NSF-lederen om Astrazeneca: – Vi vet ikke ennå om det er sammenheng

– I løpet av helga har jeg har fått henvendelser fra sykepleiere som har spørsmål rundt vaksinen. Jeg har også blitt kontaktet av mange medier om dette. Mitt klare budskap inntil vi får flere svar, er: Pust med magen, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

Bakgrunnen er at Norge satte Astrazeneca-vaksineringen på vent torsdag. Det skjedde etter meldinger fra Danmark og andre land om mulige bivirkninger i form av blodpropp.

Helsearbeidere innlagt

Lørdag ble tre helsearbeidere innlagt på Rikshospitalet på grunn av komplikasjoner knyttet til blodpropp som er oppstått etter at de har fått Astrazeneca-vaksine. Søndag ble tilstanden deres fortsatt betegnet som svært alvorlig.

Fredag døde en kvinne i 30-årene etter akutt sykdom på Tynset, ti dager etter at hun ble vaksinert med koronavaksinen fra Astrazeneca. Det er foreløpig uvisst om det er en sammenheng mellom vaksinen og det uventede dødsfallet.

Mandag ble det ifølge Nidaros [for abonnenter] og derfra via NTB opplyst at en person er innlagt på St. Olavs hospital etter å ha tatt koronavaksinen til Astrazeneca i Trondheim. Dette ble senere på dagen avvist av St. Olavs hospital, også dette ifølge NTB.

Astrazeneca avviser økt fare for blodpropp

Vaksineprodusenten uttalte lørdag at analyser av koronavaksinen deres ikke har vist tegn til økt risiko for blodpropp eller reduksjon av blodplater.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket har kritisert uttalelsene fra Astrazeneca.

– Astrazeneca har ikke grunnlag for å hevde at disse tilfellene ikke har noe med vaksinen å gjøre, sa Madsen til NTB søndag. 

Frem til 10. mars var det ifølge Det europeiske legemiddelbyrået EMA meldt om 30 tilfeller av blodpropp blant i alt 5 millioner vaksinerte med Astrazeneca-vaksinen i EØS-området. Det melder NTB, som også skriver at Verdens helseorganisasjon (WHO) fredag sa at det ikke er noen grunn til å ikke bruke vaksinen, som er utviklet av svensk-britiske Astrazeneca og Oxford-universitetet.

– Vi vet ikke ennå om det er sammenheng

Lill Sverresdatter Larsen sier at Folkehelseinstituttet nå må få gjøre jobben.

– Vi vet ikke ennå om det er noen sammenheng, understreker hun.

– For sykepleiere er det viktigste vi kan gjøre mens vi venter på svar, å unngå å spre feilinformasjon. Astrazeneca er en vaksine med god dekningsgrad. Alle de tre vaksinene vi har tilgjengelige i Norge i dag, har ut fra det vi vet, omtrent likt med bivirkninger: Astrazeneca-vaksinen gir mest bivirkninger ved første dose, de to andre ved andre dose, sier hun.

Larsen synes det er bra at det er åpenhet rundt bivirkningene, og at det er bra at de som er skeptiske, får komme til orde:

– En påstand jeg ofte hører, er jo at bivirkninger av vaksiner holdes skjult. Her ser vi i praksis at bivirkninger som meldes, blir tatt tak i med en gang.

– Det at de har stoppet vaksineringen med Astrazeneca i to uker, viser at kvalitetssystemene virker. Om de gir grønt lys, så vet vi nå at vaksinen er godt undersøkt. Det er betryggende for alle, sier hun.

Saken ble oppdatert 15. mars klokken 13.54, med opplysningen om avkreftelsen fra St. Olavs hospital.

Oppdatering mandag klokken 14.20: 

Én av de tre helsearbeidene som lørdag ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, er død.

– Rikshospitalet har nå opplyst at én av disse nå er død, opplyste Steinar Madsen i Statens legemiddelverk mandag.

– Legemiddelverket presiserer at det dreier seg om et sjelden sykdomsbilde. De har en svært uvanlig kombinasjon av med lavt antall blodplater, blodpropper i små og store karr, samt blødninger. Noen tilfeller med lignende sykdomsbilde er blitt rapportert i flere andre europeiske land, fortsatte han.