fbpx NSF-lederen om Astrazeneca: – Vi vet ikke ennå om det er sammenheng Hopp til hovedinnhold

NSF-lederen om Astrazeneca: – Vi vet ikke ennå om det er sammenheng

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
AVVENTER: Norge satte Astrazeneca-vaksineringen på vent torsdag. – Bra at vaksinene blir godt undersøkt, sier NSF-leder Lill Sverredatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Lill Sverresdatter Larsen mener tiden er inne for å puste rolig og vente på hva FHI konkluderer med i undersøkelsene av Astrazeneca-vaksinen.

– I løpet av helga har jeg har fått henvendelser fra sykepleiere som har spørsmål rundt vaksinen. Jeg har også blitt kontaktet av mange medier om dette. Mitt klare budskap inntil vi får flere svar, er: Pust med magen, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

Bakgrunnen er at Norge satte Astrazeneca-vaksineringen på vent torsdag. Det skjedde etter meldinger fra Danmark og andre land om mulige bivirkninger i form av blodpropp.

Helsearbeidere innlagt

Lørdag ble tre helsearbeidere innlagt på Rikshospitalet på grunn av komplikasjoner knyttet til blodpropp som er oppstått etter at de har fått Astrazeneca-vaksine. Søndag ble tilstanden deres fortsatt betegnet som svært alvorlig.

Fredag døde en kvinne i 30-årene etter akutt sykdom på Tynset, ti dager etter at hun ble vaksinert med koronavaksinen fra Astrazeneca. Det er foreløpig uvisst om det er en sammenheng mellom vaksinen og det uventede dødsfallet.

Mandag ble det ifølge Nidaros [for abonnenter] og derfra via NTB opplyst at en person er innlagt på St. Olavs hospital etter å ha tatt koronavaksinen til Astrazeneca i Trondheim. Dette ble senere på dagen avvist av St. Olavs hospital, også dette ifølge NTB.

Astrazeneca avviser økt fare for blodpropp

Vaksineprodusenten uttalte lørdag at analyser av koronavaksinen deres ikke har vist tegn til økt risiko for blodpropp eller reduksjon av blodplater.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket har kritisert uttalelsene fra Astrazeneca.

– Astrazeneca har ikke grunnlag for å hevde at disse tilfellene ikke har noe med vaksinen å gjøre, sa Madsen til NTB søndag. 

Frem til 10. mars var det ifølge Det europeiske legemiddelbyrået EMA meldt om 30 tilfeller av blodpropp blant i alt 5 millioner vaksinerte med Astrazeneca-vaksinen i EØS-området. Det melder NTB, som også skriver at Verdens helseorganisasjon (WHO) fredag sa at det ikke er noen grunn til å ikke bruke vaksinen, som er utviklet av svensk-britiske Astrazeneca og Oxford-universitetet.

– Vi vet ikke ennå om det er sammenheng

Lill Sverresdatter Larsen sier at Folkehelseinstituttet nå må få gjøre jobben.

– Vi vet ikke ennå om det er noen sammenheng, understreker hun.

– For sykepleiere er det viktigste vi kan gjøre mens vi venter på svar, å unngå å spre feilinformasjon. Astrazeneca er en vaksine med god dekningsgrad. Alle de tre vaksinene vi har tilgjengelige i Norge i dag, har ut fra det vi vet, omtrent likt med bivirkninger: Astrazeneca-vaksinen gir mest bivirkninger ved første dose, de to andre ved andre dose, sier hun.

Larsen synes det er bra at det er åpenhet rundt bivirkningene, og at det er bra at de som er skeptiske, får komme til orde:

– En påstand jeg ofte hører, er jo at bivirkninger av vaksiner holdes skjult. Her ser vi i praksis at bivirkninger som meldes, blir tatt tak i med en gang.

– Det at de har stoppet vaksineringen med Astrazeneca i to uker, viser at kvalitetssystemene virker. Om de gir grønt lys, så vet vi nå at vaksinen er godt undersøkt. Det er betryggende for alle, sier hun.

Saken ble oppdatert 15. mars klokken 13.54, med opplysningen om avkreftelsen fra St. Olavs hospital.

Oppdatering mandag klokken 14.20: 

Én av de tre helsearbeidene som lørdag ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, er død.

– Rikshospitalet har nå opplyst at én av disse nå er død, opplyste Steinar Madsen i Statens legemiddelverk mandag.

– Legemiddelverket presiserer at det dreier seg om et sjelden sykdomsbilde. De har en svært uvanlig kombinasjon av med lavt antall blodplater, blodpropper i små og store karr, samt blødninger. Noen tilfeller med lignende sykdomsbilde er blitt rapportert i flere andre europeiske land, fortsatte han.

FHI og Legemiddelverket om når lege skal oppsøkes

Legemiddelverket Folkehelseinstituttet (FHI) har la søndag 14. mars ut veiledning om vanlige bivirkninger etter AstraZeneca vaksinasjon og hva vaksinerte bør være oppmerksom på. Dette skriver de om vanlige bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinasjon:

«De aller fleste får minst en av følgende bivirkninger de første dagene etter vaksinasjon:

  • Ømhet eller smerter på stikkstedet
  • Hodepine
  • Trøtthet
  • Muskel- og leddsmerter
  • Kvalme eller uvelhet
  • Feber eller frysninger

De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering. Bivirkningene er ofte mildere og sjeldnere etter andre dose enn etter første. Vanlige bivirkninger etter vaksinasjon kan oppleves som ubehagelig. Det er ikke uvanlig å føle seg så syk at en må være hjemme fra jobb et par dager etter vaksinasjon med Astrazeneca-vaksinen. Det er ikke nødvendig å melde forbigående og vanlige bivirkninger som er kjent fra før.»

Om når skal lege kontaktes i forbindelse med Astrazeneca-vaksinasjon, skriver FHI og Legemiddelverket følgende:

«Etter Astrazeneca-vaksinasjon skal lege kontaktes ved:

  • Kraftig økende sykdomsfølelse (for eksempel vedvarende og intens hodepine, sterke smerter i kroppen) som varer mer enn tre dager
  • Uforklarlige blåmerker eller små røde/blårøde prikker som ikke forsvinner når du trykker på dem med et glass (se illustrert ved bilde)
  • Tegn på slag eller annen alvorlig sykdom.

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd.»

Kilde: Legemiddelverket.no (15.03.2021)

Koronavaksinering: – Vi var godt forberedt

Tommy Martiniussen, sykepleier i Sarpsborg
DREVEN: Sykepleier Tommy Martiniussen har satt vaksiner i nærmere 15 år. Likevel var det litt spesielt med den første koronavaksinen. Foto: Privat

Sykepleier Tommy Martinussen (42) satte kommunens første koronavaksine.

Et par uker har gått siden Ada Løkke (96) på Tingvoll sykehjem i Sarpsborg fikk kommunens første koronavaksine sprøytet inn i høyre skulder.

– Ikke noe gråting en gang, skrøt hun spøkefullt til de fremmøtte, deriblant TV 2 og byens ordfører Sindre Martinsen-Evje.

Det historiske sprøytestikket ble satt av sykepleier Tommy Martiniussen.

– Mye oppstyr

– Hvordan opplevde du å sette den første vaksinen?

– Det mest spesielle var at det ble så mye oppstyr, men generelt har vi jo ventet veldig lenge på dette. Forhåpentlig er det et viktig øyeblikk som er med å forme framtida.

– Hvorfor var det nettopp deg som satte vaksinen?

– Jeg har som regel har hatt ansvar for vaksinering her på hjemmet siden 2007. Etter hvert sammen med en kollega. Primært har det vært influensavaksine, men også andre ting. I fjor var planen å ha kollegavaksinering for hepatitt og annet du kan få via bedriftshelsetjenesten, men det har blitt utsatt.

Var godt forberedt

– Fikk du ekstra opplæring i forbindelse med koronavaksineringen?

– Jeg var på et generelt oppfriskningskurs i vaksinering i begynnelsen av desember. Før jul fikk vi beskjed om at vi skulle få koronavaksinene, og jeg har tatt e-læringskurs skriftlig og med videoer som fulgte med pakningsvedleggene. Selve injeksjonene var det ikke noe spesielt med, men det var litt å sette seg inn i med hensyn til utblanding og opptrekk.

Det mest utfordrende er at det er såpass små doser, 0,3 milliliter

Tommy Martiniussen

– Tidlig på den første vaksinasjonsdagen gikk vi også gjennom videoene og diskuterte om det kunne være noen utfordringer. I det store og hele var vi godt forberedt.

– Er det noe som er spesielt utfordrende med administrering av denne vaksinen?

– Det mest utfordrende er at det er såpass små doser, 0,3 milliliter. Da gjelder det å være nøye, og det er ekstra viktig å ha noen til å dobbeltkontrollere.

Ikke alle som vil ha

– Er alle beboere ved sykehjemmet nå vaksinert?

– Alle som ville ha, har fått koronavaksine. Drøyt 60 stykker. Som i resten av befolkningen, er alltid noen som takker nei, men over 90 prosent har takket ja.

– Hva sier de som takker nei?

– Enten har de ikke tro på vaksinen, eller de tror de vil klare seg fint uten. Skeptikere finnes det overalt. Enkelte mener det ikke er så farlig, siden de likevel innser at de befinner seg på siste steget i livet.

– Gjør dere noe for å overtale dem?

– Vi har informert om at vi gjør dette blant annet for å kunne lette på smitteverntiltak, men det er frivillig å ta vaksinen. For dem med kognitiv svikt har vi hørt med pårørende, men alle som har fått, har sagt seg villige til det, så det har ikke vært noen form for tvang inne bildet.

– Her dere registrert noen bivirkning?

– Nei, ingenting så langt, men bivirkninger for denne vaksinen skal være mildere etter første dose og for personer over 65 år.

Bytter jobb

– Kommer du også til å være med å sette dose to?

– Nei, etter fjorten år har jeg faktisk min siste arbeidsuke her. Så skal jeg begynne å jobbe på legevakten.

– Hvorfor bytter du jobb?

– I fjor var jeg med på å starte opp koronaavdeling i kommunen for å gjøre litt andre ting. Da bisto jeg blant annet på koronalegevakten. Jeg syntes det var såpass interessant at da det ble en ledig stilling, så jeg mitt snitt til ikke å gro helt fast.

Sykehjem er et supert sted å jobbe, men det er ikke et sted å bli gammel

Tommy Martiniussen, sykepleier

– Så du flykter ikke fra en arbeidsplass der du mistrives?

– På ingen måte! Jeg trives veldig godt på sykehjem. Ikke minst har det vært spennende og utfordrende faglig med en rivende utvikling i årene jeg har vært her. Likevel: Sykehjem er et supert sted å jobbe, men det er ikke et sted å bli gammel. Arbeidet er hardt, og det tærer på kroppen.

– Hva har vært mest utfordrende under pandemien?

– At man går rundt og bekymrer seg for å smitte pasienter. Mange går i selvpålagt karantene utenom jobben av den grunn. I tillegg er det varmt og tungt å gå med fullt smittevernutstyr hele dagen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.