fbpx – Hvem skal utdanne morgendagens sykepleiere? Hopp til hovedinnhold

– Hvem skal utdanne morgendagens sykepleiere?

BEKYMRET: – Jeg ønsker her å rette søkelyset mot den verdifulle sykepleielæreren fordi jeg er bekymret for manglende ettervekst av denne yrkesgruppen. Animasjon: Sissel Vetter / Foto: Stig M. Weston

– Vi står ikke bare overfor en akutt mangel på sykepleiere. Vi vil også mangle underviserne som skal utdanne dem. I løpet av syv år vil over 30 prosent av dagens sykepleielærere ha gått av med pensjon.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Regjeringen ved helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har vært raskt ute med å vise at de tar helsepersonellkrisa på alvor.

De to ministrene har tildelt 300 nye studieplasser til sykepleierutdanning. Dette er helt avgjørende for at universitet og høyskoler skal få muligheten til å utdanne flere sykepleiere og sykepleiere med master- og spesialistutdanning.

Studieplasser er hovedfinansieringskilden til utdanningsvirksomhet, og jeg tror mange ledere i helsefaglig utdanning er glade for den politiske viljen til å satse på helse- og sosialfaglige utdanninger som vi ser nå.

For lite oppmerksomhet

Det er imidlertid en del som gjenstår for å sikre at vi utdanner tilstrekkelig med sykepleiere til helsetjenestene fremover.

Instituttleder ved Universitetet i Sørøst-Norge, Nina E. Blegen, peker på dette i sin kronikk i Aftenposten 19. desember 2021

Hun viser der til tre flaskehalser som kan gjøre det vanskelig:

  • regelverk,
  • praksisplasser og
  • sykepleielærere.

Jeg ønsker her å rette søkelyset mot den verdifulle sykepleielæreren fordi jeg er bekymret for manglende ettervekst av denne yrkesgruppen.

Sykepleielæreren er verdifull

Hvem er så sykepleielæreren? Vi har alle minner fra vår egen sykepleierutdanning og en eller flere lærere som gjorde inntrykk på oss. Fra min utdanning husker jeg kullansvarlig Ingunn som var så god på å sy de ulike fagene sammen og skape et sammenhengende studieløp.

Jeg husker «Ing» som lærte oss prosedyrer i «labben» og var overbærende med våre første famlende forsøk på injeksjonsteknikk og full kroppsvask i seng. Ikke minst fikk jeg et nært forhold til en av mine praksislærere, Anbjørg, som fulgte meg i en praksisperiode da jeg trengte det spesielt.

Selv om jeg nå vet at et utdanningsløp i stor grad avhenger av studentens egeninnsats og evne til å lære og utvikle seg, så var disse sykepleielærerne svært viktige for min dannelse som sykepleier. Jeg tror mange vil være enige med meg i at sykepleielæreren er verdifull.

Vi trenger forskningskompetanse

I dag er stillingstittelen egentlig ikke sykepleielærer. Vi har universitets-/høyskolelærer, -lektor, førsteamanuensis, førstelektor, professor og dosent. Slike titler kan være forvirrende for dem som ikke jobber på universitet eller høgskole, men de viser hvor høy utdanning vi har og hvilken kompetanse vi har utviklet.

Medarbeidere med alle disse stillingstitlene jobber i dag sammen i de ulike sykepleierutdanningene. Vi trenger alle sammen for å kunne tilby utdanning som er:

  • godt forankret i praksis i helsetjenestene,
  • bygd på solid kunnskap om å lære bort faget og, ikke minst,
  • er forskningsbasert.

Det er et lovfestet krav for å drive høyere utdanning at en viss andel av sykepleielærerne har forskningskompetanse. Det betyr at vi trenger sykepleiere som tar masterutdanning for så å ta en doktorgrad innen sykepleievitenskap. Og her er min bekymring: det er for få sykepleiere som tar doktorgrad og som står klare til å ta over når en stor andel av dagens sykepleielærere går inn i pensjonistenes rekker.

Det tar tid å bygge kompetanse

Tall fra medlemsregisteret viser at NSF har 1361 medlemmer som jobber ved universitet og høyskoler. Av disse vil 33 prosent gå av med pensjon innen 0–6 år, mens 62 prosent vil gå av med pensjon om sju år og fremover.

Det er med andre ord et stort behov for sykepleiere som ønsker å jobbe i utdanningene i tillegg til det store behovet for sykepleiere i helsetjenestene. Selv om ikke alle sykepleielærere må ha doktorgrad eller forskningskompetanse i form av et førstelektorløp, så er den store avgangen bekymringsfull når vi vet at slik kompetanse tar mange år å bygge opp; minimum tre år etter mastergrad, men ofte lenger enn det.

Utdanningsinstitusjonene er avhengig av å få rask tilgang til sykepleiere som ønsker å bygge en karriere i sykepleierutdanningene for at Norge skal klare å utdanne nok sykepleiere for fremtiden.

Konkurranse om arbeidskraft

Det kan være en utfordring at det ikke lenger er noe særlige lønnsfordeler for en sykepleier med mastergrad å velge å jobbe i høyere utdanning.

Det er mulig å se for seg at helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene kan komme til å konkurrere om arbeidskraft. Det er en situasjon vi må forebygge og motvirke ved at vi sammen løser utfordringen med å få nok sykepleielærere.

Hvis vi får til et tett samarbeid mellom helsetjenestene som uttrykker sine kompetansebehov, utdanningsinstitusjonene som målbærer krav for å opprettholde gode utdanninger og myndigheter som legger til rette for god dimensjonering av arbeidskraft, så kan vi få det til.

Vi må få til å utdanne nok sykepleiere, men da trenger vi også nok sykepleielærere.

Les også:

Nye faste spaltister i Sykepleien

Illustrasjon: Sissel Vetter

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

Debatt- og meningsinnlegg fra ulike stemmer er viktig for oss i Sykepleien. Vi setter stor pris på alle innlegg vi får fra sykepleiere og andre.

Når vi nå presenterer ni nye faste spaltister, betyr ikke det at vi ikke ønsker innlegg fra alle dere andre. Snarere tvert imot. Vi ønsker flere innlegg.

De faste spaltistene vil dere kunne lese den første og femtende i hver måned gjennom hele året. Ut over disse datoene vil vi ha debatt- og meningsinnlegg fra alle dere andre, akkurat som før.

Vi er imidlertid stolte av våre nye spaltister og kompetansen og bredden de representerer. Noen av dem kjenner dere godt fra før, enten fra våre spalter eller det offentlige ordskifte.

Andre igjen er kanskje mer ukjente for mange. Det er noe av hensikten. Noe nytt. Noe kjent. Ulik kompetanse og erfaring. Og geografisk spredning. Det representerer våre nye spaltister.

De mektigste helsepolitikerne

Vi har fått med oss landets to fremste helsepolitikere; helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H). Den ene er øverste politiske ansvarlig i Helse-Norge. Den andre representerer det største opposisjonspartiet. Tone Wilhelmsen Trøen er selv sykepleier. De har begge lang fartstid som helsepolitikere og kjenner helsetjenesten og helsepolitikken godt.

De to er antakelig dem med mest politisk makt i Helse-Norge nå. Begge er drevne politikere, kjenner det politiske spillet godt, og de er tydelige stemmer i den offentlige helsedebatten.

Nå blir de også tydelige i våre spalter. Vi håper deres innlegg kan gi våre lesere mer innsikt i helsepolitikken. Ikke minst er det vårt ønske at deres innlegg fører til debatt i våre spalter.

Tett på pasientene

Så er vi stolte over å ha fått med oss mennesker som jobber i direkte pasientkontakt. De er viktige stemmer. Agnes C.W. Giertsen er blant annet helsesykepleier på Helsestasjon for ungdom og studenter i Bergen. Hun har lang erfaring i arbeid med barn og unges psykiske helse.

Det er et område som i disse pandemitider er viktigere enn noen gang. Hennes brede erfaring, tilknytning til Høgskulen på Vestlandet, kombinert med solid utdanning, gir god bakgrunn for egne meninger i våre spalter.

Cathrine Krøger er først og fremst kjent som meritert litteraturkritiker. I voksen alder skiftet hun beite og ble sykepleier. Hun jobber nå som sykepleier på gastromedisin på Oslo universitetssykehus.

Krøger har allerede markert seg som en tydelig og kritisk stemme i helsedebatten. Hun nøler ikke med å «tale Roma midt imot». Nå blir hun en tydelig stemme fra «grasrota» også i Sykepleien.

Spesielt fornøyd er vi med at Tine Marie Mullins blir en av våre spaltister. Hun er sykepleierstudent og en ukjent stemme for de fleste. Med et reflektert og godt skrevet debattinnlegg imponerte hun oss i Sykepleien.

Mullins representerer fremtiden for norsk sykepleie. Vi har tro på de unge og gleder oss til å lese mer fra den unge sykepleierstudenten.

Fag, utdanning og forskning

Utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle sykepleiefaget og for å sikre høy faglig kompetanse blant sykepleiere. Da er det naturlig å finne spaltister som jobber med nettopp dette.

Pia Cecilie Bing-Johnsson leder Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har de en stor bachelorutdanning i sykepleie og en rekke videre- og masterutdanninger for sykepleiere. Hun ønsker å gi studentene sine forskningsbasert utdanning som er tett forbundet med arbeidslivet de skal ut i.

Som sykepleier med mastergrad i helsefremmende arbeid og doktorgrad i sykepleievitenskap, er vi i Sykepleien sikre på at Bing-Johnsson er en god stemme blant våre spaltister.

Det er også Bodil Hansen Blix. Som professor ved UiT Norges arktiske universitet, er hun et tydelig stemme fra nord. Hansen Blix er fagansvarlig for en master i aldring og geriatrisk helsearbeid. Hun mener hennes forskningsfelt hører hjemme i skjæringspunktet mellom kritisk gerontologi, narrativ gerontologi og helsetjenesteforskning.

Hennes særlige interesse er ulikhet i helse og helsetjenester. Når hun i tillegg har et bredt internasjonalt perspektiv og et spesielt blikk på eldre samer, er det ingen tvil om at hun er et godt valg som en av våre spaltister.

Et blikk fra utsiden

Teknologi, innovasjon og ledelse er ikke det vi i Sykepleien skriver mest om. Det bør vi nok gjøre noe med. Og vi begynner med å hente inn en spaltist med en imponerende CV.

Anita Krohn Traaseth er kjent for de fleste. Hun er tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, og var før det den første kvinnelige administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge.

Siden 2019 har hun jobbet som rådgiver for EU-kommisjonen med opprettelsen av «Innovasjon Europa» (EIC) og har ledet regjeringens utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.

I 2018 ble hun rangert som en av topp 50 globale forretningstenkere av Thinkers50 Radar. Hun er rangert blant topp 50 mest inspirerende kvinner i European Tech i 2015 og 2016. I 2012 mottok hun Oda-prisen for beste kvinnelige leder i IT-bransjen i Norge.

Når hun i tillegg har utgitt to bestselgende bøker om liv og ledelse og driver Norges største mentorpodkast «Godt nok for de svina», er det bare å glede seg til å lese henne i våre spalter.

Eneste hane i kurven er komiker og sykepleier Lars Berrum. Etter fire år som sykepleier på akutt psykiatrisk mottak på Ullevål sykehus, ble Berrum komiker på heltid. Nå er han aktuell med showet «Amor Fatigue».

Da pandemien kom, gjorde han et comeback som sykepleier på en «koronavdeling» på Diakonhjemmet Sykehus. I perioder med få covid-innleggelser har han jobbet på medisinsk sengepost og er nå tilknyttet ortopedisk sengepost.

Han har tidligere høstet mye ros for showet «Søster Lars» der han utfolder seg som komiker med historier fra helsevesenet. I den ukentlige podkasten «Berrum & Beyer snakker om greier», bruker han også sin kunnskap fra innsiden av helsetjenesten. Nå skal han bruke faglig innsikt og humor som fast spaltist i Sykepleien.

En anerkjennelse av sykepleiere

Alle vi har spurt, takket ja til å skrive for Sykepleien uten å nøle. Det tolker vi som en anerkjennelse av sykepleiere, som er hovedmålgruppen vår. Og vi tar det som et signal på at Sykepleien er en viktig medieaktør i Helse-Norge. Første kvinne ut blant de faste spaltistene er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Selv om vi er stolte av de nye spaltistene, er vår oppfordring til alle dere som leser Sykepleien enkel: Skriv et innlegg hvis du har noe på hjertet. Del dine erfaringer og synspunkter enten de er gode eller dårlige. 

Innlegg fra sykepleiere som jobber i direkte pasientkontakt, er ofte innlegg som leses av svært mange. 

Slike innlegg vil vi gjerne ha mere av. Det er tross alt møtene mellom den enkelte sykepleier og pasienter og pårørende som virkelig betyr noe.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.