fbpx – Ingen søkere til ledig sykepleierstilling i sykehjem. Hvorfor? Hopp til hovedinnhold

– Ingen søkere til ledig sykepleierstilling i sykehjem. Hvorfor?

Bildet viser en figur av en eldre mann som står ved siden av et brett med medisiner
LAV BEMANNING: – Sykepleiere er den yrkesgruppen med høyest legemiddelkompetanse som er til stede døgnkontinuerlig i sykehjem, men bemanningen av leger og sykepleiere er vesentlig lavere i sykehjem enn i sykehus, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos

– Sykehjem sliter med rekruttering av sykepleiere, og pasienter hoper seg opp på sykehuset på grunn av manglende sykehjemsplasser. Begge steder rammes pasientsikkerheten, skriver Storli, Elstad og Haugan.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

For en tid tilbake var det, ifølge Adresseavisen, ingen søkere til en utlyst sykepleierstilling i sykehjem i Trondheim, og vi leste nylig om bekymring for pasientsikkerheten ved St. Olavs hospital fordi sykehuset ikke får frigjort senger til akutt kritisk syke pasienter på grunn av manglende sykehjemsplasser.

Pasientsikkerheten er en utfordring

Norge har en god helse- og omsorgstjeneste, og de fleste er fornøyde med tjenestene de mottar. Likevel er pasientsikkerheten en utfordring. Feilmedisinering er blant de hyppigste uønskede hendelsene i helse- og omsorgstjenesten som kan få svært alvorlige konsekvenser.

Død som følge av feilmedisinering, er ti ganger hyppigere enn trafikkdød. Trafikkulykker er ofte dramatiske og får mye mer oppmerksomhet enn om noen sovner inn på et sykehjem på grunn av feilmedisinering.

Ulykkesforebygging i trafikken har redusert dødstallene. Det er likevel ingen tvil om hvor det forebyggende potensial er størst. Hvordan feilmedisinering kan forebygges, er derfor et svært viktig spørsmål.

Produktivitet versus sikkerhet

Nasjonale og internasjonale føringer påpeker betydningen av det kulturelle aspektet for å forebygge feilmedisinering. Kulturer kommer til uttrykk i lederens og de ansattes mål, normer og standarder.

Ofte oppstår det avvik mellom offisiell politikk og utført praksis.

Mens toppnivået i helseorganisasjonene har som oppgave å forvalte overordnede mål og nasjonal helsepolitikk, må mellomnivået prioritere mellom konkurrerende krav om produktivitet og sikkerhet. Ofte oppstår det avvik mellom offisiell politikk og utført praksis.

Et overordnet helsepolitisk mål er at mer behandling av sykdom skal skje i kommunen. Samhandlingsreformen ga sykehjemmene større ansvar for legemiddelbehandling, noe som medførte økt kompetansekrav hos sykehjemsansatte.

Dystre fremtidsutsikter

Sykehjemspasientene preges av høy alder, mange sykdommer og bruk av mange legemidler. Statistikk over demografi og sykdomsutvikling viser økning i antall eldre pasienter med kroniske lidelser som har behov for legemiddelbehandling.

Sykehjemspasientene er sårbare for overmedisinering og bivirkninger fordi alder endrer kroppens omsetning av legemidler. Bruk av mange ulike legemidler spiller en medvirkende rolle ved kognitiv svikt, ved fall og død hos eldre. Bemanningen av leger og sykepleiere er vesentlig lavere i sykehjem enn i sykehus.

Sykepleiere er den yrkesgruppen med høyest legemiddelkompetanse som er til stede døgnkontinuerlig i sykehjem. Fastlegenes arbeidssituasjon har fått mye oppmerksomhet det siste året, mens sykepleiemangel i sykehjem lenge har vært prekær og fått lite oppmerksomhet.

Det er anslått at Norge vil mangle 28 000 sykepleiere i årene som kommer. Dette er dystre fremtidsutsikter særlig med tanke på rekruttering til sykehjem hvor det allerede i dag er mange ubesatte sykepleierstillinger.

Sikkerhetsrutiner ikke etterfulgt

Vi har studert organisasjonskulturelle aspekter med betydning for pasientsikkerheten ved legemiddelhåndtering i norske sykehjemsavdelinger. Studien viste at sykehjemmene nå utfører en rekke oppgaver som tidligere ble gjort på sykehus, men uten tilsvarende lege- og sykepleierdekning.

Håndtering av legemidler var preget av forstyrrelser og avbrytelser.

Håndtering av legemidler var preget av forstyrrelser og avbrytelser. Unøyaktig eller mangelfull dokumentasjon og brudd på overflyttingsrutiner fra sykehuset skapte merarbeid. Et omfattende kvalitetssikringssystem eksisterte, men på grunn av tidspress ble sikkerhetsrutinene ofte ikke etterfulgt.

På en kveldsvakt kunne en sykepleier ha ansvar for 35–40 pasienter som hver brukte mellom 5–10 typer medisiner og som krevde istandgjøring og utdeling flere ganger i døgnet. Anbudsordninger for offentlige innkjøp medførte lite fleksible medisinleveranser, og en konsekvens var at sykepleiere brukte mye tid på å skaffe til veie livsviktige medisiner.

Risikoforståelse er avgjørende

Studien avdekket at praktisk, synlig arbeid og tempo ofte ble prioritet fremfor sikkerhet. Oppfølging av dårlige kreftpasienter var krevende, og legemiddelansvaret var til tider så belastende at det forstyrret nattesøvnen hos sykepleierne. Noen sykehjemsavdelinger la stor vekt på sykepeleirenes individuelle ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse.

Ved feilmedisinering som får alvorlige konsekvenser, er det lett for pasient og pårørende å tenke at noen må ha gjort noe galt, men det er ikke akseptabelt at også ledere tar dette perspektivet dersom svakheter i systemet er årsak til feilen.

Forskning på pasientsikkerhet viser at systemforbedring har langt større effekt enn personfokus og syndebukk-mentalitet. Mellomledere som deltok aktivt i legemiddelhåndtering, fikk bedre forutsetning for å vurdere risiko sammenliknet med mellomledere som bare ivaretok administrative oppgaver.

Det har ofte blitt hevdet at det er «behov for flere hender» i helsetjenesten, men dette underkommuniserer behovet for risikoforståelse som er avgjørende for sikkerheten ved legemiddelbehandling. Legemiddelkompetansen sitter hovedsakelig i hodet, ikke i hendene og må kontinuerlig vedlikeholdes.

Bør utjevne statusforskjellen

Evaluering av samhandlingsreformen viser at kommunene opplever et ubalansert styrkeforhold og manglende likeverd i samarbeid med sykehusene.

Det bør være et helsepolitisk mål å utjevne statusforskjell mellom sykehus og sykehjem.

For å bedre pasientsikkerhet bør det være et helsepolitisk mål, uavhengig av forvaltningsnivå, å utjevne statusforskjell mellom sykehus og sykehjem.

Samtidig må sykehjemmenes utvidede rolle i legemiddelbehandling få større anerkjennelse og etterfølges av økt kompetanse og ressurser. Systemforbedring, mindre risikofylte rammebetingelser og mindre søkelys på individuelt ansvar for pasientsikkerheten, vil sannsynligvis bidra til flere søkere på sykepleiestillinger i sykehjem.

Dette innlegget ble først publisert av Adresseavisen.

Les også:

– Vil du at JEG deler ut medisinene dine?

Bildet viser et helsepersonell som finner frem medisiner fra et medisinskap
TRENGER KOMPETANSEN: – Vi opplevde at veilederne ikke hadde tid til å følge opp studentene, og at de utførte legemiddelhåndteringen selv for å spare tid, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Arne Trautmann / Mostphotos

– Vi sitter igjen med en opplevelse av at retningslinjene for legemiddelhåndtering i praksis er uklare, skriver Tone Bråthen og Karianne Gundersen.

Tenk at du baker en kake som inneholder sju ulike ingredienser. Det tilsvarer det gjennomsnittlige antallet forskjellige medikamenter som pasienter på norske sykehjem får hver dag.

Kaken, som du skal servere til familien din, må tilberedes helt nøyaktig. Ingrediensene må tilsettes i korrekt mengde til korrekt tid og på korrekt måte. Kaken må serveres på riktig fat, med passende skje eller gaffel, til rett person på et gitt tidspunkt.

Gjør du en feil, kan det ha dødelig utfall. Hadde du turt?

Legemiddelkompetansen må styrkes

I en praksisavdeling på sykehus døde en pasient fordi en sykepleierstudent ga et legemiddel på feil måte (1). Legemiddelet skulle gis via munnen, men ble gitt intravenøst. Veilederen var ikke til stede.

Det er behov for mer oppmerksomhet rundt legemiddelkompetanse i utdanningen.

Utdanningsinstitusjonen, praksisstedet og Helsetilsynet gikk sammen for å bedre rutinene, slik at liknende episoder ikke skal skje igjen. Tiltakene var færre studenter på avdelingen, å tilrettelegge for bedre veiledning, tydeligere merking av legemidler og opplæring i prosedyrer.

Etter vår erfaring er dette ikke nok. Det er behov for mer oppmerksomhet rundt legemiddelkompetanse i utdanningen.

14 døde etter feil legemiddelhåndtering

Legemidler er sentralt i behandlingen av sykdom. Sykepleiere bruker omtrent en tredel av arbeidstiden på legemiddelhåndtering (2).

Skader i forbindelse med legemidler er blant de mest utbredte pasientskadene på sykehus. I 2017 ble det registrert rundt 1700 tilfeller av feil knyttet til legemiddelhåndtering. I 83 av hendelsene var det betydelig pasientskade. I 14 av hendelsene døde pasienten (3, 4). Det er derfor viktig at sykepleierstudenter utvikler god legemiddelkompetanse som bidrar til trygg legemiddelhåndtering.

Samme sykehus, ulike retningslinjer

Avbrytelser, støy og tidspress påvirker studentenes legemiddelhåndtering. I løpet av praksisperioden vår erfarte vi at veilederne hadde ansvaret for flere studenter samtidig. Vi opplevde at veilederne ikke hadde tid til å følge opp studentene, og at de utførte legemiddelhåndteringen selv for å spare tid.

Vi gikk derfor glipp av læresituasjoner og fikk mindre veiledning og dårligere læringsutbytte av praksis.

Studentene er under opplæring, og tilstrekkelig veiledning er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten. I praksisperiodene opplevde vi at et godt forhold til veilederen ga bedre kommunikasjon og samarbeid. Det ble da lettere å være ærlig om våre egne behov.

Uklare retningslinjer og varierende veiledning reduserte læringsmulighetene i praksis.

Men kompetansen og holdningen hos veilederne varierte. Dette påvirket studentenes utvikling av legemiddelkompetanse.

Som studenter erfarte vi at avdelinger på samme sykehus hadde ulike retningslinjer for hva vi fikk lov til å utføre. Vi ble derfor usikre på hva vi fikk lov til å gjøre. Uklare retningslinjer og varierende veiledning reduserte læringsmulighetene i praksis.

Studentene har også med seg for lite kompetanse i legemiddelhåndtering fra utdanningen. Dermed er de engstelige for å gjøre alvorlige feil i håndteringen av legemidler når de kommer ut i praksis.

Utdanningen utvikler studentenes legemiddelkompetanse, men vi mener at legemiddelhåndtering likevel kunne ha vært mer i fokus. Mengdetrening bidrar til økt kompetanse, som kan redusere risikoen for legemiddelfeil.

Kjørereglene er uklare

Utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet har sammen ansvar for å utdanne gode sykepleiere. Vi sitter igjen med en opplevelse av at retningslinjene for legemiddelhåndtering i praksis er uklare.

Vi ser behovet for en felles «kokebok» med klare oppskrifter for hvilke oppgaver studenter kan utføre innen legemiddelhåndtering. Denne kokeboken må utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet skrive sammen for å kvalitetssikre rutiner når de skal «lage» nye sykepleiere.

Pasienter skal ikke utsettes for legemiddelfeil. Likevel er legemiddelfeil uunngåelige i den virkelige verdenen, og alvorlige feil skjer. Økt oppmerksomhet på legemiddelhåndtering i utdanningen kan gjøre nyutdannede sykepleiere bedre rustet til arbeidslivet og bedre pasientsikkerheten.

Dette innlegget er laget på bakgrunn av vår bacheloroppgave ved sykepleierutdanningen ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik. Deler av oppgaven ble brukt i Tilsynsmeldingen 2021 etter forespørsel fra Statens helsetilsyn.

Referanser

1.       Hernæs N. Ga medisin som gjorde at pasient døde – sykehuset får hard kritikk. Sykepleien. 25. februar 2020. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2020/02/ga-medisin-som-gjorde-pasient-dode-sykehuset-far-hard-kritikk (nedlastet 01.07.2021).

2.       Holm S, Notevarp JO. Klinisk legemiddelhåndtering. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget; 2018.

3.       Meld. St. 11 (2018–2019). Kvalitet og pasientsikkerhet 2017. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019.

4.       Amdahl P. Fakta: Så mange pasientskader og alvorlige hendelser skjer. Sykepleien. 19. november 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2019/09/fakta-sa-mange-pasientskader-og-alvorlige-hendelser-skjer (nedlastet 30.06.2021).

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.