fbpx – Vi satser på fagfolkene Hopp til hovedinnhold

– Vi satser på fagfolkene

KVALITET PÅ TJENESTENE: – Vi vet at tilstrekkelig bemanning, stabil bemanning og kvalifisert bemanning fører til høy kvalitet på tjenestene – og fornøyde pasienter som blir sett, skriver helse- og omsorgsministeren. Animasjon: Sissel Vetter/Foto: Stig M. Weston

– Fagfolkene er den viktigste ressursen vi har i helse- og omsorgstjenesten. Vi må utdanne og rekruttere flere fagfolk og samtidig sørge for at vi beholder de vi har.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

«Gi oss mer enn applaus», har mange sykepleiere sagt under pandemien. Det forstår jeg godt. Takksigelser er fint, men det blir jo aldri tid til å sette seg ned og åpne konfektesken fra den takknemlige pasienten fordi det er altfor travelt og for få kolleger på jobb.

Les også: Nye faste spaltister i Sykepleien

God lønn er viktig for å få flere til å bli sykepleiere og flere sykepleiere til å bli værende i jobben. Noen mener jeg burde gripe inn og heve sykepleierlønna. Det kan jeg ikke. Forhandlinger om lønn må skje mellom partene slik vi har lang tradisjon for i Norge. Men regjeringen og jeg kan og skal gjøre mye annet som bidrar til å utdanne, rekruttere og beholde flere fagfolk i helsetjenesten.

Arbeidet er i gang

Det er vårt ansvar å sørge for at sektoren er finansiert på en sånn måte at partene kan forhandle om et lønnsoppgjør som bidrar til bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Regjeringen skal sørge for en kommuneøkonomi og en sykehusøkonomi som gjør det mulig med økt grunnbemanning.

Det arbeidet er vi i gang med. I statsbudsjettet økte vi basisfinansieringen med 700 millioner kroner. Og nylig la vi frem en tiltakspakke på hele 9,5 milliarder til pandemihåndtering, hvor 1,5 milliarder kroner går til å ytterligere styrke sykehusøkonomien. Det skal bidra til at helsetjenesten er godt rustet til å møte vinteren og den økte smitten med beredskapen som trengs.

Vi gjør mye og skal gjøre mer – både på kort og lang sikt.

Avlaste sykepleiere

På kort sikt er vi opptatt av å avlaste sykepleiere og andre som står i førstelinja – på sykehusene og ute i kommunene:

For ett år siden fikk helseregionene i oppdrag å utdanne minst 100 nye intensivsykepleiere. Hele 131 nye intensivsykepleiere er nå i gang med utdanningen og har praksis på sykehusene. Helse Sør-Øst, som fra før har totalt 160 intensivsykepleiere, har nå 68 nye under spesialisering.

For å hjelpe kommuner som strever med å gjennomføre vaksineringen la vi før jul til rette for at de kunne få støtte fra både Forsvaret, apotekene og studenter. I tillegg til at vi forlenget ordningen for pensjonerte fagfolk som også gjør en viktig jobb i å avlaste de som har stått lenge på vakt.

Utdanne flere sykepleiere

På litt lengre sikt sørger vi for at det utdannes flere sykepleiere:

I midten av desember varslet vi 500 nye studieplasser for sykepleiere som skal fordeles over hele landet. Vi har også satt av flere millioner til 230 nye utdanningsstillinger som skal sørge for at vi får flere spesialsykepleiere – også på intensiven. Jeg oppfordrer også institusjonene, så langt det er mulig, å prioritere videreutdanning for jordmødre, helsesykepleiere og ABIOK-sykepleiere.

På lang sikt planlegger vi hva vi trenger av fagfolk – og hvor vi trenger dem:

Like før jul satte vi ned helsepersonellkommisjonen som skal se på behovene for flere fagfolk og kompetanse frem mot 2040.

Må planlegge

Vi blir færre yrkesaktive og flere eldre i årene som kommer. For å beholde en sterk og god helsetjeneste i kommunene og på sykehusene må vi planlegge hvordan og hvor vi skal bruke kreftene på en god måte. Kommisjonen har fått i oppdrag å lage analysene, se mulighetene og peke ut retningen.


Jeg har blant annet bedt kommisjonen se på hvordan ulike helseprofesjoner virker sammen og om vi bør bringe flere profesjoner inn i helsetjenesten. En større bredde kan avlaste den spisse enden, og bedre oppgaveglidning kan avlaste dem som har mest.

Vi trenger kompetanse og utdanninger som møter behovene i tjenesten, fanger opp den medisinske og teknologiske utviklingen, og legger til rette for nye arbeidsformer og nye samarbeidsformer.

Vil lytte til fagfolk

I kommisjonen sitter representanter fra arbeidstakere og arbeidsgivere, helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene. Vi vil lytte til dem som har skoene på.

Kommisjonen skal se langt frem i tid. På kort sikt vet vi ganske mye om hva som skal til. Vi vet at vi trenger flere heltidsstillinger, flere faste stillinger og flere muligheter for kompetanseheving. Vi vet at fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten må få tid og rom til å gjøre jobben.

Tillitsreformen vi skal legge frem handler om nettopp det her. Det er kommunalministeren som har hovedansvaret for reformen, men målet om mer tillitsbasert styring vil prege alt arbeidet vårt med å styrke helse- og omsorgstjenesten.

Viktig for pasientene

Det vi skal gjøre, er ikke bare viktig for å rekruttere og beholde fagfolk. Det er også viktig for pasientene. Vi vet at mangelfull bemanning, ustabil bemanning og ukvalifisert bemanning fører til dårligere kvalitet på tjenestene. 

Vi vet at tilstrekkelig bemanning, stabil bemanning og kvalifisert bemanning fører til høy kvalitet på tjenestene – og fornøyde pasienter som blir sett.

Forhåpentligvis fører våre prioriteringer og mål til at det blir mulig å sette seg ned og åpne konfektesken fra den takknemlige pasienten, fordi det er tid til å ta en pause og fordi det er nok folk på jobb til å avlaste.

Les også:

Nye faste spaltister i Sykepleien

Illustrasjon: Sissel Vetter

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

Debatt- og meningsinnlegg fra ulike stemmer er viktig for oss i Sykepleien. Vi setter stor pris på alle innlegg vi får fra sykepleiere og andre.

Når vi nå presenterer ni nye faste spaltister, betyr ikke det at vi ikke ønsker innlegg fra alle dere andre. Snarere tvert imot. Vi ønsker flere innlegg.

De faste spaltistene vil dere kunne lese den første og femtende i hver måned gjennom hele året. Ut over disse datoene vil vi ha debatt- og meningsinnlegg fra alle dere andre, akkurat som før.

Vi er imidlertid stolte av våre nye spaltister og kompetansen og bredden de representerer. Noen av dem kjenner dere godt fra før, enten fra våre spalter eller det offentlige ordskifte.

Andre igjen er kanskje mer ukjente for mange. Det er noe av hensikten. Noe nytt. Noe kjent. Ulik kompetanse og erfaring. Og geografisk spredning. Det representerer våre nye spaltister.

De mektigste helsepolitikerne

Vi har fått med oss landets to fremste helsepolitikere; helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H). Den ene er øverste politiske ansvarlig i Helse-Norge. Den andre representerer det største opposisjonspartiet. Tone Wilhelmsen Trøen er selv sykepleier. De har begge lang fartstid som helsepolitikere og kjenner helsetjenesten og helsepolitikken godt.

De to er antakelig dem med mest politisk makt i Helse-Norge nå. Begge er drevne politikere, kjenner det politiske spillet godt, og de er tydelige stemmer i den offentlige helsedebatten.

Nå blir de også tydelige i våre spalter. Vi håper deres innlegg kan gi våre lesere mer innsikt i helsepolitikken. Ikke minst er det vårt ønske at deres innlegg fører til debatt i våre spalter.

Tett på pasientene

Så er vi stolte over å ha fått med oss mennesker som jobber i direkte pasientkontakt. De er viktige stemmer. Agnes C.W. Giertsen er blant annet helsesykepleier på Helsestasjon for ungdom og studenter i Bergen. Hun har lang erfaring i arbeid med barn og unges psykiske helse.

Det er et område som i disse pandemitider er viktigere enn noen gang. Hennes brede erfaring, tilknytning til Høgskulen på Vestlandet, kombinert med solid utdanning, gir god bakgrunn for egne meninger i våre spalter.

Cathrine Krøger er først og fremst kjent som meritert litteraturkritiker. I voksen alder skiftet hun beite og ble sykepleier. Hun jobber nå som sykepleier på gastromedisin på Oslo universitetssykehus.

Krøger har allerede markert seg som en tydelig og kritisk stemme i helsedebatten. Hun nøler ikke med å «tale Roma midt imot». Nå blir hun en tydelig stemme fra «grasrota» også i Sykepleien.

Spesielt fornøyd er vi med at Tine Marie Mullins blir en av våre spaltister. Hun er sykepleierstudent og en ukjent stemme for de fleste. Med et reflektert og godt skrevet debattinnlegg imponerte hun oss i Sykepleien.

Mullins representerer fremtiden for norsk sykepleie. Vi har tro på de unge og gleder oss til å lese mer fra den unge sykepleierstudenten.

Fag, utdanning og forskning

Utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle sykepleiefaget og for å sikre høy faglig kompetanse blant sykepleiere. Da er det naturlig å finne spaltister som jobber med nettopp dette.

Pia Cecilie Bing-Johnsson leder Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har de en stor bachelorutdanning i sykepleie og en rekke videre- og masterutdanninger for sykepleiere. Hun ønsker å gi studentene sine forskningsbasert utdanning som er tett forbundet med arbeidslivet de skal ut i.

Som sykepleier med mastergrad i helsefremmende arbeid og doktorgrad i sykepleievitenskap, er vi i Sykepleien sikre på at Bing-Johnsson er en god stemme blant våre spaltister.

Det er også Bodil Hansen Blix. Som professor ved UiT Norges arktiske universitet, er hun et tydelig stemme fra nord. Hansen Blix er fagansvarlig for en master i aldring og geriatrisk helsearbeid. Hun mener hennes forskningsfelt hører hjemme i skjæringspunktet mellom kritisk gerontologi, narrativ gerontologi og helsetjenesteforskning.

Hennes særlige interesse er ulikhet i helse og helsetjenester. Når hun i tillegg har et bredt internasjonalt perspektiv og et spesielt blikk på eldre samer, er det ingen tvil om at hun er et godt valg som en av våre spaltister.

Et blikk fra utsiden

Teknologi, innovasjon og ledelse er ikke det vi i Sykepleien skriver mest om. Det bør vi nok gjøre noe med. Og vi begynner med å hente inn en spaltist med en imponerende CV.

Anita Krohn Traaseth er kjent for de fleste. Hun er tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, og var før det den første kvinnelige administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge.

Siden 2019 har hun jobbet som rådgiver for EU-kommisjonen med opprettelsen av «Innovasjon Europa» (EIC) og har ledet regjeringens utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.

I 2018 ble hun rangert som en av topp 50 globale forretningstenkere av Thinkers50 Radar. Hun er rangert blant topp 50 mest inspirerende kvinner i European Tech i 2015 og 2016. I 2012 mottok hun Oda-prisen for beste kvinnelige leder i IT-bransjen i Norge.

Når hun i tillegg har utgitt to bestselgende bøker om liv og ledelse og driver Norges største mentorpodkast «Godt nok for de svina», er det bare å glede seg til å lese henne i våre spalter.

Eneste hane i kurven er komiker og sykepleier Lars Berrum. Etter fire år som sykepleier på akutt psykiatrisk mottak på Ullevål sykehus, ble Berrum komiker på heltid. Nå er han aktuell med showet «Amor Fatigue».

Da pandemien kom, gjorde han et comeback som sykepleier på en «koronavdeling» på Diakonhjemmet Sykehus. I perioder med få covid-innleggelser har han jobbet på medisinsk sengepost og er nå tilknyttet ortopedisk sengepost.

Han har tidligere høstet mye ros for showet «Søster Lars» der han utfolder seg som komiker med historier fra helsevesenet. I den ukentlige podkasten «Berrum & Beyer snakker om greier», bruker han også sin kunnskap fra innsiden av helsetjenesten. Nå skal han bruke faglig innsikt og humor som fast spaltist i Sykepleien.

En anerkjennelse av sykepleiere

Alle vi har spurt, takket ja til å skrive for Sykepleien uten å nøle. Det tolker vi som en anerkjennelse av sykepleiere, som er hovedmålgruppen vår. Og vi tar det som et signal på at Sykepleien er en viktig medieaktør i Helse-Norge. Første kvinne ut blant de faste spaltistene er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Selv om vi er stolte av de nye spaltistene, er vår oppfordring til alle dere som leser Sykepleien enkel: Skriv et innlegg hvis du har noe på hjertet. Del dine erfaringer og synspunkter enten de er gode eller dårlige. 

Innlegg fra sykepleiere som jobber i direkte pasientkontakt, er ofte innlegg som leses av svært mange. 

Slike innlegg vil vi gjerne ha mere av. Det er tross alt møtene mellom den enkelte sykepleier og pasienter og pårørende som virkelig betyr noe.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.