fbpx – Primærhelseteamene kan bli enda bedre Hopp til hovedinnhold

– Primærhelseteamene kan bli enda bedre

Kai Øivind Brenden
HÅPER PÅ EN VIDEREFØRING: – Jeg håper inderlig at den piloten som er igangsatt, blir videreført til en permanent ordning uavhengig av hvilken regjering vi får, og at vi snart ser en utvidelse av dagens primærhelseteam, skriver 2. nestleder i NSF. Foto: Marit Fonn

– Primærhelseteam er i dag kun en pilot ved 17 fastlegepraksiser. Men de har kommet for å bli og kan bli enda bedre enn i dag, skriver Kai Øivind Brenden.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Primærhelseteam er i dag kun en pilot ved 17 fastlegepraksiser. De skiller seg fra de ordinære fastlegekontorene ved at her arbeider fastlege, helsesekretær og sykepleier i et team, rundt den enkelte pasient.

Allerede ser vi gode resultater fra arbeidet i primærhelseteamene. Statusrapporter viser at pasientene opplever tjenesten som et godt tilbud. De beskriver at de får mer tid sammen med helsepersonell. Pasienten får tid til å legge frem sine problemer, de får bedre tid til å gå gjennom sine behandlingsalternativer og får selv være med å bestemme egen behandling.

Bedre samordning

Statusrapportene viser at sykepleierne ikke overtar oppgaver fra fastlegene. Derimot utfører de oppgaver som hittil ikke er blitt utført hos fastlegene, eller utført noe annet sted heller for den saks skyld. Primærhelseteamene sikrer bedre samordning mellom tjenester, mer proaktiv oppfølging av pasientene, hjelp til mestring av sykdom og nye livssituasjoner, økt trygghet, og det oppleves som et reelt lavterskeltilbud.

De trenger sykepleiere med kompetanse på mestring, koordinering og bred medisinsk kompetanse.

Norsk Sykepleierforbund har jevnlige møter med sykepleiere som deltar i primærhelseteam-pilotene. Sykepleierne forteller om pasienter som får lavterskeltilbud de ikke har fått tidligere. Det være seg den unge jenta med psykiske utfordringer, den middelaldrende, lett overvektige mannen med nylig oppdaget diabetes 2, eller den eldre kvinnen med kols.

Alle er eksempler på mennesker som trenger tid, koordinering og hjelp til mestring. Tid som ikke finnes på de fleste fastlegekontorer i dag. De trenger dessuten sykepleiere med kompetanse på mestring, koordinering og bred medisinsk kompetanse.

Mindre bruk av legevakt

Evalueringer viser at med psykiatrisk sykepleier i primærhelseteam, er det mindre behov for oppfølging hos DPS. Evalueringer har også vist at primærhelseteam har ført til mindre bruk av legevakt for prioriterte grupper, særlig psykisk utviklingshemmede.

Ofte reduseres debatten om fremtidens helsetjeneste til hva sykehusene skal gjøre og hva kommunene må overta. Videre debatteres det som om tjenestene i kommunene skal utformes slik de alltid har vært; skolehelsetjeneste, sykehjem, hjemmesykepleie og fastlege.

Et utvidet primærhelseteam kan ha en sentral funksjon i organiseringen av helsetjenester. La meg vise to løsninger.

Tilbudet kan utvides

Vi ser en sentralisering av sykehus som følge av økende spesialisering og behov for volum. Samtidig kan mye av fremtidens spesialisthelsetjenester utføres på avstand gjennom digitale løsninger. Et eksempel på det er videokonsultasjon hvor en sykepleier er til stede hos pasienten med kamera, og en lege deltar via videolink. Pasienten kan forholde seg til sykepleieren, mens legen undersøker pasienten på avstand.

Tilbudet kan utvides til å omfatte enklere prosedyrer som i dag utføres på sykehus.

Dette tilbudet kan utvides til å omfatte enklere prosedyrer som i dag utføres på sykehus. Det vil spare pasienten for reise, og det vil spare sykehuset for bruk av arealer.

En annen løsning er å utvide kompetansen i primærhelseteamene. På den måten kan flere oppgaver utføres av primærhelseteamene, og pasienten får ett sted å forholde seg til.

Sikrer tverrfaglig oppfølging

Ulike spesialsykepleiere vil være aktuelle i en slik organisering, for eksempel jordmødre, helsesykepleiere, spesialsykepleiere innen psykisk helse og rus. Det kan også være andre grupper, som sosionomer, kliniske ernæringsfysiologer, psykologer, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Samlet vil disse kunne gi behandling, mestringsstøtte, koordinering og oppfølging på de aller fleste diagnoser og problemstillinger.

Det vil også være en kompetansepool, som kan bidra inn og understøtte øvrig kommunal helsetjeneste med veiledning og avstandsoppfølging, samt ambulant rykke ut ved behov. Det kan være navet for ambulante team, som sikrer tverrfaglig oppfølging innen en rekke områder som for eksempel rehabilitering, palliasjon og til barn med sammensatte behov.

På sikt bør man tenke legevaktfunksjonen inn i primærteamene. I tillegg vil teamene kunne ha ansvar for å drifte sorggrupper, likepersonsarbeid og andre tilbud vi vet befolkningen trenger og som vi vet har god effekt.

Håper på en utvidelse av dagens ordning

Ser man disse to løsningene i sammenheng – flere desentraliserte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og flere profesjonsgrupper samlet, blir primærhelseteam en helt ny måte å organisere helsetjenester på i kommunene – til det beste for pasientene.

Det vil også gi helt nye karrieremuligheter i distriktene.

Det vil også gi helt nye karrieremuligheter i distriktene. Steder i Norge som sliter med å rekruttere, må konkurrere på lønns- og arbeidsvilkår, men de må også konkurrere på attraktive arbeidsplasser. Primærhelseteam i en slik form vil også ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Jeg håper inderlig at den piloten som er igangsatt, blir videreført til en permanent ordning, uavhengig av hvilken regjering vi får, og at vi snart ser en utvidelse av dagens primærhelseteam.

Les også:

– Hvilken tryllestav bruker legene? Den vil jeg låne

OPTIMISTISK: Jeg er full av optimisme og tror at helseministeren og de regjerende partier vil komme sykepleierne i møte med eller uten tryllestav, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det er satt av 1,6 milliarder kroner til å styrke fastlegeordningen enda helseministeren har uttalt at det haster mest å bøte på sykepleiermangelen. Jeg er jeg nysgjerrig på hvilken strategi legene har brukt for å nå frem, skriver Mildrid Haugrønning Søndbø.

Det har over tid vært kjent at fastlegene opplever sin situasjon som altfor krevende og arbeidsbelastende. Regjeringen – ved helseminister Bent Høie – la 11. mai 2020 frem en handlingsplan for primærhelsetjenesten hvor det fremkommer at fastlegeordningen skal styrkes med 1,6 milliarder kroner. Altså langt over et tusen millioner kroner skal sørge for flere fastleger, og bedre betingelser.

Legger til rette for legene

Jeg tviler ikke et sekund på fastlegenes fortellinger om svært travle hverdager. Det er garantert behov for pengene. Helseminister Bent Høie deler sine bekymringer for framtiden på regjeringens hjemmesider. Her meddeler han følgende:

«Flere trenger helse- og omsorgstjenester i kommunene og hjelp til å mestre kroniske lidelser. Handlingsplanen inneholder derfor flere tiltak som skal bidra til at hele befolkingen får allmennlegetjenester av høy kvalitet. Vi mener fremtiden er teambasert. Evalueringen av piloten med primærhelseteam og andre innspill skal brukes til å finne gode modeller for å videreføre og utvikle samarbeidet mellom helsepersonell på fastlegekontorene

Team tilknyttet fastlegekontoret

Her er det flere gode nyheter. Fastlegetjenesten skal sikres framover, og planen er mer teamarbeid. Det ble etablert 13 primærhelseteam i 2018, og forsøket utvides med tre til fem team tilknyttet ulike fastlegekontor i år. Det er bevilget 55 millioner kroner til forsøkene.

Om fastlegene rigger seg for flere oppgaver, blir det garantert også flere oppgaver for sykepleierne.

Satsingen er noe beskjeden i lys av at det var registrert 4884 fastlegehjemler i 2019, og det bevilges nå 1,6 milliarder kroner, som sagt, til flere fastleger og bedre arbeidsforhold. Om fastlegene rigger seg for flere oppgaver, blir det garantert også flere oppgaver for sykepleierne. Men hvordan skal den utfordringen løses?

Hva var rekkefølgen, Bent Høie?

Helseminister Bent Høie ble intervjuet av Sykepleien 29. juni 2019 hvor han påpekte at det som haster mest i helsevesenet er å bøte på sykepleiermangelen, dernest kommer behovet for flere fastleger. Vel, det ble ikke akkurat den rekkefølgen.

Jeg blir nysgjerrig på hvilken strategi legene har brukt for å nå frem. Det mangler nå over 6000 sykepleiere, og problemet har vært kjent i flere år. Det er ingen økning i antall sykepleierstudenter, så det haster med tiltak. Sykepleieyrket har dessuten en dobbel dose med utfordringer.

Stimulerer ikke til innsats

Den doble dosen dreier seg om mangelen på sykepleiere og flukten fra yrket. Mange sykepleiere er desillusjonerte, utmattet og noen er sinte. Er det forståelig? De forventer nå at bemanningskrisen blir tatt hånd om i lys av at vi mangler 6000 sykepleiere i landet. Mange har stått i krevende arbeidsdager uke etter uke, og når applausen har lagt seg, er de ansvarlige tause.

Det stimulerer ikke til innsats og godt arbeidsmiljø om sykepleierne blir utnyttet.

Administrerende direktør er øverste ansvarlig i sykehus for sine medarbeidere, og i kommunen er det rådmann. Vi sykepleiere hadde blitt veldig glad for litt drahjelp. I juni meddelte Tønsbergs Blad [bak betalingsmur] at flere seksjoner i Sykehuset Vestfold fortsatt har krevende koronaturnuser for sine sykepleiere, men samtidig kun én covid-19 pasient innlagt. Det stimulerer ikke til innsats og godt arbeidsmiljø om sykepleierne blir utnyttet.

Unødvendig bruk av penger

Vi vet at sykepleiermangelen økte med 47 prosent fra 2017 til 2018, og at kommunene brukte 1,1 milliarder kroner i 2018 på sykepleiere fra vikarbyrå. Dette viser en undersøkelse utført av NSF. Det er en svimlende sum som sjokkerer: et tusen tohundre millioner kroner. Hver enkelt vakt har en tre ganger høyere prislapp enn en fast ansatt sykepleier.

Om dette ikke skulle være nok, så vet vi at også 15 prosent av sykepleierne vil ut av helsesektoren på grunn av for stor arbeidsbelastning, noe også Dagsavisen har omtalt. For oss som har vært tett på sykepleiernes hverdag, er dette godt kjent. Det er undersøkelser, rapporter og forskning i stort antall som peker på nøyaktig det samme.

Man må forstå grunnlaget for sykepleie

Om vi skal hindre flukten fra yrket, må ledere på alle plan forstå vårt sykepleiefaglige grunnlag. Når arbeidsgiver ikke legger til rette for en god utøvelse av pasientbehandlingen, forsvinner motivasjonen, og belastningen blir for stor.

I våre yrkesetiske retningslinjer står det klart definert: «Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.» Og ikke minst: «Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.»

Det går ut over pasientene

Det er både meningsfullt og krevende å stå ansikt til ansikt med lidelsen, den tyngste byrden i menneskets liv. Vår kompetanse som sykepleiere er å nærme oss pasienten med et helhetlig perspektiv, med kyndighet og med omsorg som understøtter håpet.

Norge fortjener at krisen løses fordi den alvorligste virkningen av utilstrekkelige tjenester rammer den enkelte pasient og bruker.

Jeg er full av optimisme og tror at helseministeren og de regjerende partier vil komme sykepleierne i møte. Med eller uten tryllestav: Norge fortjener at krisen løses fordi den alvorligste virkningen av utilstrekkelige tjenester rammer den enkelte pasient og bruker. Det finnes ikke en rimelig, smart eller fornuftig begrunnelse for ikke å gjøre noe med dette nå.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.