Sykepleierstudenter risikerer ulik sluttkompetanse

Valg av studiested skal ikke ha betydning for hva sykepleiere kan etter fullført utdanning, men det har det nå, ifølge ny rapport. – Veldig uheldig, mener NSF Student.

– Vi synes det er veldig uheldig at resultatet er som det er.

Det sier leder av NSF Student, Edel Marlèn Taraldsen, etter å ha lest rapporten «Lik sluttkompetanse – visjon eller virkelighet?»

Rapporten er produsert av Vista Analyse på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Les også: Sykepleie versus medisin

– Rapportens konklusjoner viser at det blir større forskjeller mellom utdanningene enn det var før RETHOS trådde i kraft. NSF Student mener det ikke skal ha noe å si hvor i landet du tar din sykepleierutdanning, understreker Taraldsen.

– Det er blant annet derfor vi har kjempet gjennom en felles, nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

En minstestandard

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning trådte i kraft sommeren 2019 og ble implementert i utdanningene året etter. Forskriften inngår i RETHOS (nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene), som skal definere sluttkompetansen som skal være en minstestandard for ulike utdanninger, deriblant sykepleie.

Ifølge formålsparagrafen skal forskriften «sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon». Med andre ord skal det ikke ha faglig betydning hvor i landet man tar sin sykepleierutdanning.

Slik er det ikke, ifølge den ferske rapporten.

NSF student trodde og håpet at RETHOS ville føre til en mer enhetlig utdanning, men slik ser det ikke ut til å bli

Edel Marlèn Taraldsen, leder NSF Student

13 utdanningsinstitusjoner tilbyr bachelorutdanning innen sykepleie her i landet. Etter en gjennomgang av studie- og fagplaner og intervjuer med representanter fra de ulike skolene, konkluderer rapportforfatterne med at samtlige utdanningsløp vil gi kompetente sykepleiere, men at forskjeller likevel kan få betydning for sluttkompetansen.

Uklare «lubber»

– NSF student trodde og håpet at RETHOS ville føre til en mer enhetlig utdanning, men slik ser det ikke ut til å bli, sier studentleder Taraldsen.

– Siden skolene først implementerte RETHOS fra høsten 2020, vet vi ennå ikke hvordan sluttresultatene vil bli hos de uteksaminerte, men allerede gjør forskjellene at det blir vanskeligere for studenter å bytte studiested underveis i løpet.

Les også: Høy strykprosent etter omdiskutert anatomieksamen

Noe som ifølge rapporten bidrar til ulikhet, skal være forskriftens mange og til dels uklare læringsutbyttebeskrivelser, de såkalte lubbene.

Forskriften inneholder totalt 75 slike lubber, og ulik tolkning, operasjonalisering, vektlegging og sammensetning av undervisnings- og fagområder gir ifølge rapporten forskjeller på tvers av institusjonene.

Fornøyd utdanningsminister

– Rapporten fra Vista Analyse viser at universitetene og høyskolene har lagt ned en stor innsats for å lage nye studieplaner, det er bra, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til Sykepleien.

– Så er det ikke slik at felles sluttkompetanse betyr helt lik sluttkompetanse, slik det kan se ut til at de som har laget rapporten mener. Det skal være rom for ulikheter for å sikre lokale tilpasninger og variasjoner.

Det skal være rom for ulikheter for å sikre lokale tilpasninger og variasjoner

Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister

Asheim forteller at Kunnskapsdepartementet så langt er fornøyd med implementeringen av RETHOS, og at de har gitt Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i oppdrag å evaluere arbeidet som er gjort.

– Gjennom RETHOS samarbeider helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene om hva studentene skal kunne når de er ferdigutdannet og skal ut i jobb. Det er bra for studentene, pasientene og for helsetjenestene.

Vil ha mest mulig likt

Det nye regelverket innebærer en overgang fra en innsatsbasert til en utbyttebasert styringslogikk, og rapportens informanter fra de ulike utdanningsinstitusjonene setter spørsmålstegn ved om styringen fungerer når lubbene er såpass uklare og gir så stor frihet til tolkning og operasjonalisering.

Vi vil ha det mest mulig likt, men de skolene som gjør det ekstra godt, vil kunne gi andre noe å strekke seg etter

Edel Marlèn Taraldsen

Rapportforfatterne viser til hvordan studiestedene gjøre store, lokale tilpasninger til kravene EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (2005/36/EF) stiller til praksisstudier, og at dette bidrar til forskjeller mellom utdanningsstedene. Antallet eksamener og eksamensform varierer også mye, ifølge rapporten.

– Om målet er at utdanningsstedene skal være mest mulig like, risikerer man ikke da at tilbudene graviterer mot et minste felles multiplum oppnåelig for alle studiesteder?

– Vi vil ha det mest mulig likt, men de skolene som gjør det ekstra godt, vil kunne gi andre noe å strekke seg etter, sier Taraldsen i NSF Student.

– Kvalitet trumfer uansett alt.

Fakta

Dette skal sykepleierstudentene lære

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning inneholder 75 ulike læringsutbyttebeskrivelser, såkalte lubber. Her er de:

«Kandidaten

har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov.
har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon.
har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi.
har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling.
har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak.
har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov.
har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene.
har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde.
har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling.
har kunnskap om rus og avhengighet.
har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter.
kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov.
kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer.
kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie.
kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak.
kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter.
kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter.
kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse.
kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser.
kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr.
kan beherske smitteverntiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober.
kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase.
kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk.
kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter.
kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn.
kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner.
har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering.
har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.
har bred kunnskap om personsentrert sykepleie.
har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie.
har bred kunnskap om kommunikasjon.
har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse.
har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder.
har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.
har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.
har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester.
kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse.
kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell.
kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende.
kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag.
har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer.
kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet.
kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter.
kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv.
har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode.
har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap.
kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
kan planlegge og gjennomføre prosjekter.
kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.
kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten.
har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten.
kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader.
har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser.
kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.
kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen.
kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblant iverksette relevante tiltak.
kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten.
har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse.
har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie.
kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten.
kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger.
kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten.
har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk.
kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid.
har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.
kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.
kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon
kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter og pårørende.
har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten.
har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger.
kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning.
har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå.
har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen.