fbpx – Erfaring er ikke noe man har, men noe man gjør Hopp til hovedinnhold

– Erfaring er ikke noe man har, men noe man gjør

Bildet viser et søk på Google
SØKE ELLER LYTTE: – Oppmerksomhet og perpleksitet er fortellingens superkraft, skriver Bodil Hansen Blix.  Animasjon: Sissel Vetter

Pandemien har tydeliggjort at vi må utdanne flere sykepleiere. Jeg håper vi fremover kan snakke mer om hvordan disse sykepleierne skal utdannes.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Diagnostisering har blitt fjernsynsunderholdning. I programmet «Hva feiler det deg?» møtes to lag til kappestrid. Ett lag med leger, skarpladd med medisinsk kompetanse, og ett lag med representanter fra allmuen kun bevæpnet med internett.

Gjennom kjappe og konsise spørsmål skal lagene finne ut hva som «feiler» menneskene som står foran dem og svarer så godt de kan. Legene får demonstrert at de kan sin teori, og «allmuen» får vist at det er mye nyttig å finne på nettet.

Hun fortalte, og jeg lyttet

En gang, for mer enn et kvart århundre siden, sto det også et menneske som det «feilte» noe foran meg. I motsetning til menneskene i NRKs suksess-satsing, svarte ikke dette mennesket på spørsmål. Hun fortalte, og jeg lyttet.

Jeg husker fortsatt ansiktet hennes og hendene med fingre som var formet av tiår med revmatoid artritt. I 45 minutter snakket hun til meg og mine medstudenter om hvordan det var å leve med kroniske smerter. Hun fortalte at hun hver dag hadde alarmen på 05:00 fordi hun brukte en time på å komme seg opp av sengen.

Hun skildret hvordan hun startet hver dag med å sakte bevege på tær og ankler, langsomt bøye og strekke knær og hofter, forsiktig knytte og åpne hendene og møysomt bevege håndledd og albuer. Alt dette mens hun hadde blikket festet på plakaten hun hadde hengt opp ved fotenden av sengen – Munchs Skrik.

Det jeg ikke lærte fra lærebøkene

Det var ansiktet og hendene hennes jeg så for meg da jeg senere, i min korte sykepleierkarriere, møtte pasienter med smerter.

Det var fortellingen til denne kvinnen som minnet meg om å gi pasientene tid selv om jeg visste at listen over gjøremål jeg hadde i lomma på uniformen var lang, og jeg kjente at kroppen min fortalte pasientene at jeg hadde dårlig tid, selv om munnen min sa noe annet. Det betyr ikke at det jeg hadde lest i lærebøkene mine ikke var viktig og nødvendig.

For å kunne gi trygg og forsvarlig sykepleie, måtte jeg selvsagt kunne min smertefysiologi og ha kunnskap om ledd, ligamenter, inflammasjoner og ødemer. Jeg måtte kunne administrere smertestillende i korrekte doser og observere effekter og bivirkninger av disse. Men det var ikke i lærebøkene jeg lærte om smerteerfaring.

Erfaring leder til ny erfaring

De tidlige amerikanske pragmatistene var opptatt av erfaring. For John Dewey var ikke erfaring noe man har, men noe man gjør. Erfaring er ikke ettertanke, men noe vi er midt i og som samtidig er fremoverrettet. For erfaring leder til ny erfaring. Kunnskap som skapes gjennom erfaring, er derfor alltid i endring og utvikling. For pragmatistene starter all teori med erfaring, og det er i erfaringen teoriene blir testet, utfordret og endret.

For den radikale pragmatismen Jane Addams innebar dette at vi er forpliktet til å oppsøke erfaringene til mennesker som lever liv som er annerledes enn våre egne.

Addams mente at møter med mennesker som er ulike oss selv ikke bare er nødvendig for at vi skal innse hvor begrensede våre egne teorier, verdier og oppfatninger er, men også for at vi skal lære hva vi kan gjøre for å skape sosial endring.

Vi må bli perplekse

Addams var opptatt av at vi skal oppsøke «perplexities». I Det norske akademis ordbok er «forbløffet», «forvirret» og «rådvill» synonymer for «perpleks». Men det var ikke slik Addams brukte ordet.

Hun knyttet snarere perpleksitet til situasjoner der våre vanlige forståelser og handlingsmønstre blir utfordret, viser seg å være feil eller utilstrekkelige, og vi dermed blir nødt til å tenke på nytt. Perpleksitet er det første steget i utforskings- og læringsprosesser, og dermed en forutsetning for handling og sosial endring.

For å bli perplekse må vi være oppmerksomme. Legen og litteraturviteren Rita Charon skriver at det er gjennom oppmerksomhet den andre blir levende for oss. Jeg tror det er nettopp denne evnen til å skape oppmerksomhet og perpleksitet som er fortellingens superkraft.

Se verden gjennom andres øyne

Når vi forteller og lytter skaper vi et felles rom vi sammen kan utforske og der oppfatningene og teoriene våre stadig blir utfordret og utviklet. Gjennom fortelling blir vi invitert til å se verden gjennom den andres øyne. Det er noe annet enn å be den andre svare på konsise spørsmål for å bekrefte at teoriene våre stemmer.

Pandemien har tydeliggjort at vi må utdanne flere sykepleiere. Jeg håper vi fremover kan snakke mer om hvordan disse sykepleierne skal utdannes. Jeg håper kravet om å levere på kvantitet ikke fører utdanningene bort fra læringsformer der studentene får oppleve perpleksitet gjennom å møte mennesker som lever liv som er radikalt annerledes enn deres egne.

Jeg håper de store, nye kullene med sykepleierstudenter får læringssituasjoner som likner mer på den jeg fikk for et kvart århundre siden enn på en kunnskapslek på fjernsynet.

Les også:

Nye faste spaltister i Sykepleien

Illustrasjon: Sissel Vetter

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

Debatt- og meningsinnlegg fra ulike stemmer er viktig for oss i Sykepleien. Vi setter stor pris på alle innlegg vi får fra sykepleiere og andre.

Når vi nå presenterer ni nye faste spaltister, betyr ikke det at vi ikke ønsker innlegg fra alle dere andre. Snarere tvert imot. Vi ønsker flere innlegg.

De faste spaltistene vil dere kunne lese den første og femtende i hver måned gjennom hele året. Ut over disse datoene vil vi ha debatt- og meningsinnlegg fra alle dere andre, akkurat som før.

Vi er imidlertid stolte av våre nye spaltister og kompetansen og bredden de representerer. Noen av dem kjenner dere godt fra før, enten fra våre spalter eller det offentlige ordskifte.

Andre igjen er kanskje mer ukjente for mange. Det er noe av hensikten. Noe nytt. Noe kjent. Ulik kompetanse og erfaring. Og geografisk spredning. Det representerer våre nye spaltister.

De mektigste helsepolitikerne

Vi har fått med oss landets to fremste helsepolitikere; helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H). Den ene er øverste politiske ansvarlig i Helse-Norge. Den andre representerer det største opposisjonspartiet. Tone Wilhelmsen Trøen er selv sykepleier. De har begge lang fartstid som helsepolitikere og kjenner helsetjenesten og helsepolitikken godt.

De to er antakelig dem med mest politisk makt i Helse-Norge nå. Begge er drevne politikere, kjenner det politiske spillet godt, og de er tydelige stemmer i den offentlige helsedebatten.

Nå blir de også tydelige i våre spalter. Vi håper deres innlegg kan gi våre lesere mer innsikt i helsepolitikken. Ikke minst er det vårt ønske at deres innlegg fører til debatt i våre spalter.

Tett på pasientene

Så er vi stolte over å ha fått med oss mennesker som jobber i direkte pasientkontakt. De er viktige stemmer. Agnes C.W. Giertsen er blant annet helsesykepleier på Helsestasjon for ungdom og studenter i Bergen. Hun har lang erfaring i arbeid med barn og unges psykiske helse.

Det er et område som i disse pandemitider er viktigere enn noen gang. Hennes brede erfaring, tilknytning til Høgskulen på Vestlandet, kombinert med solid utdanning, gir god bakgrunn for egne meninger i våre spalter.

Cathrine Krøger er først og fremst kjent som meritert litteraturkritiker. I voksen alder skiftet hun beite og ble sykepleier. Hun jobber nå som sykepleier på gastromedisin på Oslo universitetssykehus.

Krøger har allerede markert seg som en tydelig og kritisk stemme i helsedebatten. Hun nøler ikke med å «tale Roma midt imot». Nå blir hun en tydelig stemme fra «grasrota» også i Sykepleien.

Spesielt fornøyd er vi med at Tine Marie Mullins blir en av våre spaltister. Hun er sykepleierstudent og en ukjent stemme for de fleste. Med et reflektert og godt skrevet debattinnlegg imponerte hun oss i Sykepleien.

Mullins representerer fremtiden for norsk sykepleie. Vi har tro på de unge og gleder oss til å lese mer fra den unge sykepleierstudenten.

Fag, utdanning og forskning

Utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle sykepleiefaget og for å sikre høy faglig kompetanse blant sykepleiere. Da er det naturlig å finne spaltister som jobber med nettopp dette.

Pia Cecilie Bing-Johnsson leder Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har de en stor bachelorutdanning i sykepleie og en rekke videre- og masterutdanninger for sykepleiere. Hun ønsker å gi studentene sine forskningsbasert utdanning som er tett forbundet med arbeidslivet de skal ut i.

Som sykepleier med mastergrad i helsefremmende arbeid og doktorgrad i sykepleievitenskap, er vi i Sykepleien sikre på at Bing-Johnsson er en god stemme blant våre spaltister.

Det er også Bodil Hansen Blix. Som professor ved UiT Norges arktiske universitet, er hun et tydelig stemme fra nord. Hansen Blix er fagansvarlig for en master i aldring og geriatrisk helsearbeid. Hun mener hennes forskningsfelt hører hjemme i skjæringspunktet mellom kritisk gerontologi, narrativ gerontologi og helsetjenesteforskning.

Hennes særlige interesse er ulikhet i helse og helsetjenester. Når hun i tillegg har et bredt internasjonalt perspektiv og et spesielt blikk på eldre samer, er det ingen tvil om at hun er et godt valg som en av våre spaltister.

Et blikk fra utsiden

Teknologi, innovasjon og ledelse er ikke det vi i Sykepleien skriver mest om. Det bør vi nok gjøre noe med. Og vi begynner med å hente inn en spaltist med en imponerende CV.

Anita Krohn Traaseth er kjent for de fleste. Hun er tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, og var før det den første kvinnelige administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge.

Siden 2019 har hun jobbet som rådgiver for EU-kommisjonen med opprettelsen av «Innovasjon Europa» (EIC) og har ledet regjeringens utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.

I 2018 ble hun rangert som en av topp 50 globale forretningstenkere av Thinkers50 Radar. Hun er rangert blant topp 50 mest inspirerende kvinner i European Tech i 2015 og 2016. I 2012 mottok hun Oda-prisen for beste kvinnelige leder i IT-bransjen i Norge.

Når hun i tillegg har utgitt to bestselgende bøker om liv og ledelse og driver Norges største mentorpodkast «Godt nok for de svina», er det bare å glede seg til å lese henne i våre spalter.

Eneste hane i kurven er komiker og sykepleier Lars Berrum. Etter fire år som sykepleier på akutt psykiatrisk mottak på Ullevål sykehus, ble Berrum komiker på heltid. Nå er han aktuell med showet «Amor Fatigue».

Da pandemien kom, gjorde han et comeback som sykepleier på en «koronavdeling» på Diakonhjemmet Sykehus. I perioder med få covid-innleggelser har han jobbet på medisinsk sengepost og er nå tilknyttet ortopedisk sengepost.

Han har tidligere høstet mye ros for showet «Søster Lars» der han utfolder seg som komiker med historier fra helsevesenet. I den ukentlige podkasten «Berrum & Beyer snakker om greier», bruker han også sin kunnskap fra innsiden av helsetjenesten. Nå skal han bruke faglig innsikt og humor som fast spaltist i Sykepleien.

En anerkjennelse av sykepleiere

Alle vi har spurt, takket ja til å skrive for Sykepleien uten å nøle. Det tolker vi som en anerkjennelse av sykepleiere, som er hovedmålgruppen vår. Og vi tar det som et signal på at Sykepleien er en viktig medieaktør i Helse-Norge. Første kvinne ut blant de faste spaltistene er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Selv om vi er stolte av de nye spaltistene, er vår oppfordring til alle dere som leser Sykepleien enkel: Skriv et innlegg hvis du har noe på hjertet. Del dine erfaringer og synspunkter enten de er gode eller dårlige. 

Innlegg fra sykepleiere som jobber i direkte pasientkontakt, er ofte innlegg som leses av svært mange. 

Slike innlegg vil vi gjerne ha mere av. Det er tross alt møtene mellom den enkelte sykepleier og pasienter og pårørende som virkelig betyr noe.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.