den, fordi det er belastende og andre steder lønner bedre.

Det er tungt å måtte spise maten sin på et overfylt og støyende pauserom etter mange timer på operasjonsstua. Vi må ta vare på dem vi har, og vi må sørge for at arbeidsmiljøet er bra. Det er mange ting å ta tak i, men vi må begynne et sted.

Vi kan også starte med lønnet videreutdanning til alle slik at alle får den muligheten og at vi ikke mister noen der.

Vi blir møtt med knallhard motstand og meninger som at «sykepleiere skal ikke tjene mer enn andre» når det kommer til lønnsoppgjør. Det skjer hvert år.

Men hva annet enn bedre lønn kan vi lokke med når sykepleierflukten er så stor?

Til sist vil jeg si at jeg elsker jobben min. Det er en utrolig fin og spennende jobb. Det er utfordrende og hektisk og veldig givende. Jeg skulle ønske flere hadde lyst til å bli operasjonssykepleier.

Les også:

– Få vet hva operasjonssykepleiere gjør

Bildet viser Anne Melaas og Kristin Hjemgaard.
FRA GRØNN SONE: Anne Melaas og Kristin Hjemgaard håper flere vil skjønne hva operasjonssykepleie handler om, når de følger dem og avdelingen på Instagram. Foto: Operasjonssykepleierne

Derfor viser Kristin Hjemgaard og Anne Melaas frem jobbhverdagen på Instagram.

I denne uken, fra 14. oktober, vil de dele bilder fra hverdagen sin på Sykepleiens konto på Instagram.

Til vanlig deler de bilder og videoer med faglig informasjon og skråblikk fra operasjon 3 på Rikshospitalet, fra brukerkontoen operasjonssykepleierne.

Nøtter i luftveiene og lego i øret

Operasjon 3 dekker fagfeltene øre-, nese- og hals, plastikkirurgi og obstetrikk. Det er både planlagte operasjoner og øyeblikkelig hjelp.

– Vi har mange samarbeidsoperasjoner, forteller Anne Melaas.

– Mange operasjoner kan gå ut over kveld eller natt, og krever at alle fra forskjellige fagfelt jobber tett sammen.

– Vi har også øyeblikkelig-hjelp-funksjon for blant annet fødepasienter og pasienter med truende dårlige luftveier, sier Kristin Hjemgaard.

– Ikke sjelden plukker vi blant annet nøtter ut av luftveiene til små barn. I tillegg til perler og legobiter som er puttet i øre eller nese.

Bildet viser oppdekking av sterilt utstyr på operasjonsstuen.
STUEBILDE: «Fine folk i gang med operasjon» er teksten til dette, som er hentet fra operasjonssykepleiernes Instagram-konto. Foto: Operasjonssykepleierne

Et lukket miljø

– Hvorfor Instagram?

– Vi mangler operasjonssykepleiere. Så vi ønsker rett og slett å profilere oss. En utfordring med å vise oss frem, er at vi jobber i et så lukket miljø, sier Kristin Hjemgaard.

– Mange sykepleiere, også de som jobber på sykehus, vet ikke hvordan vi jobber. Man må nesten innenfor den grønne sonen for å ta del i det.

Anne Melaas peker på at mange tror operasjonssykepleiere bare er legenes håndlangere.

– Men vi er mye mer enn det. Vi forbereder til inngrep, noen ganger kan vi bruke halvannen time på å forberede en pasient til operasjon. Vi leirer, minimerer risiko for infeksjon og tar hånd om medisinsk-teknisk utstyr. I tillegg drifter vi avdelingen, og jobber sammen med legene om å sette opp operasjonsprogram og prioritere. Vi blir gode på mange ting.

Bildet viser utstyr på operasjonsstue.
DELHUDSTRANSPLANTASJON: Tynne skiver frisk hud (dermis og epidermis) flyttes fra et område på kroppen til et annet område som mangler hud (brannskade, sårdefekt etter ulykke, infeksjon, kreft). For at hudtransplantatet skal kunne dekke et større sårområde, kjøres det gjennom en «hullemaskin». Foto: Operasjonssykepleierne

En varslet krise

Avdelingen har nesten alltid ledige stillinger.

– Veldig mange operasjonssykepleiere har de siste årene gått av med pensjon. At det er mangel nå, har vært varslet lenge, påpeker Anne Melaas.

Fordi mangelen er så stor, konkurrerer operasjon 3 med andre operasjonsavdelinger både på Rikshospitalet og i Oslo-området om sykepleierne.

– Vi måtte tenke nytt, sier Kristin Hjemgaard.

– Rundt juletider i fjor la vi hodene i bløt og bestemte oss for å gå på nettet.

Anne Melaas sier det var litt skummelt i begynnelsen.

– Vi må eksponere oss selv, og det var ikke det vi hadde mest lyst til.

Ivaretar etikken

På kontoen deres florerer det av helsepersonell i grønt.

– Hva har kollegene deres sagt?

– De har vært positive, og det gjelder alle yrkesgruppene, sier Anne Melaas.

– Det har vært enklere enn vi trodde og har blitt en morsom greie innad i avdelingen.

I begynnelsen fikk de mange spørsmål utenfra om etikken.

– Vi har forankret dette hos ledelsen, hatt tett dialog med kommunikasjonsavdelingen og vi følger Oslo universitetssykehus' retningslinjer for foto og video, understreker Kristin Hjemgaard.

– Vi ivaretar personvernet og taushetsplikten og viser aldri bilder av pasienter. Vi spør også alltid om tillatelse fra personalet før vi tar bilder, og det er kun vi to som har tilgang til å legge ut bilder på kontoen på Instagram.

Bildet viser forberedelser på operasjonsstue.
SNART SKAL FLERE FAGFELT I GANG: Bordene er dekket og klare. Foto: Operasjonssykepleierne

Liker samarbeidet

– Hvorfor ble dere operasjonssykepleiere?

– Jeg har alltid vært fascinert av og interessert i kirurgi, sier Kristin Hjemgaard.

– Og jeg fikk lyst til å utvide horisonten.

– Vi har begge jobbet på kirurgiske sengeposter, sier Anne Melaas.

– Og å jobbe på operasjonsstuen er kjempegøy, spesielt liker jeg det samarbeidet vi har inne på stuene.

Her kan operasjonssykepleierne følges på Instagram: Operasjonssykepleierne

Her kan Sykepleien følges på Instagram: Sykepleien

Les også:

Operasjonssykepleieren: Alt jeg gjør, handler om å ikke skade pasienten

«Mange tror kanskje at operasjonssykepleieren har en liten rolle»

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.