fbpx Kraftig nedgang i akutt hjerteinfarkt og hjerneslag Hopp til hovedinnhold

Kraftig nedgang i akutt hjerteinfarkt og hjerneslag

Mann med hjerte i hånden
Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Endringer i kosthold og røykevaner får noe av æren for at stadig færre behandles for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag her i landet.

Siden 2012 er andelen av befolkningen som behandles for akutt hjerteinfarkt og akutt hjerneslag, redusert med henholdsvis 24 og 13 prosent. Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.

I konkrete tall fikk rundt 2000 færre personer akutt hjerteinfarkt og 300 færre akutt hjerneslag i 2018, sammenliknet med 2012.

Flest dør av kreft

– Gunstige endringer i risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, kosthold og røyking har sannsynligvis hatt stor betydning for nedgangen.

Slik kommenterer overlege Rune Kvåle i Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet utviklingen via en pressemelding.

I 2017 passert kreft for første gang hjerte- og karsykdommer som den aller vanligste dødsårsaken i Norge, ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret.

Flere får atrieflimmer og hjertesvikt

Tallene fra Hjerte- og karregisteret omfatter blant annet også atrieflimmer og hjertesvikt. Her ser man derimot ingen nedgang.

Antallet som har fått behandling for disse tilstandene, har tvert imot økt, og over 6000 flere pasienter med atrieflimmer og over 3000 flere pasienter med hjertesvikt ble behandlet i 2018 i forhold til i 2012.

Utviklingen i befolkningssammensetningen gjør at andelen per 100 000 derimot har vært relativt stabil i denne perioden.

Totalt ble 341 981 personer registrert med en hjerte- og karlidelse i forbindelse med en innleggelse eller en poliklinisk konsultasjon i 2018.

Menn mest utsatt

Statistikken viser at det er relativt store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder hjerte- og karsykdommer.

Mens for eksempel 2,6 menn per 1000 innbyggere ble lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt i fjor, var det tilsvarende tallet for kvinner kun 1,1.

Om tallene brytes ned til fylkesnivå, ser man at Akershus, Oslo, Aust- og Vest-Agder ligger under landsgjennomsnittet, mens Østfold, Hedmark, Buskerud, Telemark, Nordland og Finnmark ligger over.

Les også:

Vi bruker stadig mindre angst- og sovemedisiner

Eldre mann sovende i ekteseng.
PILLEFRI SØVN: I senere år har det vært rettet økt oppmerksomhet mot bruken av vanedannende medisiner som benzodiazepiner og z-hypnotika. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Salget av legemidler i Norge økte med 3,1 prosent i fjor, men for visse vanedannende medikamenter peker pilene den andre veien.

Benzodiazepiner og z-hypnotika er to grupper legemidler som er mye brukt for å dempe angst og avhjelpe søvnproblemer. I perioden 2009 til 2018 har omsetningen av slike medisiner gått ned med 29 prosent her i landet, og nedgangen er aller størst for benzodiazepiner, der salget er nærmere halvert.

I samme periode har omsetningen målt i definerte døgndoser (se faktaboks) blitt triplet for det naturlige hormonet melatonin. Dette brukes som sovemiddel for å stabilisere døgnrytmen. Det regnes, i motsetning til benzodiazepiner og z-hypnotika, ikke som vanedannende.



Økt oppmerksomhet

Tallene fremgår av rapporten « Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018 » som nylig ble publisert av Folkehelseinstituttet og som er basert på innrapportert salg fra grossistleddet til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Økt oppmerksomhet på riktig bruk av vanedannende legemidler, samt innføring av E-resept og nye førerkortforskrifter, oppgis i rapporten som noen mulige årsaker til nedgangen i salget av beroligende og sovemidler.

I 2014 publiserte for eksempel Helsedirektoratet en nasjonal faglig veileder for forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler.

Medisiner for 29 milliarder

Totalt økte salget i Norge av legemidler med 3,1 prosent i fjor. Grossistene solgte for 19,5 milliarder kroner, noe som omregnet til estimerte utsalgspriser, tilsvarer rundt 29 milliarder kroner. Trekker vi fra omsetningen av veterinære legemidler, blir tallet 27,4 milliarder.



Veksten i kroner og øre har de siste årene vært vesentlig høyere enn veksten i antall doser.

For eksempel økte antallet definerte døgndoser (DDD) med 0,7 prosent i fjor, mens estimert omsetning økte med 3,1 prosent samme år.



Disse forskjellene skyldes ifølge rapporten både prisendringer i markedet og økt bruk av nye, dyre legemidler.

Målestokk
  • For å måle utviklingstrekk i legemiddelbruken best mulig, benytter rapporten seg av måleenheten definerte døgndoser (DDD).
  • Dette defineres som «den antatt gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne.»
  • I tabellene oppgis salgstall i DDD/1000 innbyggere/døgn. Dermed får man et tall som estimerer andelen av befolkningen i promille som får en bestemt medikamentell behandling daglig.