fbpx – Helsepersonell bruker bedriftshelsetjenesten minst, men trenger den mest Hopp til hovedinnhold

– Helsepersonell bruker bedriftshelsetjenesten minst, men trenger den mest

– Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen, skriver innleggsforfatterne.

Mediebildet er preget av overskrifter om et helsevesen som er presset til det ytterste. Mange roper varsko og snakker om helsepersonell som er slitne. Helseforetakene og kommunene melder om et skyhøyt sykefravær.

Underbemanning og høy arbeidsbelastning er naturlig nok en dårlig kombinasjon. 

Ikke høyt nok prioritert

SINTEF-forskerne Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen har, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, gjennomført en undersøkelse blant drøyt 11 000 norske sykepleiere denne høsten.

Undersøkelsen viser at mangelfullt HMS-arbeid, svak ansattinvolvering og dårlig tilgang på bedriftshelsetjenester (BHT) bidrar til et svakt vern av ansattes helse og velferd i helse- og omsorgstjenestene. 

Den pressede situasjonen i helsevesenet tilsier at man ikke prioriterer å gripe fatt i disse arbeidsmiljøutfordringene. Det må nå på dagsordenen! 

Få kjenner til ordningen

Hva handler så dette mangelfulle HMS-arbeidet om? Har du som leser dette hørt om arbeidsmiljøbegrepene «rollekonflikt», «lav grad av påvirkning», «høye emosjonelle krav» og «vold og trusler»?

Dette er faktorer som troner øverst på listen når Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forsker på årsakene til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og nedsatt psykisk helse i helsesektoren. Og dette er arbeidsmiljøfaktorer som vi i bedriftshelsetjenesten har spisset veiledningskompetanse på.

Det er leder, verneombud og tillitsvalgte som – sammen med alle ansatte – skal gripe fatt i prosessen med åforebygge at de fantastiske medarbeiderne i helsesektoren blir syke av jobbene sine.

Helsevesenet er en av de bransjene som bruker oss minst.

Bedriftshelsetjenestenønsker å være en sentral bidragsyter i dette arbeidet. Ifølge Ose og Kaspersens artikkel, kjenner de færreste sykepleiere til at det i det hele tatt eksisterer en bedriftshelsetjeneste.

Helsesektoren er en av de bransjene som bruker oss minst.Samtidig viser SINTEF-rapporten at BHT ser ut til å være veldig underdimensjonert i forhold til behovet, og mange sier de ikke har vært i kontakt med BHT selv om de har hatt behov, ifølge Ose. 

Må forebygge og håndtere

Vårt inntrykk er at helsetjenestene over tid systematisk har nedprioritert arbeidsmiljøarbeid. Konsekvensen av dette er syke ansatte og høy turnover. Tenk all den kompetansen som daglig forsvinner ut av helsevesenet vårt!

Endring begynner med å sette ord på det vi opplever og føler. Vi må rette oppmerksomheten mot beskyttelsesfaktorer for psykososiale eksponeringer som støttende ledelse og kollegastøtte. 

Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i, ta med seg hjem og ha dårlig samvittighet for. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen.

Trenger å videreutvikle analyser og tiltak

Hvordan definerer vi så arbeidsmiljøet? Det handler om selve arbeidet:

  • Det er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. 
  • Det er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass og krever derfor ulike tilnærminger. 
  • Det påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater og produktivitet.

I Norge er vi heldige fordi vi har arbeidsmiljøloven. Loven skal sørge for at virksomheter jobber systematisk for å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet for fysiske og psykiske skadevirkninger. 

I likhet med HMS-fokuset de er så gode på i andre og mer mannsdominerte bransjer, trengs det å utarbeide og videreutvikle risikoanalyser og tiltaksplaner også i helsetjenestene.

Avvikssystemene må brukes

Det må jobbes systematisk og over tid med å adressere de organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorene. Er arbeidet organisert, ledet og planlagt godt nok? Er det nok psykologisk trygghet til stede i teamet til å snakke høyt om og komme med forslag til hvordan man kan løse ting annerledes? 

Er hviletid mellom vaktene ivaretatt?

Får ansatte opplæring og øvelse i å håndtere vold, trusler og utagering? Blir ansatte ivaretatt når de opplever belastninger i arbeidet? Og er hviletid mellom vaktene ivaretatt?

Avvikssystemene er til for å brukes! 

  • Måtte du nedprioritere viktige oppgaver på grunn av tidspress? 
  • Ble du ropt til, sjikanert eller truet av en pasient? 
  • Gjennomgikk du en traumatisk situasjon på jobb uten å motta nødvendig oppfølging i etterkant? 

Helsepersonell må bli hørt

Først når avvikene blir meldt, får du synliggjort underbemanning, årsaken til feilmedisinering eller fravær av nødvendige rutiner.

Det skal være trygge psykososiale rammer til stede i arbeidsmiljøet som sikrer at avvik anses som hjelpsomme og nødvendige bidrag for å sikre tryggere prosedyrer og rutiner. Riktig avviksregistrering utgjør et tydelig varsko som er av stor verdi når mellomleder ber om økte midler eller bemanning.

Balanse mellom innsats og belønning er en anerkjent modell når det handler om jobbmotivasjon. Det handler ikke bare om lønn, men også at arbeidstakeren kjenner seg anerkjent og sett for innsatsen som legges ned.

Sykepleierne og øvrig helsepersonell må bli lyttet til, hørt, ivaretatt og investert for å opprettholde et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljøloven. 

Vi stiller oss bak oppropet

Vi i Landsgruppen av bedriftssykepleiere er opptatt av at helsesektoren bruker fagkompetansen i bedriftshelsetjenesten på en god måte. Vi kan, og skal, bidra med råd, veiledning og oppfølging av arbeidsmiljøet. Bedriftshelsetjenestens mandat på nasjonalt nivå er nemlig å bidra til lavere sykefravær, samt bidra til økt arbeidsdeltakelse i alle aldersgrupper.

En svært stor andel av dette sykefraværet kunne vært unngått.

Oslo Economics anslår at et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster Norge 75 milliarder kroner årlig. Dette tallet synes vi er svimlende høyt, og vi mener at en svært stor andel av dette sykefraværet kunne vært unngått dersom man hadde konsentrert seg om de forskningsbaserte tiltakene som foreligger.

Styret i Landsgruppen av bedriftssykepleiere stiller oss bak Norsk Sykepleierforbunds opprop om generelt bedre arbeidsbetingelser, lønnsbetingelser og bemanningsbetingelser. Dette mener vi på bakgrunn av HMS-forskningen som vi viser til. Friske, tilfredse og ivaretatte ansatte lønner seg – både for pasienten og for skattebetalerne.

0 Kommentarer