fbpx Mener arbeidsbetingelser gir dårlig vern for sykepleieres helse Hopp til hovedinnhold

Mener arbeidsbetingelser gir dårlig vern for sykepleieres helse

Utslitt sykepleier

– Det er på den enkelte arbeidsplass man må ta tak, sier Sintef-forsker Solveig Osborg Ose, som har spurt over 11.000 sykepleiere ut om deres arbeidsmiljø og -betingelser.

Mangelfullt HMS-arbeid, svak ansattinvolvering og dårlig tilgang på bedriftshelsetjenester bidrar til et svakt vern av ansattes helse og velferd i helse- og omsorgstjenestene.

Dette er blant konklusjonene i en undersøkelse Sintef-forskerne Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, har gjennomført blant drøyt 11.000 norske sykepleiere denne høsten.

Undersøkelsen følger opp en liknende kartlegging fra i fjor høst der over 30.000 sykepleiere deltok. Resultatene fra den ferske undersøkelsen legges onsdag frem under Sykepleierkongressen på Gardermoen.

Får ikke nødvendig restitusjon

I sin rapport påpeker forskerne blant annet at sykepleieres høye arbeidsbelastning kombinert med mangelfulle muligheter for restitusjon bidrar til belastninger som «før eller senere typisk ender i et sykefravær for å få nødvendig restitusjon».

Et svakt vurdert HMS-arbeid korrelerer ifølge rapporten systematisk med et høyere nivå på den akkumulerte belastningen til de ansatte. Ifølge forskerne viser undersøkelsen også at dårlig HMS-arbeid øker sannsynligheten for at sykepleiere ønsker om å slutte i jobben.

Mange sier de ikke har vært i kontakt med bedriftshelsetjenesten selv om de har hatt behov
Solveig Osborg Ose, seniorforsker i Sintef

Solveig Osborg Ose reagerer spesielt på hvor lite sykepleiere oppgir at de har tilgang til eller benytter seg av bedriftshelsetjenesten (BHT) på sin arbeidsplass.

I undersøkelsen svarer for eksempel nær halvparten av sykepleierne uten lederfunksjoner at de ikke engang vet hvordan de kommer i kontakt med BHT.

– BHT ser ut til å være veldig underdimensjonert i forhold til behovet, og mange sier de ikke har vært i kontakt med BHT selv om de har hatt behov, påpeker Ose.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Solveig Osborg Ose

ANDRES OPPGAVER: Sintef-forsker Solveig Osborg Ose mener sykepleiere i for stor grad utfører oppgaver man ikke trenger å være sykepleier for å utføre. (Foto: Sintef)


– Hva mener du er det viktigste som bør gjøres for bedre arbeidsbetingelsene til sykepleiere?

– Det er på den enkelte arbeidsplass man må ta tak. Sykepleiermangel er riktignok en større og politisk utfordring, men for den enkelte institusjon handler det om å forsøke å finne frem til de oppgavene man ikke trenger å være sykepleier for å utføre. Hvilke oppgaver dette dreier seg om, vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Lite involvert under pandemien

Andelen av sykepleiernes ansattrepresentanter, det vil si tillitsvalgte og verneombud, som oppgir at de har vært involvert i ulike pandemirelaterte tiltak, anser Ose som relativt liten.

Et mindretall blant disse skal ha vært tatt med på utforming av beredskaps- og bemanningsplaner, utvikling av smittevernprosedyrer og endring i organisering av tjenestene. På de fleste områder er denne andelen dessuten mindre i den siste undersøkelsen enn den var i 2020-undersøkelsen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


Noe positivt

Undersøkelsene maler ikke utelukkende et mørkt blide av utviklingen. For eksempel ser det ut til at det nå er færre sykepleiere som vurderer å slutte i yrket, enn det var høsten 2020.

Den gang oppga totalt 7,4 prosent av respondentene at de enten ville vurdere å slutte i sykepleieryrket når pandemien er over eller skifte til en arbeidsplass utenfor helse- og omsorgstjenestene. Ett år senere var det tilsvarende tallet 6,2 prosent.

Smittevern har i mye større grad blitt en del av HMS-arbeidet i norsk helsevesen, og det er et positivt funn
Solveig Osborg Ose, seniorforsker i Sintef

Ifølge rapportforfatterne kan denne nedgangen skyldes at mange av dem som ønsket å slutte i 2020 allerede har sluttet, eller at det faktisk er en reell nedgang i andel som ønsker seg ut av yrket.

– Du har lenge vært kritisk til HMS-arbeidet i helse-, omsorg- og velferdstjenestene, men er det noen lyspunkter du ser i disse undersøkelsene?

– Smittevern har i mye større grad blitt en del av HMS-arbeidet i norsk helsevesen, og det er et positivt funn. Man kan jo tenke og håpe at dette på sikt vil kunne bidra til å styrke HMS-arbeidet generelt. Det er likevel fortsatt lang vei å gå for å få et godt nok vern for de ansatte.

0 Kommentarer