fbpx – Det «brenner» i helsevesenet Hopp til hovedinnhold

– Det «brenner» i helsevesenet

Bildet viser et svart røyk
SE RØYKEN: – Ikke engang pandemien var nok for regjeringen for å innrømme at helsevesenet er under press. Må vi realitetsorientere våre folkevalgte i større grad – i det offentlig rom? Tegne reelle bilder slik at også KS evner å se «røyken»? spør Evelyn M. Schumacher. Illustrasjon: Mostphotos

– Røyken fra Frevar forbrenningsanlegg var synlig for regjeringen og KS da de stoppet en viktig streik. Men det ser ut til at KS trenger forstørrelsesglass for å oppdage at det brenner i kommunehelsetjenesten, skriver sykepleieren.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Mitt inntrykk er at sykepleiere generelt er svært lojale – overfor arbeidsgiver, pasienter, kolleger og systemet. Vi strekker oss langt for å prøve å ivareta pasientsikkerhet. Ekstravakter og forskyvning av vakt for eksempel. Vi tilpasser oss nye systemer og omstruktureringer på kort varsel uten å blunke med øynene. Vi er fleksible.

Pasientene er sykere og holdes lengre hjemmet. Vi gjør alt for at pasientene er fornøyde. Pasientene og pårørende vet hva og hvordan de vil ha det – eller ikke. Vi tåler det meste uten å brøle ut. Vi fikser alt, og vi prøver å gjøre det som skal til for at pasientene er fornøyde – og at tjenestene er faglig forsvarlige. Det ligger i oss sykepleiere – vi gir oss ikke med det første. Synd at KS utnytter vår holdning.

Er det ingen som ser røyken?

Men snart klarer vi det ikke lenger, og mange har sagt ifra. Avvik skrives, men virker systemet mon tro? Mange slutter på grunn av risiko, belastning og ansvar og en lønn som ikke står i samsvar med dette. Hvilke historier trenger vi å fortelle slik at også andre enn oss selv skjønner alvoret?

Ikke engang pandemien var nok for regjeringen for å innrømme at helsevesenet er under press. Må vi realitetsorientere i større grad – i offentlig rom? Må vi tegne reelle bilder slik at også KS evner å se «røyken»?

Innen 2035 vil vi mangle oppimot 28 000 sykepleiere ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Og hva da? Samhandlingsreformen har ført til oppgaveforskyvning. Dette vil vi merke i enda større grad fremover.

Pasientsikkerhet har stått på spill – mange ganger.

Komorbiditet og polyfarmasi er begrep vi er nødt til å forholde oss til daglig. Og pasientsikkerhet har stått på spill – mange ganger. Dessverre. Men vanligvis får vi bare høre solskinnshistoriene. Utad. Mulig vi må konkludere med at kommunehelsetjenesten ikke var klar for å ta fatt i en så stor oppgave samhandlingsreformen førte med seg? Uansett, det er sykepleiermangel. Jeg lurer på hva som skal til for at KS innser det?

Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere

Det er en utfordring å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifisert personell fordi det er mangel på sykepleiere i Norge. Ordførere rundt om i landet forteller at sykepleiere er vanskeligst å rekruttere. Det er fakta.

Kompetansen i kommunehelsetjenesten er variert, og bemanningsnormen er basert på skill miks. Rundt 25 prosent av personellet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten mangler en relevant fagutdanning, ifølge en rapport fra FHI fra 2017. Fakta, det også.

Vi trenger ufaglærte – for vi har ikke nok sykepleiere å ta. Likevel: En høyere andel sykepleiere resulterer i lavere pasientdødelighet, fastslår samme rapport.

Har KS glemt sitt ansvar?

Kort liggetid på sykehus, sykere pasienter og flere eldre med sammensatte lidelser stiller høyere krav til helsepersonellets kompetanse. Samhandlingsreformen har skapt nye tjenester med nye behov. Dette er bare en oppramsing. For vi sykepleiere vet det. Vi har hørt og erfart det i så mange år nå.

Nyere forskning fra kommunehelsetjenesten viser behov for styrket klinisk observasjonskompetanse for å avdekke akutt og kronisk sykdomsforverring. Jeg tipper at flere enn meg selv kan skrive under på det. Norsk helsetjeneste skal sørge for at ivaretakelse av pasientene er faglig forsvarlig. Har KS glemt sitt ansvar? Hvilke «brannslukningsmetodene» skal brukes?

Det er lite attraktivt å jobbe for en arbeidsgiver som ikke tar sitt ansvar på alvor.

Det er lite attraktivt å jobbe for en arbeidsgiver som ikke tar sitt ansvar på alvor. Det er direkte demotiverende. KS har fått en reell sjanse til å vise handlekraft for å rekruttere og beholde kompetente sykepleiere i jobb, men streiken ble avblåst. Det er spesielt. Det gjenstår for meg å se hvordan KS tenker å løse problemet sitt.

Les også:

– Helgebemanning regnes som fare for liv og helse

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
PLIKTER Å MELDE: – Sykepleierne har plikt til å skrive avvik. Og hver gang det er fare for liv og helse for pasientene, har de plikt til å melde til tilsynsmyndighet, minner NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om. Foto: Marit Fonn

– Den tvungne lønnsnemnden setter egentlig en bemanningsnorm. Nå er det vist at her er grensen for liv og helse. Altså ved helt vanlig helgebemanning, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Jeg ber sykepleiere over hele landet være oppmerksomme på at helgebemanning regnes som fare for liv og helse, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Det mener tydeligvis både arbeidsgiver og Statens helsetilsyn – og til slutt arbeidsministeren, ser det ut til. Ut fra det burde bli mange avvik: Hvordan blir det for helgen, hva med sommeren, sier hun.

Både streiken i kommunene (KS-området) og streiken i Oslo er blitt stoppet med tvungen lønnsnemnd, med begrunnelsen fare for liv og helse.

Farer: Brann og mangel på sårstell

I det første tilfelle var det Branntilsynet som mente det var fare for brann på et forbrenningsanlegg i Fredrikstad.

I det andre tilfellet var det Helsetilsynet som meldte om fare for liv og helse til departementet. Årsaken var at det var tatt ut flere sykepleiere i streik på samme avdeling på et sykehjem i Nordre Aker bydel i Oslo. Helsetilsynet mente det derfor kunne skje at pasienter ikke vil få nødvendig helsehjelp som administrering av insulin, intravenøs behandling og stell av stomi og sår.

Les mer om begrunnelsen her: Unio og Oslo kommune innkalt av arbeidsministeren

– Arbeidsgiverne både i Oslo og ellers har sendt mange tusen dispensasjonssøknader. De fleste har blitt godkjent, sier Larsen.

– Plikt til å melde

Larsen viser til at Unios streikekomiteer har lagt seg på et nivå for helge- og feriebemanning når de har vurdert dispensasjonssøknadene med tanke på fare for liv og helse.

– Oppfordrer du sykepleierne til å skrive avvik?

– Absolutt, sykepleierne har plikt til å skrive avvik. Og hver gang det er fare for liv og helse for pasientene, har de plikt til å melde til tilsynsmyndighet.

– Nemnden setter egentlig en bemanningsnorm

– Som for eksempel særlig kan skje i helgene?

– Det den tvungne lønnsnemnden setter, er egentlig en bemanningsnorm. Som vi selvfølgelig vil forholde oss til i månedene fremover. Vi har lenge etterspurt en sånn norm.

– Nå er det vist at her er grensen for liv og helse. Altså ved helt vanlig helgebemanning. Og bedre bemanning enn under sommerferieavvikling, sier NSF-lederen. 

«Om et streikeuttak som tilsvarer helgebemanning betyr fare for liv og helse, så ønsker jeg Helsetilsynet velkommen på tilsyn hver eneste helg, helligdag og ferie framover», skriver Lill Sverresdatter Larsen på Facebook i dag, 8. juni.

Unio streiker fortsatt – i sykehusene

Larsen minner om at Unio Spekter fortsatt er i streik i sykehusene.

Les om streiken: Sykehusene: 207 sykepleiere i streik

Etter at to streiker er stoppet av tvungen lønnsnemnd, spør hun seg om sykepleierne har reell streikerett.

– Frykter du at også denne streiken blir kortvarig?

– Vi har et ansvarlig uttak, og som helsepersonell setter vi selvfølgelig ikke liv og helse i fare, sier Larsen.

Men hun viser til tidligere erfaringer:

– Historisk vet vi likevel at gjennom 60 år så har sykepleiernes streik endt i tvungen lønnsnemnd. Nettopp derfor er det nødvendig å se på lønnsdannelsen i offentlig sektor på nytt. Vi trenger et system for tariffoppgjør som fungerer også i offentlig sektor, sier forbundslederen.

Les også: Slik har det gått når sykepleiere har streiket

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.