fbpx Utvider satsingen på primærhelseteam Hopp til hovedinnhold

Utvider satsingen på primærhelseteam

Anne Grethe Erlandsen
PILOTEN FLYR VIDERE: Ifølge statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H), har tilbakemeldingene fra pilothelseteamene, som nå testes ut, stort sett vært positive. Foto: Regjeringen/Bjørn Stuedal

Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at pilotprosjektet med primærhelseteam blir utvidet og forlenget frem til mars 2023.

– Piloten har pågått for kort tid til at vi kan slå to streker under svaret og si at dette er strålende. En utvidelse vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å vurdere ordningen.

Det sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, til Sykepleien.

– Vi har ikke fått lavere, men høyere forventninger til primærhelseteam etter oppstarten.

Et nasjonalt pilotprosjekt med primærhelseteam ble startet opp 1. april 2018 i de ni kommunene Rana, Austevoll, Eid, Flora, Hå, Ringsaker, Seljord, Kristiansand og Oslo. I dag deltar 13 legekontorer, med totalt rundt 85 fastleger, i prosjektet.

Utvides og forlenges

Planen var at piloten skulle vare til mars 2021, men nå forlenges ordningen med to år. Samtidig planlegges det å utvide prosjektet med seks til åtte nye fastlegepraksiser. Om det betyr at nye kommuner kommer med, er ennå ikke avklart.

Vi tror det er nyttigere at primærhelseteam blir oppfattet som en generell måte å jobbe på, heller enn noe spesielt et enkelt legekontor i kommunen holder på med.

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Erlandsen mener det kan være mer fruktbart å utvide innenfor de kommunene som allerede tester ut ordningen, heller enn å «smøre tynt utover».

– Vi tror det er nyttigere at primærhelseteam blir oppfattet som en generell måte å jobbe på, heller enn noe spesielt et enkelt legekontor i kommunen holder på med.

En utvidet fastlegepraksis

Et primærhelseteam består av fastlege, sykepleier og helsesekretær, men det er også ett enkeltteam som har inkludert psykolog og ett har en psykiatrisk sykepleier.

Ordningen beskrives som en utvidet fastlegepraksis og innebærer en annen arbeidsfordeling og organisering av tjenestene enn det som er vanlig i dag.

Målet skal være å yte bedre hjelp til brukere med store og sammensatte behov, brukere med kronisk sykdom, samt personer med rusavhengighet, psykiske lidelser, utviklingshemming og funksjonsnedsettelser.

Sykepleiere skal overta fastlegeoppgaver

Da pilotprosjektet ble lansert i fjor, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie følgende til Sykepleien :

– Ideen er at sykepleieren kan overta oppgaver som fastelegen gjør i dag, men også gi en bedre oppfølging av pasienter som i dag kanskje ikke får så god oppfølging som de har behov for, for å hindre at sykdomsbildet blir mer alvorlig enn det trenger.

Nøyaktig hvilke oppgaver sykepleiere kan overta fra fastleger, er noe man håper skal klargjøres gjennom pilotprosjektet.

Dersom primærhelseteam kan hindre at kroniske lidelser får utvikle seg, er håpet at trykket på helsetjenestene totalt sett blir mindre.

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Erlandsen trekker frem såroppfølging og oppfølging av personer med psykiske lidelser som eksempler.

– Minst ett av teamene har en psykiatrisk sykepleier med, og de er veldig fornøyde med det, sier hun.

En målsetting er at teamene skal kunne nå personer som burde hatt tettere oppfølging av lege, men som i liten grad oppsøker helsetjenesten.

– Dersom primærhelseteam kan hindre at kroniske lidelser får utvikle seg, er håpet at trykket på helsetjenestene totalt sett blir mindre, sier Erlandsen.

NSF er positive

– Vi er positive til utvidelsen, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun legger til en forutsetning om at  grunnlagsdokumentene vil ligge til grunn, også for utvidelsen, og sier det må komme sterkere føringer på å utvide piloten med spesialsykepleier med avansert, klinisk sykepleiekompetanse.

– Det skulle jeg gjerne lovet, dersom vi allerede hadde en skog av slike spesialsykepleiere å ta av. Det har vi ikke, sier Erlandsen.

Regjeringen har tidligere i år erklært at den ønsker at sykepleiere som tar master i avansert klinisk sykepleie, skal kunne søke om spesialistgodkjenning.

– Disse sykepleierne vil kunne gjøre mer av det pasientene måtte gått til doktor med ellers, og de hører helt klart med i bildet.

Ulik finansiering

Primærhelseteamene testes i dag ut med to ulike finansieringsmodeller – honorarmodellen og driftstilskuddsmodellen (se egen faktaboks). NSF-lederen sier hun ønsker at det blir stimulert til mer robuste forsøk med driftstilskuddsmodellen og en jevnere fordeling mellom finansieringsmodellene.

Erlandsens svar på dette er at legekontorene selv velger hvilken modell de vil prøve ut, men at man vil etterstrebe en balanse for å få erfaringer med begge.

Finansieringen

I det opprinnelige pilotprosjektet prøves det ut to ulike finansieringsmodeller:

Honorarmodellen

  • Tar utgangspunkt i dagens finansieringsmodell for fastlegeordningen.
  • Fastlegens og helsesekretærs aktivitet finansieres som i dag gjennom per capitatilskudd, takster og egenandeler.
  • I tillegg innføres egne takster som er beregnet å dekke 50 prosent av kostnadene til sykepleier, men den resterende 50 prosenten tilføres som et rundsumtilskudd.

Driftstilskuddsmodellen

  • Inneholder et listeinnbyggertilskudd basert på egenskaper ved og antall listeinnbyggere, kvalitetsbasert tilskudd og egenandeler fra pasienter.
  • Takster som representerer den offentlige stønaden til pasienten ved bruk av fastlege, vil her opphøre.

Kilde: Helsedirektoratet

Det ble i både 2018 og 2019 satt av 55 millioner kroner på statsbudsjettet til pilotprosjektet, og utvidelsen skjer innenfor den samme økonomiske rammen.

Gode tilbakemeldinger

Oppstarten skal ifølge de første erfaringsrapportene ha krevd betydelig innsats for å tilrettelegge og utvikle gode arbeidsformer. IKT-utvikling i enkelte av journalsystemene og avstandsoppfølging av pasienter har også vært krevende.

Vi er positive til utvidelsen.

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund

Totalt sett mener Erlandsen at erfaringene så langt er positive:

– Pasienter forteller at de får en helt annen oppfølging enn tidligere. Legene sier sykepleierne avlaster dem, slik at de selv kan bruke mer tid på det de er best på. Sykepleierne gir tilbakemeldinger på at de liker å få nye oppgaver og å jobbe tett i team, sier hun.

Les også:

– Jeg har tid til å følge opp sårpasientene

NYE MULIGHETER: Janicke Hoff Fraser er sykepleier i en av helsevesenets nyvinninger: Primærhelseteam. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Janicke Hoff Fraser jobber selvstendig som sykepleier i primærhelseteam. – Det gir meg en god mulighet til å følge opp sårpasienter over tid, sier hun.

– Da har vi en avtale?

Janicke Hoff Fraser holder blikket til den eldre mannen lenge. Han holder det tilbake.

– Ja. Vi har en avtale.

Bakterieprøver

Fraser er på hjemmebesøk hos en pasient som til sammen har åtte sår på kroppen. De fleste er på den ene foten. Hun har akkurat tatt bakterieprøver fra flere av sårene. Nå tar hun en blodprøve mens mannen ligger i senga.

Pasienten ble lam i bena etter en ulykke for mange år siden. I fjor måtte han amputere venstre ben opp til midten av låret. Årsaken var sår som ikke ville gro.

Overtar oppgaver

Janicke Hoff Fraser er en av de første primærhelseteam-sykepleierne. Hun jobber ved Gransdalen legekontor i bydel Alna i Oslo.

Jeg har fulgt opp tre–fire pasienter med kroniske sår siden jeg startet for snart et år siden.

Janicke Hoff Fraser, sykepleier

Ideen med primærhelseteam er at sykepleieren skal kunne overta oppgaver som fastlegen gjør, og de skal gi en bedre oppfølging av pasienter som ikke får den oppfølgingen de har behov for i dag. Akkurat hvilke oppgaver sykepleierne skal overta, er noe av det som skal klargjøres gjennom pilotprosjektet.

Etter snart et års fartstid i jobben peker hun på oppfølging av kroniske sår som en oppgave sykepleiere i primærhelseteam gjerne kan ta.

Hjemmebesøk

– Jeg har fulgt opp tre–fire pasienter med kroniske sår siden jeg startet for snart et år siden. Det er lettere å gi riktig sårbehandling når det er én person som følger opp og koordinerer.

Pasienter som har behov for hjelp til å stelle sår, får for det meste enten hjelp hjemme, eller de kommer til legekontoret om de er i stand til det.

Noen ganger vokser såret seg «over hodet» på hjemmesykepleien. Det er det som er i ferd med å skje med flere av sårene hos pasienten hun besøker i dag.

Nekrose

Mens den eldre pasienten ligger i senga, steller hjemmesykepleieren såret på ryggen, liggesåret på hofta, det røde og nakne såret i knehasen, såret på leggen, som det har gått nekrose i, og de mange sårene som til sammen dekker store deler av fotbladet og hælen.

Det er mye fibrin i sårene, og både gul og svart nekrose. Sårkantene er tørre, og benet sees i såret på hælen. En stram, søtlig lukt kommer fra flere av sårene.

RENSER: Sårene stelles. De dekker store deler av fotbladet og hælen, men pasienten har også sår andre steder på kroppen. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

Hjemmesykepleieren er godt kjent med mannen, og det er Janicke Hoff Fraser også. Begge er bekymret for utviklingen i noen av sårene. Såret på hofta har begynt å bli litt bedre. Men det på ryggen har væsket gjennom bandasjen.

– Hm, er det ikke varmt her? spør hjemmesykepleieren.

Hun og Janicke Hoff Fraser legger hendene på huden. Er det varmere der, rett ved såret? Det kjennes slik ut.

Mannen finner frem termometeret. 34,7. Da er det i alle fall ikke feber.

Ny prosedyre

Fraser skal sende inn bakterieprøvene, men hun har bange anelser. Det er bra han ikke har feber. Crp-en, som har vært høy i flere år, følges nøye. Øker den, eller han får feber, kan det være tegn på blodforgiftning. Da må det handles raskt.

BLODPRØVE: I bydel Alna i Oslo har Gransdalen legesenter sagt ja til å prøve ut ordningen med primærhelseteam, og Janicke Hoff Fraser har nå jobbet snart et år i team med leger og legesekretærer. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

– Bandasjen går ikke helt ut her, men jeg har smurt sink rundt. Hva tror du om det? spør hjemmesykepleieren og peker på en bandasje.

– Det ser bra ut, men det er du som er eksperten her, sier Fraser.

Det er ikke Janicke Hoff Fraser som steller såret, men hun er innom og ser på det hver tredje uke.

Nå er det behov for en ny sårprosedyre, mener hun.

Fastlegen har derfor på forhånd sendt en henvisning til Rikshospitalet. De har fått en avtale der førstkommende mandag.

Spasmer

Pasienten begynner selv å innstille seg på at det går mot amputasjon av denne foten også. Han ser ikke lyst på det. Det har vært en prosess å vende seg til at den andre er borte.

Det er slitsomt med spasmene etter amputasjonen. Han har måttet lære seg en ny måte å finne balansen på etter den forrige amputasjonen.

Mandagens avtale er han ikke helt klar for. Det er kronglete med reiseveien, mener han, og han er ikke sikker på hva som vil komme ut av besøket.

– Vi får i alle fall en ny sårprosedyre, og det er bra, sier Janicke Fraser.

– Jeg synes du skal dra, sier Fraser, og får støtte av hjemmesykepleieren og datteren, som også er innom.

Mannen nøler.

ÅTTE SÅR: Til sammen er det åtte sår å passe på hos den eldre mannen, som er lam i bena. Foto: 

Fordeler tiden

Ettersom primærsykepleier er en ny rolle, må veien bli til mens den gås. En av fordelene hun har i jobben, er at hun kan koordinere de ulike tjenestenivåene.

Hun fordeler tiden mellom å ta imot pasienter på kontoret sitt hos fastlegen og å reise ut på hjemmebesøk.

Kalenderen styrer hun selv, og hun har egne takster for sykepleierkonsultasjoner. Det gjør at hun kan være fleksibel og prioritere tidsbruken der hun ser det er ekstra behov.

I utgangspunktet hadde hun bare avtale om å ta blodprøven og bakterieprøver hos den eldre mannen denne dagen. Men det viser seg med ett at fleksibiliteten skal bli avgjørende for å finne løsningen han trenger.

Løsningsorientert

– Jeg ser ikke poenget med å dra dit, sier mannen.

– Om ikke annet får vi en ny og oppdatert sårprosedyre, sier Janicke Hoff Fraser.

– Det er bare en dag, sier hjemmesykepleieren mens hun jobber rundt foten som henger i en slynge fra taket.

– Det er mye snø og vanskelig å komme seg opp bakken. Ikke kan jeg ta vanlig taxi, sier mannen.

Da tilbyr Fraser:

– Jeg kan bli med!

– Jeg kan komme hit og bli med i taxien. Vi bestiller en rullestoltaxi. Det kommer til å gå helt fint, jeg hjelper deg, sier hun.

Nølingen går over i en slags nikking.

– Vil du dette? Har vi en avtale? spør Janicke Hoff Fraser igjen.

De ser på hverandre. Lenge.

– Ja, vi har det, sier mannen.

De har en avtale. Mandag klokken ett.