fbpx – Manglende klinisk erfaring kan føre til at vi blir B-sykepleiere Hopp til hovedinnhold

– Manglende klinisk erfaring kan føre til at vi blir B-sykepleiere

KREVENDE: Studiesituasjonen var ikke tilfredsstillende for mange studenter under pandemien i vår. Foto: Mostphotos

For mange sykepleiestudenter har koronapandemien påvirket studiet. Et midlertidig regelverk gir høyskoler fleksibilitet til hvordan de løser praksis.

– Hva har den avbrutte utdannelsen og praksisen gjort med studentene, spør Karl Ernest Bøe Koch, student og studentrepresentant i fylkesstyret NSF Vestfold og Telemark.

Han er redd det kommer et kull med «koronasykepleiere»/B-sykepleiere som etter ferdig utdanning er mindre flinke enn andre kull, fordi både undervisning og praksis har vært skadelidende under koronakrisen.

Vil det påvirke jobbmulighetene? spør han.

Variert oppfølging

Koch har pratet med NSF Student for å høre deres tilbakemeldinger om studiesituasjonen under pandemien. Gjennomgående sliter mange studentene med psykisk helse. Det er stimulerende å treffe medstudenter på skolen og «peppe» hverandre opp. Nedstengingen har gått utover motivasjonen til mange studenter.

Studiestedene har varierende oppfølging av sine studenter.

Karl Ernest Bøe Koch, student og studentrepresentant

– Det at flere ikke fikk lov til å fullføre praksis, men derimot fikk tilbud om teoretisk opplæring som alternativ praksis, skapte mye usikkerhet og stress, sier Koch.

 – Studiestedene har varierende oppfølging av sine studenter, sier han.

Enkelte studiesteder hadde planer for hvordan de skulle gjennomføre læring allerede i slutten av mars eller begynnelsen av april. Ved andre skoler gikk studenter i villrede i et par måneder og lurte på om året ville bli gjennomført.

Ulike retningslinjer

– Hvorfor læringsstedene gjennomførte praksissituasjonen så ulikt da pandemien slo til i vår, var politisk styrt, sier Koch.

Utdanningsminister Henrik Aasheim la opp til at alle studiesteder kunne avgjøre selv hvordan de skulle løse situasjonen.

Forskriftsendring for praksisstudier

18.03.20: Midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med utbruddet av covid-19. Nå får universitetene og høyskolene mer fleksibilitet i hvordan de gjennomfører praksis for studentene.

Bruk av fullmakten som gis i forskriften skal ikke framkomme på studentenes vitnemål.

18.11.20: Den midlertidige endringen foreslås forlenget til 1. juli 2021. Forslaget er sendt på høring med frist 20. november (fortsatt under utredning 7.12.20). 

Kilde: Regjeringen.no

Studentrepresentanten forteller at tilbakemelding fra studenter var at de ønsket seg nasjonale retningslinjer.

Han kritiserer ikke veilederne på studiestedene, for de har gjort så godt de kan for studentene innenfor føringene de har fått. Koch mener at ulike retningslinjer gjør situasjonen verre for et skille som allerede er der i dag.

– Det er en kjent sak fra tidligere at arbeidsgiver foretrekker visse studenter på grunn av ulikt utdanningsløp, sier han.

Repetisjon gir trygghet

Nedstengingen i vår gikk mest ut over dem som ikke hadde en deltidsjobb ved siden av studiet, mener Koch. Noen fikk et alternativt utdanningsløp som kun var teoretisk. Flere gikk glipp av hele den medisinske eller kirurgiske praksisen.

Jeg utfordrer utdanningsinstitusjonene til å organisere en siste gjennomgang av enkle prosedyrer før jobbhverdagen.

Karl Ernest Bøe Koch, student og studentrepresentant

Tør disse studentene søke på en stilling innenfor disse feltene, eller vi de bli ansatt? spør han.

Det er ikke bare i koronatid studenter ikke oppnår læringsmålene i praksis, mener NSF Student. Derfor burde høyskolene legge opp til en repetisjon mot slutten av studiet, hvor studenten går inn på et simuleringssenter, der det er tilgjengelig, og gjennomgår de enkleste prosedyrene. 
Som for eksempel å henge opp infusjonssett, sette kateter og blande antibiotika.

Jeg utfordrer utdanningsinstitusjonene til å organisere en siste gjennomgang av enkle prosedyrer før jobbhverdagen, sier han.

Koch mener repetisjon vil gi studenten trygghet, og tetter hull for dem som ikke har oppnådd læringsmål. En slik gjennomgang trenger ikke å ta mange dager. Studentgruppen kunne deles slik at de byttet på å gjøre prosedyren og være tilskuer.

Å blande antibiotika kan gjøres riktig på ulike måter, og studentene må kunne dette før de går ut i tjeneste som sykepleiere, sier han.

Kartlegging av hva studentene har gått glipp av, eller ønsker å trene på, mener han at kan gjøres i forkant av en slik repetisjon.

Krav til forskrift

Studentleder i NSF Edel Marlèn Taraldsen sier at styret støtter forlengelse av forskriften om midlertidige fleksibilitet for gjennomføring av praksis, men de har presisert noen krav til høringen:

  • Kunnskapsdepartementet og helsedepartementet må samarbeide, slik at utdanningene som er styrt av EU-direktivet, blir prioritert når det gjelder tilgang til praksisfeltet og veiledning.
  • Kunnskapsdepartementet må være i dialog med og følge opp utdanningene, for å forsikre seg om at kravene i direktivets bestemmelser reelt sett etterfølges.
  • Presisere kravet til direktivet og be utdanningene rapportere på det.
  • Kunnskapsdepartementet må nøye vurdere grunnlaget for forlengelse av forskriften.

Om studiesituasjonen under pandemien sier Taraldsen at NSF Student er tydelige på at de ønsker nasjonale retningslinjer når det gjelder håndtering av utfordringer tilknyttet covid-19. De ser store forskjeller på hvordan utdanningsinstitusjonene håndterer de problemstillingene som oppstår, og dette kan være med å påvirke kvaliteten på de fremtidige sykepleierne, sier hun.

I verste fall får vi ikke utdannet nok sykepleiere med tanke på den allerede kroniske mangelen vi står overfor, sier Taraldsen.

Studiested er fornøyd

En tredjeårsstudent ved Universitet i Sørøst-Norge (USN) forteller til Sykepleien at hun mistet en del elementær ferdighetstrening i vår. Som alternativ til medisinsk praksis fikk studentene perioden godkjent ved:

  • 20 timer deltidsarbeid eller mer. 
  • Med 15–20 timer deltidsarbeid fikk studenten også teoretiske oppgaver å jobbe med for å kompensere for de manglende timene. Det vil si hvis gjennomsnittet over 8 uker var 15 timer, skulle studenten gjøre oppgaver tilsvarende 40 timer arbeidsmengde.
  • Uten deltidsjobb jobbet studenten med teoretiske oppgaver gjennom praksisen og fikk godkjent dette. 

Skolen ga ikke tilbud om simuleringssenter.

Ikke alle erstatninger i våres var 100 prosent gode, men vi mener at de var gode nok.

Lise Gladhus, instituttleder

Sykepleien fikk Lise Gladhus, instituttleder ved fakultet for helse- og sosialvitenskap på USN, til å kommentere studentens bekymringer.

Hvorfor tilbys ikke SIM-senteret til studentene som ikke har oppnådd læringsmål på grunn av koronapandemien?


– Kapasiteten i SIM-senteret er begrenset, og enda mer nå enn ellers. SIM-senteret har meget strenge smitteverntiltak, små grupper og svært ressurskrevende å drifte nå. Der prioriteres de kullene som ikke har vært der før.

Er det riktig av skolen å eksaminere ut sykepleiere som mangler essensiell opplæring?

– Vi uteksaminerer ikke sykepleiere som mangler essensiell opplæring. Våren var uoversiktlig, og det måtte gjøres endringer på kort varsel. USN har fulgt retningslinjer, som andre universitet/høyskoler. Ikke alle erstatninger i våres var 100 prosent gode, men vi mener at de var gode nok.

– Hva mener du om forslaget fra NSF Student om repetisjon i slutten av studiet på et simuleringssenter?

– Det er én praksisperiode av mange som ble ekstraordinær for mange studenter. De har og skal ha flere praksisperioder i siste året. Vi mener at studentene har lært prinsipper om forsvarlighet, og at det er mer å lære og utvikle seg i. Alle de norske sykepleierutdanningene følger den samme forskriften for praksisperioder. Hvis studentene mener at det bør gjøres endringer, kan de ta det opp gjennom sine organisasjoner på nasjonalt nivå.

Krevende studiesituasjon

VID vitenskapelig høgskole i Oslo forteller prodekan Torhild Bjerkreim ved fakultetet for helsefag at det har vært utfordrende for både studenter og lærere å følge opp lærerveilederne i praksis. Men det har også gitt nye læringsmuligheter, påpeker hun. Ferdighetstrening og simulering utgjør en sentral del av utdanningen. Hun mener at skolen har gjennomført alt som planlagt, så langt det har vært forsvarlig.

De som utdannes i dag, vil ha unik kunnskap og erfaring om arbeid med smitte.

Torhild Bjerkreim, prodekan

Bjerkreim mener at studentene har lært mye annet i forbindelse med pandemien. Mer bruk av digitale læremidler. Kunnskap om pandemi og smittehåndtering og smittesporing, som er viktig sykepleiekunnskap.

– De som utdannes i dag, vil ha unik kunnskap og erfaring om arbeid med smitte, sier prodekanen.

– Jeg synes «B-sykepleiere» er et dårlig uttrykk og helt feil, sier hun. 

Det er uheldig at ordet er kommet inn i vokabularet, mener hun. Men Bjerkreim forstår at studenter kan sette situasjonen litt på spissen, fordi perioden har vært utfordrende, og de har ikke fått lik undervisning som andre kull.

Vi som underviser og veileder studentene, opplever ikke at vi utdanner til et B-lag, sier hun.

Manglende praksis kompenseres

– Noe praksis ble avbrutt i vår, men vi klarte å finne nye praksisplasser. Noen fikk komprimert praksis kombinert med noe arbeidspraksis for å komme i mål, sier hun.

Lærerne på høyskolen har fulgt opp studentene tett og iverksatt kompenserende tiltak der det har vært mulig for å sikre at læringsutbyttene nås.

– Hva mener du om forslaget fra NSF Student, om repetisjon i slutten av studiet på et simuleringssenter?

Dersom ikke læringsutbytter nås, må det gis kompenserende undervisning i etterkant av praksisstudier, sier Bjerkreim.

Skolen må følge forskrifter og rammeplanene selv om de må gjøre tilpassinger i praksis, sier hun.

Bjerkreim opplyser at høyskolen følger regjeringens anbefalinger om praksissituasjonen.

For tiden er skolen mest bekymret for studentenes motivasjon, tilhørighet og psykisk helse, men de samarbeider med studentparlamentet og de tillitsvalgte om hva studiested kan gjøre av tiltak innenfor de smitterammene de har.

Veileder om praksis: – Det er mye bedre å ha en veileder som ønsker å veilede

TO KONTAKTSYKEPLEIERE: I avdelingen der Jonas Nedal Glittum jobber har praksisstudentene to kontaktsykepleiere.  Foto: Privat

To kontaktsykepleiere for studentene, motiverte veiledere, og å gå fra å ha fire til to praksisstudenter. Dette er veileder Jonas Nedal Glittums tanker om å være praksisveileder.

Jonas Nedal Glittum har vært veileder for mellom til sammen seks–sju studenter de siste to–tre årene. Han jobber på avdeling for Forsterket rehabilitering Aker, en kommunal avdeling på Aker sykehus.

– Hvordan synes du det er å være veileder?

– Givende. For personlig utvikling er det veldig gunstig å ha studenter. Du blir ofte utfordret på arbeidet du gjør. Man tenker over hvorfor man gjør ting og finner grunnen til at man gjør det man gjør.

Les om hvordan en student hadde det i praksis: – Vi følte oss i veien og at de egentlig ikke ville ha oss der

– Følte meg trygg nok

Å være veileder er en del av jobbeskrivelsen til sykepleiere. Likevel ønsker man at veilederne skal melde seg frivillig. Men om ingen melder seg, er oppgaven nødt til å bli tildelt en sykepleier, ifølge Glittum.

Hvorfor er du veileder?

– Fordi jeg visste hva studentene skulle igjennom. Jeg følte meg trygg nok til å vite hva jeg kunne, og hva jeg ikke kunne like godt. Jeg så på det som en mulighet for at jeg både kunne lære meg ting bedre, men også følge opp studenten.

– Og det var ingen andre som ville akkurat da.

Første gang han hadde en veilederrolle, var han rykende fersk ut fra sykepleierstudiet. Nå jobber han som fagsykepleier, hvor han veileder sykepleierne som følger praksisstudenter på hans avdeling.

– Praksis er ikke en standardisert ting

– Hva synes du er utfordrende i rollen som veileder?

– Tiden går veldig fort. Det er ganske kort tid frem til midtvurderingen, som er halvveis. Da skal du egentlig ha et overblikk om studenten ligger an til stryk eller er i nærheten av bestått, sier Glittum.

Han legger til:

– På fire uker skal du vite om en student dekker et veldig bredt spekter av krav. Det er utfordrende å gi en god vurdering der! Og særlig med tanke på at praksis ikke er en standardisert ting, i motsetning til en eksamen, som er lik for alle.

– Studentene fra skolene er på forskjellige steder i praksis, og de møter på forskjellige pasienter som kommer i forskjellige situasjoner. Yrket er jo sånn, men det er kanskje den mest utfordrende delen at det er store forskjeller, og de skal igjennom veldig mye.

Et studieforløp på fire år, flere praksiser og færre læringsmål per praksis, spekulerer Glittum på om kan være en mulig løsning på problemet med manglende tid.

– Det er jo allerede foreslått flere ganger

Eller et studieforløp slik som fysioterapeutene har:

– Tre år på skolen, også et turnusår.

Studentene har to kontaktsykepleiere

– Føler du at du har nok tid til å følge studenten, slik at du får et godt vurderingsgrunnlag?

– Når jeg har gått med studenter, så føler jeg det. Men da tilstreber vi oss veldig at studenten skal gå mine vakter. Vi opererer med primær- og sekundær-kontaktsykepleier. Hvis det blir sykdom eller uforutsett fravær, så har man allerede en som studenten også har gått litt med, og som også har litt kjennskap til hva studenten skal jobbe med.

– Da jeg var student selv, så hørte jeg om flere historier der kontaktsykepleier var borte av forskjellige årsaker – ferie, sykefravær eller liknende. Det gikk veldig ut over studenten som hadde praksis. Da ble studenten overlatt til seg selv, forteller Glittum.

Han legger til:

– Det er det viktig at vi unngår. Det er derfor vi har det vi har, her. Men vi tilstreber at studenten skal gå med én så mye som mulig, for å få den jevne oppfølgningen, hvor man får tid til å bli kjent og rekker å finne svakheter og styrker ved studenten.

Mange «tryner» på trynefaktor

– Det er snakk om at studenter ofte vurderes ut fra trynefaktor. Hva tenker du om det?

– Det er noe jeg er helt sikker på at forekommer. Det er jo ikke riktig. Hvis man ikke går over ens, kan man stryke fordi man har dårlig kjemi med kontaktsykepleieren. Det kan føre til at kontaktsykepleieren ser alt i et negativt lys.

– Men det går andre veien, og. Det kan føre til at studenter som er kjempegode, men som har dårlig relasjon, kan stryke på bakgrunn av det.

– Hva tenker du kan være årsaken til at dette skjer?

–Det er fordi man som regel er to–tre personer som jobber relativt tett i åtte–ti uker, som ikke har noen forutsetninger til å ha noe relasjon før det. Alle går jo ikke over ens med alle, men der er det jo sånn at studenten blir veldig liten da, fordi de ender opp i en sånn skvis mellom skole og praksissted.

– At det blir en maktforskjell?

– Ja, studenten står jo svakt i den posisjonen der. Studenten er i begges nåde for å bestå. Nå setter jeg det veldig på spissen, men det er det de ender opp med. Så jeg skulle gjerne sagt at det ikke skjer, men jeg vet jo at det skjer, sier Glittum.

Han legger til:

 – Jeg tror det kan handle om at man får én kontaktsykepleier. Det er én av grunnene til at vi har to. Hvis man ikke får god relasjon med primærkontakt, så kan man ha sekundærsykepleier som følger opp i stedet.

– Jeg sier ikke at vi har løst det, men vi prøver å unngå at studenten skal bli stilt i en ugunstig posisjon.

– Hva med praksissteder som ikke har mulighet til å ha to kontaktsykepleiere?

– Det som er med primær- og sekundær-kontaktsykepleiere, er at det som regel bare er en som går med studenten. I praksis betyr det bare at studenten har to veier å gå. Men har ikke praksisstedet muligheten til det, så må man jo ikke være redd for å prøve å finne ut av hva som fungerer mellom seg.

Tar gjerne veilederutdanning

Å være veileder innebærer et ekstra ansvar, mener Glittum.

Dette tar også av fritiden hans.

– Jeg leser meg kanskje opp på noe jeg skal ha om dagen etterpå. Jeg vil jo gjøre en god jobb for studenten, samtidig som jeg vil være trygg på at det jeg lærer bort eller veileder i stemmer.

Han mener at det burde vært mer tilrettelagt for veiledere med tanke på tid og kompensasjon for ekstra ansvar.

Kan manglende tilrettelegging ha noe å si for kvaliteten på veiledningen?

– Ja, fordi det påvirker graden av frivillighet. Det er mye bedre å ha en veileder som ønsker å veilede, enn å ha en som gjør det fordi den må.

Å ta videreutdanning innen veiledning kunne han tenkt seg. Men dette kompenseres heller ikke på noen måte. Ei heller har han møtt noen stor etterspørsel blant veilederne på sin avdeling om å ta videreutdanningen.

Studenter blir brukt som arbeidskraft

Hvorfor tenker du at det er mange praksisplasser som ikke fungerer?

– Det er vanskelig å si. Jeg ser for meg at det garantert er noe som går igjen. Det må jo rett og slett settes av tid til det. Her er vi heldige og har muligheten til å sette av tid, og det er viktig for oss at studentene ikke skal bli sett på som arbeidskraft.

– Det er jo litt sånn at det er en baktanke med å ha studenter – At man også ser på det som rekruttering. Det er en mulig rekruttering.

Han legger til:

– Det viktig at studenten har muligheten til å lære, og ikke bare skal være to ekstra hender og et ekstra hode. De må faktisk få lov til å gradvis prøve seg i utfordrende roller. Studenter skal ikke, direkte eller indirekte, bli brukt som arbeidskraft.

– Hvordan kan praksisplasser bli bedre for både student og veileder?

–Det ville hjulpet hvis alle hadde hatt videreutdanning eller kursing i å følge opp studenter, meg selv inkludert. Noen er mer naturlig pedagogiske, og andre må lære det.

– For oss har det fungert veldig godt å ha primær- og sekundær-kontaktsykepleier. Men også at vi kun har to sykepleierstudenter her om gangen. Da har vi to studenter på 23 pasienter. Da har studenten nok å holde på med, nok å sette seg inn i og får nok tid hos sykepleierne.

– Før tok denne avdelingen imot fire studenter. Det ble til at de gikk oppå hverandre. De måtte nesten krangle om å få gjøre prosedyrene som var i avdelingen og de måtte kjempe om læringssituasjonen. Den type konkurranse ble bare negativt for alle. Så praksisstedet må ha tid og plass til studentene.