fbpx – Hvilken tryllestav bruker legene? Den vil jeg låne Hopp til hovedinnhold

– Hvilken tryllestav bruker legene? Den vil jeg låne

OPTIMISTISK: Jeg er full av optimisme og tror at helseministeren og de regjerende partier vil komme sykepleierne i møte med eller uten tryllestav, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Det er satt av 1,6 milliarder kroner til å styrke fastlegeordningen enda helseministeren har uttalt at det haster mest å bøte på sykepleiermangelen. Jeg er jeg nysgjerrig på hvilken strategi legene har brukt for å nå frem, skriver Mildrid Haugrønning Søndbø.

Det har over tid vært kjent at fastlegene opplever sin situasjon som altfor krevende og arbeidsbelastende. Regjeringen – ved helseminister Bent Høie – la 11. mai 2020 frem en handlingsplan for primærhelsetjenesten hvor det fremkommer at fastlegeordningen skal styrkes med 1,6 milliarder kroner. Altså langt over et tusen millioner kroner skal sørge for flere fastleger, og bedre betingelser.

Legger til rette for legene

Jeg tviler ikke et sekund på fastlegenes fortellinger om svært travle hverdager. Det er garantert behov for pengene. Helseminister Bent Høie deler sine bekymringer for framtiden på regjeringens hjemmesider. Her meddeler han følgende:

«Flere trenger helse- og omsorgstjenester i kommunene og hjelp til å mestre kroniske lidelser. Handlingsplanen inneholder derfor flere tiltak som skal bidra til at hele befolkingen får allmennlegetjenester av høy kvalitet. Vi mener fremtiden er teambasert. Evalueringen av piloten med primærhelseteam og andre innspill skal brukes til å finne gode modeller for å videreføre og utvikle samarbeidet mellom helsepersonell på fastlegekontorene

Team tilknyttet fastlegekontoret

Her er det flere gode nyheter. Fastlegetjenesten skal sikres framover, og planen er mer teamarbeid. Det ble etablert 13 primærhelseteam i 2018, og forsøket utvides med tre til fem team tilknyttet ulike fastlegekontor i år. Det er bevilget 55 millioner kroner til forsøkene.

Om fastlegene rigger seg for flere oppgaver, blir det garantert også flere oppgaver for sykepleierne.

Satsingen er noe beskjeden i lys av at det var registrert 4884 fastlegehjemler i 2019, og det bevilges nå 1,6 milliarder kroner, som sagt, til flere fastleger og bedre arbeidsforhold. Om fastlegene rigger seg for flere oppgaver, blir det garantert også flere oppgaver for sykepleierne. Men hvordan skal den utfordringen løses?

Hva var rekkefølgen, Bent Høie?

Helseminister Bent Høie ble intervjuet av Sykepleien 29. juni 2019 hvor han påpekte at det som haster mest i helsevesenet er å bøte på sykepleiermangelen, dernest kommer behovet for flere fastleger. Vel, det ble ikke akkurat den rekkefølgen.

Jeg blir nysgjerrig på hvilken strategi legene har brukt for å nå frem. Det mangler nå over 6000 sykepleiere, og problemet har vært kjent i flere år. Det er ingen økning i antall sykepleierstudenter, så det haster med tiltak. Sykepleieyrket har dessuten en dobbel dose med utfordringer.

Stimulerer ikke til innsats

Den doble dosen dreier seg om mangelen på sykepleiere og flukten fra yrket. Mange sykepleiere er desillusjonerte, utmattet og noen er sinte. Er det forståelig? De forventer nå at bemanningskrisen blir tatt hånd om i lys av at vi mangler 6000 sykepleiere i landet. Mange har stått i krevende arbeidsdager uke etter uke, og når applausen har lagt seg, er de ansvarlige tause.

Det stimulerer ikke til innsats og godt arbeidsmiljø om sykepleierne blir utnyttet.

Administrerende direktør er øverste ansvarlig i sykehus for sine medarbeidere, og i kommunen er det rådmann. Vi sykepleiere hadde blitt veldig glad for litt drahjelp. I juni meddelte Tønsbergs Blad [bak betalingsmur] at flere seksjoner i Sykehuset Vestfold fortsatt har krevende koronaturnuser for sine sykepleiere, men samtidig kun én covid-19 pasient innlagt. Det stimulerer ikke til innsats og godt arbeidsmiljø om sykepleierne blir utnyttet.

Unødvendig bruk av penger

Vi vet at sykepleiermangelen økte med 47 prosent fra 2017 til 2018, og at kommunene brukte 1,1 milliarder kroner i 2018 på sykepleiere fra vikarbyrå. Dette viser en undersøkelse utført av NSF. Det er en svimlende sum som sjokkerer: et tusen tohundre millioner kroner. Hver enkelt vakt har en tre ganger høyere prislapp enn en fast ansatt sykepleier.

Om dette ikke skulle være nok, så vet vi at også 15 prosent av sykepleierne vil ut av helsesektoren på grunn av for stor arbeidsbelastning, noe også Dagsavisen har omtalt. For oss som har vært tett på sykepleiernes hverdag, er dette godt kjent. Det er undersøkelser, rapporter og forskning i stort antall som peker på nøyaktig det samme.

Man må forstå grunnlaget for sykepleie

Om vi skal hindre flukten fra yrket, må ledere på alle plan forstå vårt sykepleiefaglige grunnlag. Når arbeidsgiver ikke legger til rette for en god utøvelse av pasientbehandlingen, forsvinner motivasjonen, og belastningen blir for stor.

I våre yrkesetiske retningslinjer står det klart definert: «Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.» Og ikke minst: «Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.»

Det går ut over pasientene

Det er både meningsfullt og krevende å stå ansikt til ansikt med lidelsen, den tyngste byrden i menneskets liv. Vår kompetanse som sykepleiere er å nærme oss pasienten med et helhetlig perspektiv, med kyndighet og med omsorg som understøtter håpet.

Norge fortjener at krisen løses fordi den alvorligste virkningen av utilstrekkelige tjenester rammer den enkelte pasient og bruker.

Jeg er full av optimisme og tror at helseministeren og de regjerende partier vil komme sykepleierne i møte. Med eller uten tryllestav: Norge fortjener at krisen løses fordi den alvorligste virkningen av utilstrekkelige tjenester rammer den enkelte pasient og bruker. Det finnes ikke en rimelig, smart eller fornuftig begrunnelse for ikke å gjøre noe med dette nå.

Les også:

Vil ha 650 000 i minste­lønn for erfarne spesial­sykepleiere

Lill Sverresdatter Larsen, NSF
LANGSIKTIG PLAN: De 650 000 kronene får nok mest oppmerksomhet, tror NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Men hjertebarnet hennes er oppgaveløsning. – Det vil si å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne. Foto: Marit Fonn

Minst 650 000 kroner i grunnlønn for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet. Dette er et av NSFs nye, langsiktige mål.

Økt minstelønn er et av de langsiktige målene for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet.

Det er kun spesialsykepleierne som har fått tallfestet et lønnsmål i den nye strategiplanen til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tre prioriterte temaer

Forbundsstyret i NSF vedtok 11. august strategiplanen, som gjelder for perioden 2020 til 2024. Der er altså økt lønn for spesialsykepleierne et uttalt mål.

Slik formuleres målet:

«Spesialsykepleiere med ti års ansiennitet har minimum 650 000 i grunnlønn.»

Styret har pekt ut tre temaer om NSF skal prioritere i årene fremover:

  • Utvikle helse- og omsorgstjenestene
  • Rekruttere og beholde kvalifisert personell
  • Øke kvaliteten i utdanningene.

Vil øke lønnen med 112 000 og 130 000

Sykepleieryrket skal være et yrke å leve av, med og for, står det i strategiplanen.

En av de konkretiserte kampene for å nå dette målet er altså å få hevet grunnlønnen til spesialsykepleierne med ti års ansiennitet.

Nå – det vil si tall fra 2019 – er minstelønnen slik for nevnte gruppe:

  • I sykehusene (Spekter-området): 538 000 kroner
  • I kommunene (KS-området): 520 000 kroner

For sykepleiere ellers er minstelønnen slik for dem med ti års ansiennitet:

  • Spekter: 500 000 kroner
  • KS: 500 000 kroner

Les mer om hva strategiplanen inneholder nede i saken.

– Koronapandemien har vist behovet 

– Hvorfor vil dere prioritere spesialsykepleierne?

– Over flere år har NSFs tariffkonferanser vist behovet for å satse på dem. Riksrevisjonen for 2019 viste behovet for spesialsykepleiererkompetanse. Og ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det er å ha sykepleiere også med spesialkompetanse, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun skynder seg å legge til:

– Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for sykepleierlønnen. Forrige sykepleierløft var å heve minstelønnen for sykepleier med ti års ansiennitet til 500 000. Nå, med sykepleierløft 2, vektlegger vi spesialsykepleierne.

– Er ikke dette å prioritere sykepleierne på sykehus? Det er vel der de fleste spesialsykepleierne er?

– Ifølge strategiplanen skal vi ta flere kamper. Denne er bare en av flere. Og klart at kommunene også trenger spesialsykepleiere.

Larsen viser til at NSF har jobbet for å frem AKS-sykepleieren, altså masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie. Et argument har vært å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Oppgaveløsning – en kamp

– Men behovet for sykepleiere generelt er stort i kommunene, det har du selv påpekt mange ganger. Hvorfor ikke prioritere dem?

– Det er stort behov for å løse oppgavene i kommunen. En av kampene vi skal ta, handler derfor om oppgaveløsning. Og faglig ledelse. Lønn er selvfølgelig en del av det som er viktig også for sykepleiere i kommunene. Det er også helsefremmende arbeidstid.

– Vi er nødt til å snakke om arbeidstid

– Hva vil du trekke frem som sunn arbeidstid?

– Når vi snakker om helse, miljø og sikkerhet, så er vi nødt til å snakke om arbeidstid.

– Som å unngå sein-tidlig-vakter, for eksempel?

– Ja.

– Og langvakter?

– Strategiplanen har vi vedtatt, nå skal vi jobbe videre med tiltak innenfor den.

– Hjertebarnet er å klargjøre ansvar og oppgaver

Innen 2023 skal målene oppnås, ifølge planen.

– Bemanningsnorm er viktig. Punktet om yrkesskade, også. Og at lederne skal ha reell myndighet, både faglig og administrativt.

– Hva er yndlingen din blant de strategiske målene?

– Det konkrete om 650 000 er trolig det som får oppmerksomhet. Mitt hjertebarn, om noen, er trolig oppgaveløsning. Å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne.

– Eksempler?

– Flere assistenter på sykehus. Flere apotekteknikere. Farmasøyter som klargjør medisiner. Roboter som avlaster, og som gjør oppgavene håndterbare.

– Noen oppgaver skal sykepleiere definitivt ikke gjøre

Larsen utdyper:

– Sykepleierne har en drøss med oppgaver. Noen av dem er klart deres. Noen kan både de og annet helsepersonell utføre. Og noen skal de definitivt ikke gjøre.

Oppgavene kan altså deles inn slik, oppsummerer hun:

  • Dette er for sykepleiere.
  • Dette kan sykepleiere gjøre
  • Dette skal de ikke gjøre.

Larsen tenker seg at kommunesykepleierne kan ha mer pleiekontinuitet og mer stedlige tjenester – under faglig ledelse. Bruke mer teknologi, som å se på sår ved hjelp av avstandsteknologi.

– Hva skal de ikke gjøre?

– Jeg har ikke fasiten. Vi trenger innspill fra NSF, næringsliv og andre allierte. Vi må gjøre det i lag. Vi vil få i gang prosjekter med forbund som Legeforeningen og Fagforbundet. Vi vil se på scenarioer frem til 2040.

Vil kjempe for mer penger til utdanningene

Hun legger til:

– I strategien kommer vi ikke utenom utdanning og forskning. Vi vil kjempe for mer penger til bachelor- og masterutdanningen.

Fra henholdsvis kategori e til c og fra c til a.

– Nå ligger vi i laveste kategori. Mer penger betyr en mulighet for høyere kvalitet på utdanning og mer tid til veiledning av studenter, noe som er nødvendig. Poenget er ikke bare at det blir bedre kvalitet, men med bedre oppfølging, vil flere kunne bli uteksaminert. Utdanningen rekrutterer godt i dag, men mange slutter underveis, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les også: Felles kamp for mer penger til utdanningene

– Med denne strategien vektlegger NSF samfunnsproblemer som vi mener vi må være med å løse. Det største problemet er mangelen på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Strategien gjenspeiler at NSF tar samfunnsansvar, mener NSF-lederen.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Dette inneholder strategiplanen også:

NSF vil at sykepleiere under videreutdanning skal ha full lønn.

I tillegg har NSF satt seg disse målene i kampen for å sikre nok sykepleiere i fremtiden:

  • Sykepleiere har lik rett til yrkesskadeerstatning som andre yrker
  • Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunehelsetjenesten
  • Helsefremmende arbeidstidsordninger

Vil ha mer innflytelse

Sykepleierforbundet vil også at sykepleiere og jordmødre får mer makt der de jobber. De bør ha en sentral rolle i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, mener NSF.

Dette vil de kjempe for, ifølge strategiplanen:

  • Sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår for å kunne utøve faglig- og administrativ ledelse.
  • Flere sykepleiere i strategiske lederposisjoner, både i kommune- og spesialisthelsetjenestene.
  • Oppgavedeling og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene frigjør sykepleierkapasitet til sykepleieoppgaver.

Mer penger og kompetente veiledere i utdanningen

Hvordan øke kvaliteten i sykepleierutdanningene? Her er NSF-ledelsen svar på hva som skal til:

  • Økt finansieringskategori for bachelor- og masterutdanningene
  • Praksisveiledere har veilederkompetanse (minimum 10 studiepoeng)
  • Antall kombinerte stillinger mellom praksisfelt og akademia øker betydelig
  • Økt forskning i sykepleie
  • Full lønn for sykepleiere i utdanningsstillinger