fbpx – Helsepersonell bruker bedriftshelsetjenesten minst, men trenger den mest Hopp til hovedinnhold

– Helsepersonell bruker bedriftshelsetjenesten minst, men trenger den mest

SVAKT VERN: – Undersøkelsen viser at mangelfullt HMS-arbeid, svak ansattinvolvering og dårlig tilgang på bedriftshelsetjenester bidrar til et svakt vern av ansattes helse og velferd i helse- og omsorgstjenestene, skriver bedriftssykepleierne.  Foto: Mostphotos

– Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Mediebildet er preget av overskrifter om et helsevesen som er presset til det ytterste. Mange roper varsko og snakker om helsepersonell som er slitne. Helseforetakene og kommunene melder om et skyhøyt sykefravær.

Underbemanning og høy arbeidsbelastning er naturlig nok en dårlig kombinasjon. 

Ikke høyt nok prioritert

SINTEF-forskerne Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen har, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, gjennomført en undersøkelse blant drøyt 11 000 norske sykepleiere denne høsten.

Undersøkelsen viser at mangelfullt HMS-arbeid, svak ansattinvolvering og dårlig tilgang på bedriftshelsetjenester (BHT) bidrar til et svakt vern av ansattes helse og velferd i helse- og omsorgstjenestene. 

Den pressede situasjonen i helsevesenet tilsier at man ikke prioriterer å gripe fatt i disse arbeidsmiljøutfordringene. Det må nå på dagsordenen! 

Få kjenner til ordningen

Hva handler så dette mangelfulle HMS-arbeidet om? Har du som leser dette hørt om arbeidsmiljøbegrepene «rollekonflikt», «lav grad av påvirkning», «høye emosjonelle krav» og «vold og trusler»?

Dette er faktorer som troner øverst på listen når Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forsker på årsakene til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og nedsatt psykisk helse i helsesektoren. Og dette er arbeidsmiljøfaktorer som vi i bedriftshelsetjenesten har spisset veiledningskompetanse på.

Det er leder, verneombud og tillitsvalgte som – sammen med alle ansatte – skal gripe fatt i prosessen med å forebygge at de fantastiske medarbeiderne i helsesektoren blir syke av jobbene sine.

Helsevesenet er en av de bransjene som bruker oss minst.

Bedriftshelsetjenesten ønsker å være en sentral bidragsyter i dette arbeidet. Ifølge Ose og Kaspersens artikkel, kjenner de færreste sykepleiere til at det i det hele tatt eksisterer en bedriftshelsetjeneste.

Helsesektoren er en av de bransjene som bruker oss minst. Samtidig viser SINTEF-rapporten at BHT ser ut til å være veldig underdimensjonert i forhold til behovet, og mange sier de ikke har vært i kontakt med BHT selv om de har hatt behov, ifølge Ose. 

Må forebygge og håndtere

Vårt inntrykk er at helsetjenestene over tid systematisk har nedprioritert arbeidsmiljøarbeid. Konsekvensen av dette er syke ansatte og høy turnover. Tenk all den kompetansen som daglig forsvinner ut av helsevesenet vårt!

Endring begynner med å sette ord på det vi opplever og føler. Vi må rette oppmerksomheten mot beskyttelsesfaktorer for psykososiale eksponeringer som støttende ledelse og kollegastøtte. 

Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i, ta med seg hjem og ha dårlig samvittighet for. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen.

Trenger å videreutvikle analyser og tiltak

Hvordan definerer vi så arbeidsmiljøet? Det handler om selve arbeidet:

  • Det er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. 
  • Det er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass og krever derfor ulike tilnærminger. 
  • Det påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater og produktivitet.

I Norge er vi heldige fordi vi har arbeidsmiljøloven. Loven skal sørge for at virksomheter jobber systematisk for å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet for fysiske og psykiske skadevirkninger. 

I likhet med HMS-fokuset de er så gode på i andre og mer mannsdominerte bransjer, trengs det å utarbeide og videreutvikle risikoanalyser og tiltaksplaner også i helsetjenestene.

Avvikssystemene må brukes

Det må jobbes systematisk og over tid med å adressere de organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorene. Er arbeidet organisert, ledet og planlagt godt nok? Er det nok psykologisk trygghet til stede i teamet til å snakke høyt om og komme med forslag til hvordan man kan løse ting annerledes? 

Er hviletid mellom vaktene ivaretatt?

Får ansatte opplæring og øvelse i å håndtere vold, trusler og utagering? Blir ansatte ivaretatt når de opplever belastninger i arbeidet? Og er hviletid mellom vaktene ivaretatt?

Avvikssystemene er til for å brukes! 

  • Måtte du nedprioritere viktige oppgaver på grunn av tidspress? 
  • Ble du ropt til, sjikanert eller truet av en pasient? 
  • Gjennomgikk du en traumatisk situasjon på jobb uten å motta nødvendig oppfølging i etterkant? 

Helsepersonell må bli hørt

Først når avvikene blir meldt, får du synliggjort underbemanning, årsaken til feilmedisinering eller fravær av nødvendige rutiner.

Det skal være trygge psykososiale rammer til stede i arbeidsmiljøet som sikrer at avvik anses som hjelpsomme og nødvendige bidrag for å sikre tryggere prosedyrer og rutiner. Riktig avviksregistrering utgjør et tydelig varsko som er av stor verdi når mellomleder ber om økte midler eller bemanning.

Balanse mellom innsats og belønning er en anerkjent modell når det handler om jobbmotivasjon. Det handler ikke bare om lønn, men også at arbeidstakeren kjenner seg anerkjent og sett for innsatsen som legges ned.

Sykepleierne og øvrig helsepersonell må bli lyttet til, hørt, ivaretatt og investert for å opprettholde et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven. 

Vi stiller oss bak oppropet

Vi i Landsgruppen av bedriftssykepleiere er opptatt av at helsesektoren bruker fagkompetansen i bedriftshelsetjenesten på en god måte. Vi kan, og skal, bidra med råd, veiledning og oppfølging av arbeidsmiljøet. Bedriftshelsetjenestens mandat på nasjonalt nivå er nemlig å bidra til lavere sykefravær, samt bidra til økt arbeidsdeltakelse i alle aldersgrupper.

En svært stor andel av dette sykefraværet kunne vært unngått.

Oslo Economics anslår at et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster Norge 75 milliarder kroner årlig. Dette tallet synes vi er svimlende høyt, og vi mener at en svært stor andel av dette sykefraværet kunne vært unngått dersom man hadde konsentrert seg om de forskningsbaserte tiltakene som foreligger.

Styret i Landsgruppen av bedriftssykepleiere stiller oss bak Norsk Sykepleierforbunds opprop om generelt bedre arbeidsbetingelser, lønnsbetingelser og bemanningsbetingelser. Dette mener vi på bakgrunn av HMS-forskningen som vi viser til. Friske, tilfredse og ivaretatte ansatte lønner seg – både for pasienten og for skattebetalerne.

Les også:

Min jobb som bedrift sykepleier Som å skrelle løk

Foto: Erik M. Sundt

– Jeg vil ha folk til å finne løsningen selv.

Inger Tveitstul, bedrift sykepleier

Arbeidsplass: Eget firma og Hjelp24 i Tønsberg

Bedriftssykepleiere jobber i bedrifter eller firmaer som leverer tjenester til bedrifter. Målet er å skape helsefremmende arbeidsplasser, hindre at ansatte får sykdom eller skade som følge av arbeidet og gi ledere kompetanse til å skape trygge og sunne arbeidsforhold.

Utdanning: Bachelor i sykepleie, psykiatrisk sykepleie, konfluent pedagogikk og gestaltveiledning

En gang fikk jeg en kurv med tørket frukt og grønt av noen jeg hadde veiledet. Da ble jeg glad. Løken var blant annet et bilde på hva jeg hadde lært bort: Å skrelle bort lag på lag som man skreller en løk i virkeligheten. Det er ikke alltid problemet er det som synes utenpå.

Jeg har jobbet som veileder siden 1984. Hele tiden har jeg hatt en annen jobb ved siden av, enten som bedriftssykepleier eller psykiatrisk sykepleier. Akkurat nå jobber jeg 60 prosent som bedriftssykepleier i Hjelp24 og 40 prosent som veileder i eget firma.

Som veileder reiser jeg rundt på ulike arbeidsplasser. Jeg jobber mye med å veilede sykepleiere, barnevernsarbeidere og prester. Jeg blir ikke lei av denne jobben. Det er så mange forskjellige mennesker, og det engasjerer meg. Stort sett veileder jeg i grupper, der det handler om å utvikle seg både faglig og personlig. Jobben min er å skape et rom for refleksjon og undring der det er mulig å tenke nye tanker. Kanskje kan det frigjøre ressurser og skape nye muligheter.

Når deltakerne blir nysgjerrige på egen praksis, tennes gnisten i meg og vi får skapt en utviklingsprosess sammen.
Som veileder bruker jeg ulike metoder, men jeg må fornemme i øyeblikket hva som er riktig å bruke der og da. Jeg har blant annet utdanning i konfluent pedagogikk og gestaltveiledning, noe jeg mener er en god pedagogisk måte for å hjelpe den enkelte til å finne løsningen selv.

En rød tråd i arbeidet er det jeg kaller den anerkjennende dialogen. For meg handler det om å skape et klima der jeg og de jeg veileder anerkjenner og respekterer hverandre.

Jeg er tilhenger av øvelser. Det kan være i form av rollespill eller iscenesetting, men også tegning eller andre kreative metoder. Eller det kan være så enkelt at et menneske som kjenner at det sitter fast, får reise seg og gå over gulvet. Når det undervises teoretisk i et humanistisk fag, må det også kjennes på kroppen.

De fleste grupper er på mellom to og ni mennesker, og som regel møtes vi annenhver uke. Noen grupper går kontinuerlig. Andre opprettes med helt klare bestillinger, for eksempel i forhold til å få på plass en ny struktur i en organisasjon eller forbedre et arbeidsmiljø.

Noen saker kan være vanskelige å få tak i. Men selv om jeg i starten kan jobbe for å få fram hva det handler om, ender det som regel med at det er så mange saker å snakke om at vi ikke rekker halvparten. Stort sett er det mye energi og latter. Det aller beste er når noen sier «aha, nå skjønner jeg hvordan dette henger sammen». For meg er det ikke så nøye hva det er som henger sammen, det viktige er at de har oppdaget noe selv.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 7/2011.

 

Her kan du bli bedrift sykepleier:

Det finnes etterutdanningskurs som er relevante for sykepleiere som arbeider i bedriftshelsetjenesten, men etterutdanningen er ikke formelt organisert. 

STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) arrangerer årlige tverrfaglige grunnkurs for bedriftshelsepersonell i tillegg til videreutdanning, hvert annet år. 
NSFs landsgruppe av bedrifts­­syke­pleiere arrangerer en todagers nettverkskonferanse hvert annet år.

Se også utdanning.no

(Oversikten over utdanninger kan ha mangler. Ikke alle tilbudene har oppstart hvert år. Ta kontakt med skolene eller faggruppen.)

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.