fbpx – Det er en tid for alt Hopp til hovedinnhold

– Det er en tid for alt

Mildrid Haugrønning Søndbø
BEHØVER ETIKKEN: – Etikken søker den beste løsningen – det gode. Hva gjør vi når overbygningen har tak som lekker? Vi behøver noen som tar grep. Vi behøver etikken i førersetet, skriver Haugrønning Søndbø. Foto: Privat

– Vi, sykepleierne, trodde tiden var kommet for en dans, men den gang ei. I stedet blir det nok en lang klage og mye gråt inntil politikerne forstår med hodet og hjertet hva vi arbeider for dag og natt, skriver Haugrønning Søndbø.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det har vært mange som har klappet for oss under pandemien, både befolkningen og politikerne. I løpet av året som har gått har kanskje flere av dem som styrer landet fått en større forståelse av sykepleiernes uunnværlige rolle i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pasientene har alltid sett vår oppgave og vårt ansvar.

Er det blind ærbødighet for reglene?

Å følge spillereglene i forhandlingsmodellen er visst viktigere enn tryggheten for folket. Ansvarlige politikere sitter med hendene i kors. Det er et gedigent sprik mellom den anerkjennelse som har blitt formidlet gjennom året som har gått og det som er virkeligheten når framtida skal formes.

Hvorfor er det ingen ledere som tar spalteplass?

Hvorfor er det ingen ledere som tar spalteplass? Hvorfor er det ingen som formidler hvordan det er å inneha et lederansvar de ikke verken har budsjett eller sykepleiere til å kunne ivareta?

Den siste Debatten

27. mai ble vårens siste episode med Debatten vel gjennomført. Det ble en interessant debatt med Fredrik og gjester. Men hva ble egentlig formidlet? En av de norske verdiene er fortsatt at viktige samfunnstjenester skal være på offentlige hender. Om det skal fortsette, må øverste ledere skjerpe seg. Da må de berede grunnen for en arbeidssituasjon som hindrer flukten fra sykepleieryrket og ikke minst legge til rette for nye studieplasser og praksisplasser.

I debattprogrammet deltok leder i Norsk Sykepleierforbund og leder/forhandlingsleder i Unio som forsvarte sykepleiernes og lærernes pågående streik i svært behagelige ordelag.

Arbeidstakerorganisasjonene meddelte mye saklig kunnskap. Det handler ikke først og fremst å stå på kravene. Det handler om å sikre gode tjenester. Kommunens ledelse er fullt klar over situasjonen. 20 prosent andel ufaglærte i skolen og kanskje så mye som 30 prosent i kommunehelsetjenestene er altfor mye. 7000 sykepleiere i manko er krise.

Blant gjestene var også redaktøren for Nettavisen som uttrykte en stor misnøye med streiken og mente det var en svært umusikalsk handling å streike nå. Men hva er egentlig umusikalske handlinger i denne sammenhengen?

Hva blir gjort?

Forhandlingsleder for kommunesektorens organisasjon (KS) skulle forsvare knapper og glansbilder til lærerne og sykepleierne. Det var en trist opplevelse. Er det virkelig ingenting å hente frem til så viktige yrkesgrupper?

Skal ikke stat og kommune være en god arbeidsgiver?

Lærerne har måtte svinge seg rundt og økt kompetansen på null komma null tid i koronatiden. De er kompetansebroen inn i framtida og bærer mye av ansvaret for den oppvoksende generasjons kunnskap, verdier og levebrød. Økonomen som deltok, var et lyspunkt! Han spurte retorisk: «Skal ikke stat og kommune være en god arbeidsgiver?»

Det mangler 7000 sykepleiere, og i enkelte kommuner er det ekstremt skrint. Men det er ingen visjon eller et lyspunkt å ta med til morgendagen. Jeg vil tro de aller fleste ledere høyt i hierarkiet innen helse og omsorg har god oversikt over tingenes tilstand når det gjelder sykepleiermangelen. Men hva gjøres?

Vi håper det blir en tid for å danse

Det er et alvor som må opp og frem og vi behøver handling fra politikernes side. Vi har dokumentet og synliggjort denne mangelen lenge. Politikerne må gi oss en grunn til å danse, ja pasientene fortjener det først og fremst.

Det skal et overskudd til å alltid møte den enkelte pasient med omsorg og interesse. Svært mange ledere gjør en fantastisk jobb for å legge til rette for nettopp det. Men de kan ikke trylle. Den sansningen sykepleier og professor Kari Martinsen så fint formidler i sin omsorgsteori, fordrer full oppmerksomhet og full tilstedeværelse.

Som sykepleiere sanser vi med hele oss. Vi spiller ingen teatralsk rolle. Vi er rollen da instrumentet er oss, vår kompetanse, våre ferdigheter og vår omsorg.

Etikken er i alt vi formidler

Etikken er ikke et avgrenset område. Etikken er i det vi alle formidler, i det vi gjør og i det rommet som oppstår i dialogen med den andre. Etikken er i holdningene, i meningene, i verdiene, i kunnskapen og i kompetansen vi forvalter.

Hva gjør vi når overbygningen har tak som lekker?

Så i bunn og grunn handler kanskje debatten med Fredrik om etikk? Kanskje handler det om å gi de som har store hjelpebehov i helse- og omsorgssektoren den pleie og trygghet de fortjener og har krav på?

Det mangler flest sykepleiere i kommunene. Kanskje er det samme virkelighet i skolevesenet? Mange med utfordringer har ikke alltid en vernepleier eller lærer ved sin side. Altså råder det slett ingen likebehandling, en verdi vi er forpliktet på.

Etikken søker den beste løsningen – det gode. Hva gjør vi når overbygningen har tak som lekker? Vi behøver noen som tar grep. Vi behøver etikken i førersetet.

Les også:

– Det «brenner» i helsevesenet

Bildet viser et svart røyk
SE RØYKEN: – Ikke engang pandemien var nok for regjeringen for å innrømme at helsevesenet er under press. Må vi realitetsorientere våre folkevalgte i større grad – i det offentlig rom? Tegne reelle bilder slik at også KS evner å se «røyken»? spør Evelyn M. Schumacher. Illustrasjon: Mostphotos

– Røyken fra Frevar forbrenningsanlegg var synlig for regjeringen og KS da de stoppet en viktig streik. Men det ser ut til at KS trenger forstørrelsesglass for å oppdage at det brenner i kommunehelsetjenesten, skriver sykepleieren.

Mitt inntrykk er at sykepleiere generelt er svært lojale – overfor arbeidsgiver, pasienter, kolleger og systemet. Vi strekker oss langt for å prøve å ivareta pasientsikkerhet. Ekstravakter og forskyvning av vakt for eksempel. Vi tilpasser oss nye systemer og omstruktureringer på kort varsel uten å blunke med øynene. Vi er fleksible.

Pasientene er sykere og holdes lengre hjemmet. Vi gjør alt for at pasientene er fornøyde. Pasientene og pårørende vet hva og hvordan de vil ha det – eller ikke. Vi tåler det meste uten å brøle ut. Vi fikser alt, og vi prøver å gjøre det som skal til for at pasientene er fornøyde – og at tjenestene er faglig forsvarlige. Det ligger i oss sykepleiere – vi gir oss ikke med det første. Synd at KS utnytter vår holdning.

Er det ingen som ser røyken?

Men snart klarer vi det ikke lenger, og mange har sagt ifra. Avvik skrives, men virker systemet mon tro? Mange slutter på grunn av risiko, belastning og ansvar og en lønn som ikke står i samsvar med dette. Hvilke historier trenger vi å fortelle slik at også andre enn oss selv skjønner alvoret?

Ikke engang pandemien var nok for regjeringen for å innrømme at helsevesenet er under press. Må vi realitetsorientere i større grad – i offentlig rom? Må vi tegne reelle bilder slik at også KS evner å se «røyken»?

Innen 2035 vil vi mangle oppimot 28 000 sykepleiere ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Og hva da? Samhandlingsreformen har ført til oppgaveforskyvning. Dette vil vi merke i enda større grad fremover.

Pasientsikkerhet har stått på spill – mange ganger.

Komorbiditet og polyfarmasi er begrep vi er nødt til å forholde oss til daglig. Og pasientsikkerhet har stått på spill – mange ganger. Dessverre. Men vanligvis får vi bare høre solskinnshistoriene. Utad. Mulig vi må konkludere med at kommunehelsetjenesten ikke var klar for å ta fatt i en så stor oppgave samhandlingsreformen førte med seg? Uansett, det er sykepleiermangel. Jeg lurer på hva som skal til for at KS innser det?

Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere

Det er en utfordring å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifisert personell fordi det er mangel på sykepleiere i Norge. Ordførere rundt om i landet forteller at sykepleiere er vanskeligst å rekruttere. Det er fakta.

Kompetansen i kommunehelsetjenesten er variert, og bemanningsnormen er basert på skill miks. Rundt 25 prosent av personellet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten mangler en relevant fagutdanning, ifølge en rapport fra FHI fra 2017. Fakta, det også.

Vi trenger ufaglærte – for vi har ikke nok sykepleiere å ta. Likevel: En høyere andel sykepleiere resulterer i lavere pasientdødelighet, fastslår samme rapport.

Har KS glemt sitt ansvar?

Kort liggetid på sykehus, sykere pasienter og flere eldre med sammensatte lidelser stiller høyere krav til helsepersonellets kompetanse. Samhandlingsreformen har skapt nye tjenester med nye behov. Dette er bare en oppramsing. For vi sykepleiere vet det. Vi har hørt og erfart det i så mange år nå.

Nyere forskning fra kommunehelsetjenesten viser behov for styrket klinisk observasjonskompetanse for å avdekke akutt og kronisk sykdomsforverring. Jeg tipper at flere enn meg selv kan skrive under på det. Norsk helsetjeneste skal sørge for at ivaretakelse av pasientene er faglig forsvarlig. Har KS glemt sitt ansvar? Hvilke «brannslukningsmetodene» skal brukes?

Det er lite attraktivt å jobbe for en arbeidsgiver som ikke tar sitt ansvar på alvor.

Det er lite attraktivt å jobbe for en arbeidsgiver som ikke tar sitt ansvar på alvor. Det er direkte demotiverende. KS har fått en reell sjanse til å vise handlekraft for å rekruttere og beholde kompetente sykepleiere i jobb, men streiken ble avblåst. Det er spesielt. Det gjenstår for meg å se hvordan KS tenker å løse problemet sitt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.