– Vi satser på fagfolkene

«Gi oss mer enn applaus», har mange sykepleiere sagt under pandemien. Det forstår jeg godt. Takksigelser er fint, men det blir jo aldri tid til å sette seg ned og åpne konfektesken fra den takknemlige pasienten fordi det er altfor travelt og for få kolleger på jobb.

Les også:Nye faste spaltister i Sykepleien

God lønn er viktig for å få flere til å bli sykepleiere og flere sykepleiere til å bli værende i jobben. Noen mener jeg burde gripe inn og heve sykepleierlønna. Det kan jeg ikke. Forhandlinger om lønn må skje mellom partene slik vi har lang tradisjon for i Norge. Men regjeringen og jeg kan og skal gjøre mye annet som bidrar til å utdanne, rekruttere og beholde flere fagfolk i helsetjenesten.

Arbeidet er i gang

Det er vårt ansvar å sørge for at sektoren er finansiert på en sånn måte at partene kan forhandle om et lønnsoppgjør som bidrar til bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Regjeringen skal sørge for en kommuneøkonomi og en sykehusøkonomi som gjør det mulig med økt grunnbemanning.

Det arbeidet er vi i gang med. I statsbudsjettet økte vi basisfinansieringen med 700 millioner kroner. Og nylig la vi frem en tiltakspakke på hele 9,5 milliarder til pandemihåndtering, hvor 1,5 milliarder kroner går til å ytterligere styrke sykehusøkonomien. Det skal bidra til at helsetjenesten er godt rustet til å møte vinteren og den økte smitten med beredskapen som trengs.

Vi gjør mye og skal gjøre mer – både på kort og lang sikt.

Avlaste sykepleiere

På kort sikt er vi opptatt av å avlaste sykepleiere og andre som står i førstelinja – på sykehusene og ute i kommunene:

For ett år siden fikk helseregionene i oppdrag å utdanne minst 100 nye intensivsykepleiere. Hele 131 nye intensivsykepleiere er nå i gang med utdanningen og har praksis på sykehusene. Helse Sør-Øst, som fra før har totalt 160 intensivsykepleiere, har nå 68 nye under spesialisering.

For å hjelpe kommuner som strever med å gjennomføre vaksineringen la vi før jul til rette for at de kunne få støtte fra både Forsvaret, apotekene og studenter. I tillegg til at vi forlenget ordningen for pensjonerte fagfolk som også gjør en viktig jobb i å avlaste de som har stått lenge på vakt.

Utdanne flere sykepleiere

På litt lengre sikt sørger vi for at det utdannes flere sykepleiere:

I midten av desember varslet vi 500 nye studieplasser for sykepleiere som skal fordeles over hele landet. Vi har også satt av flere millioner til 230 nye utdanningsstillinger som skal sørge for at vi får flere spesialsykepleiere – også på intensiven. Jeg oppfordrer også institusjonene, så langt det er mulig, å prioritere videreutdanning for jordmødre, helsesykepleiere og ABIOK-sykepleiere.

På lang sikt planlegger vi hva vi trenger av fagfolk – og hvor vi trenger dem:

Like før jul satte vi ned helsepersonellkommisjonen som skal se på behovene for flere fagfolk og kompetanse frem mot 2040.

Må planlegge

Vi blir færre yrkesaktive og flere eldre i årene som kommer. For å beholde en sterk og god helsetjeneste i kommunene og på sykehusene må vi planlegge hvordan og hvor vi skal bruke kreftene på en god måte. Kommisjonen har fått i oppdrag å lage analysene, se mulighetene og peke ut retningen.

Jeg har blant annet bedt kommisjonen se på hvordan ulike helseprofesjoner virker sammen og om vi bør bringe flere profesjoner inn i helsetjenesten. En større bredde kan avlaste den spisse enden, og bedre oppgaveglidning kan avlaste dem som har mest.

Vi trenger kompetanse og utdanninger som møter behovene i tjenesten, fanger opp den medisinske og teknologiske utviklingen, og legger til rette for nye arbeidsformer og nye samarbeidsformer.

Vil lytte til fagfolk

I kommisjonen sitter representanter fra arbeidstakere og arbeidsgivere, helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene. Vi vil lytte til dem som har skoene på.

Kommisjonen skal se langt frem i tid. På kort sikt vet vi ganske mye om hva som skal til. Vi vet at vi trenger flere heltidsstillinger, flere faste stillinger og flere muligheter for kompetanseheving. Vi vet at fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten må få tid og rom til å gjøre jobben.

Tillitsreformen vi skal legge frem handler om nettopp det her. Det er kommunalministeren som har hovedansvaret for reformen, men målet om mer tillitsbasert styring vil prege alt arbeidet vårt med å styrke helse- og omsorgstjenesten.

Viktig for pasientene

Det vi skal gjøre, er ikke bare viktig for å rekruttere og beholde fagfolk. Det er også viktig for pasientene. Vi vet at mangelfull bemanning, ustabil bemanning og ukvalifisert bemanning fører til dårligere kvalitet på tjenestene. 

Vi vet at tilstrekkelig bemanning, stabil bemanning og kvalifisert bemanning fører til høy kvalitet på tjenestene – og fornøyde pasienter som blir sett.

Forhåpentligvis fører våre prioriteringer og mål til at det blir mulig å sette seg ned og åpne konfektesken fra den takknemlige pasienten, fordi det er tid til å ta en pause og fordi det er nok folk på jobb til å avlaste.