fbpx – Kjære politikere, fremtidens sykepleiere er også deres ansvar Hopp til hovedinnhold

– Kjære politikere, fremtidens sykepleiere er også deres ansvar

Sigrid Husøy Larsen
PASIENTSIKKERHET: – En økning av finansieringen for sykepleierutdanningen – fra kategori E til kategori C – er et steg i riktig retning for kvalitetssikring av denne samfunnskritiske utdanningen, skriver Sigrid Husøy Larsen, nestleder i NSF Student. Foto: Trine Skaar / NSF

– Sykepleierutdanningen er kraftig underfinansiert. Konsekvensene av dette angår alle og er større enn mange innser. Skal vi sikre pasientsikkerheten, må det investeres i fremtidens sykepleiere, skriver studentnestlederen.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

La oss se det slik: Ingen går gjennom livet uten å møte på en sykepleier – enten det er når du blir født, skal ha en vaksine eller om du legges inn på sykehus.

Siden rundt 50 prosent av studiet til en sykepleierstudent er praksis, er det urealistisk at du som pasient aldri vil treffe på en sykepleierstudent på noen av disse møtene.

Dårlig økonomi

På studiet lærer vi mye om hvor viktig det er å ivareta pasientsikkerheten. Men spørsmålet er om dagens finansieringssystem ivaretar pasientsikkerheten.

Utdanningsinstitusjonene ikke har råd til nytt utstyr.

Sånn det er i dag, kan du faktisk risikere at den første levende personen sykepleierstudenten setter en nål i, er deg. Hvorfor? Jo, fordi utdanningsinstitusjonene ikke har råd til nytt utstyr, og sykepleierne kun får stikke på dukker med brukt utstyr før de møter pasienten. Og det tristeste med det, sånn jeg ser det, er at det først er da du innser at det ikke er pasientsikkerhet.

Trenger oppdatert utstyr

Legges det egentlig til rette for sikkerheten til pasientene når mange av lærerne på studiet ikke har fått oppdatert seg klinisk på mange år fordi kombinerte stillinger ikke blir prioritert inn i budsjettet til fakultetet?

For å ruste sykepleierstudentene til arbeidshverdagen, må simuleringssentrene på skolen ha oppdatert utstyr og undervisningsopplegg slik at simuleringen kan sammenliknes med det studentene må håndtere i møte med pasienter.

Brutalt, sier du? Ja, men dessverre også realiteten for både deg som fremtidig pasient og for mange sykepleierstudenter som ikke føler seg godt nok rustet for praksisperiodene og yrkeslivet. Løsningen er enkel, men samtidig vanskelig for mange politikere å forstå og utføre. Vi får lovord om at utdanningen skal forbedres, og de som står i yrket får applaus. Men når det handler om bevilgning av penger, da blir det stille.

En livsviktig investering

Når skal dere – politikere – forstå at en slik investering er lønnsom i det lange løp og at det ikke handler om å gjøre seg populær for å vinne neste valgperiode?

Det handler om pasientenes sikkerhet og sykepleierstudentenes evne til å ivareta denne. Det gjelder kanskje ikke deg i dag, men det er så uendelig mange som trenger at vi er kompetente og godt rustede sykepleiere hver dag. Og for at dette skal fungere, er vi helt avhengig av et samarbeid.

Om dere ikke gjør det for studentene, gjør det i alle fall for pasientene.

Norsk Sykepleierforbund, med over 122 000 medlemmer i ryggen, mener at det må tas grep for fremtidens sykepleiere og pasienter. En økning av finansieringen for sykepleierutdanningen – fra kategori E til kategori C – er et steg i riktig retning for kvalitetssikring av denne samfunnskritiske utdanningen.

Om dere ikke gjør det for studentene, gjør det i alle fall for pasientene.

Les også:

– Sykepleiere er tusenkunstnere

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
INNOVATØRER: – Vi trenger flere sykepleiere som blir bevisst sin oppgave som innovatør slik at framtidas sykepleiere får mer tid til det relasjonelle, skriver forbundslederen. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

– De fleste sykepleiere strekker seg langt utover sine definerte oppgaver for å gjøre både livet og dagen til sine pasienter og deres pårørende så god som mulig, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Jeg er sykepleier og jobber som …

Servitør
Sekretær
Kokk
Frisør
Rørlegger
Vaktmester
Talepedagog
Tv-reparatør
Vaktmester
Fysioterapeut
Sosialarbeider
Portør
Prest
Ernæringsfysiolog
Pedagog
Tankeleser
Snørydder
Renholder
Narkotika-dealer
Tannpleier
Renovasjonsarbeider
Detektiv

Koordinator
Gartner
Sjåfør
Lagermedarbeider …

For at listen over oppgaver ikke skal vokse oss over hodet er det behov for å ta bort noen titler og legge en tittel til: Innovatør.

Summen av mange små oppgaver blir stor

Sykepleie er et mangfoldig yrke. De fleste sykepleiere strekker seg langt utover sine definerte oppgaver for å gjøre både livet og dagen til sine pasienter og deres pårørende så god som mulig. Det er vanskelig å få skiftet på leggsåret til fru Larsen uten å nødvendigvis måke seg vei inn til henne først. På vei ut sier vi ikke nei til å vanne plantene og hjelpe henne med å finne tilbake til rett kanal på TV-en.

Det er ikke noe feil med det. Det er både et helhetlig perspektiv, og det er fint. Utfordringen er at summen av alle de små, ekstra oppgavene blir ganske stor. Noen ganger så stor at den blir helt uoverkommelig. Måke snø for å kunne klare å åpne ytterdøren står ikke i vedtaket. Det burde det ikke heller, men innlagt tid for uforutsette behov burde vært beregnet inn.

Sykepleie er en jobb, ikke et kall

Det er vel flere av dere som har opplevd, som meg, å bråvåkne akkurat i det du er på tur å sovne etter en aftenvakt, gripe etter telefonen og i hu og hast ringe jobben: «Jeg glemte å følge pasienten på 304–3 tilbake fra toalettet. Kan du sjekke om hun har klart å komme seg derifra?» For mange oppgaver kombinert med en omfattende ansvarsfølelse for våre pasienter gir oftere enn ønsket dårlig samvittighet.

Ansatte i helse- og sosialtjenester har høy eksponering.

Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, ser med jevne mellomrom på arbeidsmiljø og belastning. I siste rapport (2018) finner de at ansatte i helse- og sosialtjenester har høy eksponering for en rekke potensielt helseskadelige psykososiale og organisatoriske faktorer som nattarbeid, høye jobbkrav i kombinasjon med lav jobbkontroll, emosjonelle krav, innsats-belønnings-ubalanse, vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet. Likevel er helsepersonell like motiverte, engasjerte og tilfredse i arbeidet som landsgjennomsnittet for andre grupper. Sykepleie er en jobb, ikke et kall – men vi er veldig glade i jobben vår og føler at det vi gjør er verdifullt.

Sykepleiere er innovative

Det ordet som mangler i listen over er «tusenkunstner». De mange fasetter av faget vårt, og alle de små og store utfordringer litt utenfor boksen som tusenvis av sykepleiere hver dag bare finner en løsning på, er beviset på det. Sykepleiere er i sannhet en yrkesgruppe som er særlig god på å finne løsninger.

Innovasjon er et it-ord som mange andre bransjer er veldig opptatt av. Sykepleiere er innovative, men vi er ikke alltid så klar over at det er innovasjon vi driver på med. Vi løser problemer. Vi finner en smartere måte og gjøre det på. Kanskje vi kan strekke oss til å si at vi driver med tjenesteutvikling, men det er heller sjeldent jeg hører sykepleiere som skryter av sine innovative ferdigheter.

På årets sykepleierdag 12. mai har vi oppmerksomheten særlig rettet på sykepleiere og teknologi, innovasjon og å se framover. Selv om vi trenger å bli flere ved at det gjøres grep for å beholde, mobilisere og rekruttere så vil vi aldri klare å bli så mange flere sykepleiere som framskrivningene sier. Vi er i tillegg nødt til å være smarte og vurdere om teknologi og nye metoder vil kunne hjelpe oss med å overta mange av oppgavene i den lange listen som det strengt tatt ikke trengs vår kompetanse og tid til for å gjøre.

Sykepleiere kan ikke erstattes

Det er behov for erfaringen og kompetansen til sykepleiere for å kunne være innovativ i helsetjenesten – for å finne nye og bedre løsninger. Helseinnovasjoner oppstår, enn så lenge, ikke av seg selv. Ny teknologi bruker heller ikke seg selv, og nye systemer legger ikke til rette for implementering av seg selv.

Vi trenger personell som ser behovene, som har ideene og som har kompetansen.

Skal vi nå våre tjenestemål, trenger vi personell som ser behovene, som har ideene og som har kompetansen til å oversette dette til relevante nyvinninger. Som de sier på helseinnovasjonssenteret i Kristiansund: Hvordan kan man prioritere riktig uten kunnskap om hva som virker og hvilke tiltak som ikke gir ønsket effekt?

Vi trenger flere sykepleiere som blir bevisst sin oppgave som innovatør slik at framtidas sykepleiere får mer tid til det relasjonelle. Kunnskap om mennesket som natur, sosialt vesen og fenomen har vært viktig i flere tusen år og er fortsatt viktig. Sykepleiere kan ikke erstattes, men innovasjoner kan frigi mer tid til sykepleie.

Gratulerer med sykepleierdagen!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.