– Hvem skal utdanne morgendagens sykepleiere?

Regjeringen ved helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har vært raskt ute med å vise at de tar helsepersonellkrisa på alvor.

De to ministrene har tildelt 300 nye studieplasser til sykepleierutdanning. Dette er helt avgjørende for at universitet og høyskoler skal få muligheten til å utdanne flere sykepleiere og sykepleiere med master- og spesialistutdanning.

Studieplasser er hovedfinansieringskilden til utdanningsvirksomhet, og jeg tror mange ledere i helsefaglig utdanning er glade for den politiske viljen til å satse på helse- og sosialfaglige utdanninger som vi ser nå.

For lite oppmerksomhet

Det er imidlertid en del som gjenstår for å sikre at vi utdanner tilstrekkelig med sykepleiere til helsetjenestene fremover.

Instituttleder ved Universitetet i Sørøst-Norge, Nina E. Blegen, peker på dette i sin kronikk i Aftenposten 19. desember 2021. 

Hun viser der til tre flaskehalser som kan gjøre det vanskelig:

• regelverk,
• praksisplasser og
• sykepleielærere.

Jeg ønsker her å rette søkelyset mot den verdifulle sykepleielæreren fordi jeg er bekymret for manglende ettervekst av denne yrkesgruppen.

Sykepleielæreren er verdifull

Hvem er så sykepleielæreren? Vi har alle minner fra vår egen sykepleierutdanning og en eller flere lærere som gjorde inntrykk på oss. Fra min utdanning husker jeg kullansvarlig Ingunn som var så god på å sy de ulike fagene sammen og skape et sammenhengende studieløp.

Jeg husker «Ing» som lærte oss prosedyrer i «labben» og var overbærende med våre første famlende forsøk på injeksjonsteknikk og full kroppsvask i seng. Ikke minst fikk jeg et nært forhold til en av mine praksislærere, Anbjørg, som fulgte meg i en praksisperiode da jeg trengte det spesielt.

Selv om jeg nå vet at et utdanningsløp i stor grad avhenger av studentens egeninnsats og evne til å lære og utvikle seg, så var disse sykepleielærerne svært viktige for min dannelse som sykepleier. Jeg tror mange vil være enige med meg i at sykepleielæreren er verdifull.

Vi trenger forskningskompetanse

I dag er stillingstittelen egentlig ikke sykepleielærer. Vi har universitets-/høyskolelærer, -lektor, førsteamanuensis, førstelektor, professor og dosent. Slike titler kan være forvirrende for dem som ikke jobber på universitet eller høgskole, men de viser hvor høy utdanning vi har og hvilken kompetanse vi har utviklet.

Medarbeidere med alle disse stillingstitlene jobber i dag sammen i de ulike sykepleierutdanningene. Vi trenger alle sammen for å kunne tilby utdanning som er:

• godt forankret i praksis i helsetjenestene,
• bygd på solid kunnskap om å lære bort faget og, ikke minst,
• er forskningsbasert.

Det er et lovfestet krav for å drive høyere utdanning at en viss andel av sykepleielærerne har forskningskompetanse. Det betyr at vi trenger sykepleiere som tar masterutdanning for så å ta en doktorgrad innen sykepleievitenskap. Og her er min bekymring: det er for få sykepleiere som tar doktorgrad og som står klare til å ta over når en stor andel av dagens sykepleielærere går inn i pensjonistenes rekker.

Det tar tid å bygge kompetanse

Tall fra medlemsregisteret viser at NSF har 1361 medlemmer som jobber ved universitet og høyskoler. Av disse vil 33 prosent gå av med pensjon innen 0–6 år, mens 62 prosent vil gå av med pensjon om sju år og fremover.

Det er med andre ord et stort behov for sykepleiere som ønsker å jobbe i utdanningene i tillegg til det store behovet for sykepleiere i helsetjenestene. Selv om ikke alle sykepleielærere må ha doktorgrad eller forskningskompetanse i form av et førstelektorløp, så er den store avgangen bekymringsfull når vi vet at slik kompetanse tar mange år å bygge opp; minimum tre år etter mastergrad, men ofte lenger enn det.

Utdanningsinstitusjonene er avhengig av å få rask tilgang til sykepleiere som ønsker å bygge en karriere i sykepleierutdanningene for at Norge skal klare å utdanne nok sykepleiere for fremtiden.

Konkurranse om arbeidskraft

Det kan være en utfordring at det ikke lenger er noe særlige lønnsfordeler for en sykepleier med mastergrad å velge å jobbe i høyere utdanning.

Det er mulig å se for seg at helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene kan komme til å konkurrere om arbeidskraft. Det er en situasjon vi må forebygge og motvirke ved at vi sammen løser utfordringen med å få nok sykepleielærere.

Hvis vi får til et tett samarbeid mellom helsetjenestene som uttrykker sine kompetansebehov, utdanningsinstitusjonene som målbærer krav for å opprettholde gode utdanninger og myndigheter som legger til rette for god dimensjonering av arbeidskraft, så kan vi få det til.

Vi må få til å utdanne nok sykepleiere, men da trenger vi også nok sykepleielærere.