fbpx Venter på koronavaksine: Postsykepleiere er frustrerte og redde Hopp til hovedinnhold

Venter på koronavaksine: Postsykepleiere er frustrerte og redde

Bildet viser Marita Wollheim Nygård.
INGEN AV SYKEPLEIERNE ER VAKSINERT: Marita Wollheim Nygård er gravid og ikke anbefalt å ta vaksine. Men verken hun eller kollegene på gastrokirurgisk sengepost på Ullevål har fått tilbudet. Foto: Reidun Antonsen

Bare 1 av 8 ansatte på Oslo universitetssykehus har fått to doser koronavaksine.

– Vi behandler sårbare pasienter, og vi er redde for å smitte dem.

Det sier Marita Wollheim Nygård, sykepleier på gastrokirurgisk sengepost på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål.

Hun forteller om stor frustrasjon blant postsykepleierne over at de ikke er prioritert for vaksine.

– Det gjelder ikke bare min avdeling, gastrokirurgen, men over hele sykehuset, understreker hun.

Blant OUS sine 24 000 ansatte er det satt i underkant av 6000 doser med koronavaksine. 3000, det vil si 1 av 8 ansatte, har fått to doser.

Noen vurderer sykmelding

Mette Neergård, hovedtillitsvalgt for sykepleierne i klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, sier hun får mange henvendelser fra frustrerte sykepleiere og deres ledere.

– Det samme gjør hovedtillitsvalgte i andre klinikker og foretakstillitsvalgte, opplyser hun.

– Noen ansatte har sagt de vurderer å sykmelde seg, fordi de er redde for å gå på jobb.

Hun understreker at frustrasjonen ikke handler om prioriteringen av vaksiner internt i sykehuset, men mangelen på vaksiner.

– I hovedsak er mitt inntrykk at vaksinene OUS har fått, er prioritert godt.

Men hun stiller seg undrende til at OUS ikke har fått flere vaksiner.

– Vi er ikke bare et sykehus for Oslo, men for hele landet, påpeker hun.

– Vi har kritiske spesialfunksjoner, og vi opererer i et område med mye smitte. Jeg kan forstå at sykepleiere på OUS kan reagere når de snakker med kolleger i kommuner med svært lavt smitte, som har fått vaksine.

Bildet viser Mette Neergård.
JOBBER PÅ NORGES BAKVAKT: Mette Neergård sier OUS har spesialiserte landsfunksjoner. Et utbrudd her vil ikke bare få konsekvenser for pasienter i Oslo. Foto: Privat

Får heiarop, men ikke vaksine

På OUS er blant annet personell på intensivavdelinger, covid-19-kohorter og laboratorier som håndterer koronatester i stor grad vaksinert. Men Marita Wollheim Nygård minner om at det ligger sårbare pasienter også på andre avdelinger i sykehuset.

På gastrokirurgen er ingen av sykepleierne vaksinert.

Hun synes det er paradoksalt at myndighetene uttrykker redsel for at helsevesenet skal bryte sammen, samtidig som de ikke prioriterer vaksine til helsepersonell.

– Alle er samstemte om hvor viktige vi er, men vaksine må vi vente på, sier hun.

Redd for konsekvensene

Også enhetsleder Nina Sofie Høyesveen opplever at frustrasjonen over vaksinemangelen er stor.

– Sykepleierne blir mer frustrerte og redde når det tar så lang tid å få vaksinene, sier hun.

I en så spesialisert avdeling som gastrokirurgen, og med liten tilgang på vikarer som følge av pandemien, er hun helt avhengig av hver enkelt av sine ansatte.

– Jeg forsøker å støtte dem og tilrettelegge så godt jeg kan.

For eksempel ved å ta gravide ut av pasientnært arbeid og heller gi dem administrative oppgaver.

Hun har meldt frustrasjonen oppover til sine ledere.

Hun sier sykepleierne er redde for å bli smittet selv, men også for konsekvensene det kan ha om de bringer smitte inn i avdelingen. Noen er redde for å dra med seg smitte hjem til sine nærmeste. 

Hun har også ansatte som er gravide, og som ikke er anbefalt å ta vaksine.

Kan ikke holde to meter i stell

Marita Wollheim Nygård er en av dem, gravid i 29. uke.

Hun kjenner på en bekymring for å bli smittet selv.

– Men mest er jeg redd for å smitte pasienter, sier hun.

Nygård peker på at sykepleierne er nødt til å komme tett innpå dem de pleier.

– Vi holder avstand til andre ansatte, men greier ikke å holde avstand til pasientene. Vi står i sårstell og andre prosedyrer, og dette er en avdeling med mye kroppsvæsker, sier hun.

Hun kjente på stresset da ortopedisk avdeling, i etasjen over, fikk et utbrudd med så langt 21 smittede.

Da la enhetsleder til rette for at hun kunne jobbe administrativt.

– Men jeg kjenner på at det går ut over bemanningen der ute, sier hun.

– Det blir én erfaren sykepleier mindre som jobber med pasienter. Hvis mange forsvinner, for eksempel ved et utbrudd, er vi sjanseløse. Det gjelder ikke bare gastrokirurgen, men alle sengeposter.

Bidrar til utdanning

Enhetsleder Nina Sofie Høyesveen peker også på et annet aspekt: Som universitetssykehus er OUS ansvarlig for å lære opp sykepleierstudenter. Praksis på blant annet sengeposter er en viktig del av deres utdanning.

 – Hvis vi skulle få et utbrudd, og driften stopper opp, vil det ikke bare gå ut over pasientbehandlingen, men også medføre at det ikke blir utdannet nye sykepleiere, sier hun.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Franskmenn under 55 år som har fått en dose med Astrazenecas vaksine, skal tilbys en annen vaksine som dose nummer to. Også Danmark vurderer å blande vaksiner. 15. april vil FHI komme med en avgjørelse i saken.

Anbefalingen fra franske helsemyndigheter innebærer også at personer kan få to forskjellige vaksinetyper.

Den danske Sundhedsstyrelsen vurderer om også de skal tilby en annen vaksine til dem som har fått en dose med Vaxzevria, Astrazenecas vaksine.

– Den kommende planen for ferdigvaksinering avhenger av en beslutning om fortsatt bruk av denne vaksinen, skriver Sundhedsstyrelsen i en pressemelding.

Blodpropp

EUs legemiddeltilsyn EMA sa denne uken at blodpropp med lavt antall blodplater bør føres opp som en svært sjelden bivirkning av Astrazeneca-vaksinen. Norge har ikke gjenopptatt bruken av vaksinen etter at den ble satt på pause.

Over 133 000 nordmenn har fått første dosen med Astrazeneca-vaksinen, blant dem mange ansatte i Helse-Norge. 

Dødsfall i Danmark og Norge

Den 11. mars kom det melding fra Danmark om et dødsfall etter vaksinasjon med Astrazeneca-vaksinen hvor pasienten hadde både lave blodplater, blodpropper og blødninger.

Fire døde helsearbeidere

I Norge har 133 870 personer fått AstraZeneca-vaksinen. Seks personer, fem kvinner og en mann har opplevd ulike varianter av det samme sykdomsbildet. Fire har dødd. Blodpropp-pasientene i Norge var mellom 32 og 54 år og alle var helsearbeidere.

Verdens helseorganisasjon (WHO) mener det ikke finnes nok data for å si hva som skjer hvis en person blir vaksinert med doser fra to ulike koronavaksiner.

WHO har ingen anbefaling

– Det finnes ikke adekvate data for å kunne si hvorvidt dette er noe som kan la seg gjøre, så muligheten for å bytte mellom vaksiner er ikke noe vi kan gi anbefalinger om, sier WHOs talskvinne Margaret Harris på en pressekonferanse fredag.

Usikkerhet etter Astrazeneca-vaksinen

Flere land har endret retningslinjene for bruk av Astrazeneca-vaksinen, slik at den nå kun anbefales for personer over en viss alder.

Det har skapt usikkerhet om hva man bør tilby yngre personer som venter på andre dose etter å ha fått første dose med Astrazeneca-vaksinen.

Vaksinerekord

Fordi tallene på antall vaksinerte per dato endres over tid økte rekorden på antall meldte vaksiner satt onsdag til 61 450. I går ble det meldt inn et høyt antall satte doser. Sysvak-basen registrerte 56 211 nye satte vaksinedoser i går.

På to døgn har det blitt meldt inn 117 661 nye satte vaksinedoser i Norge, det utgjør over ti prosent av det som er satt siden 27. desember.

Ukerekord

Så langt i uke 14 har det totalt blitt satt over 140 000 vaksinedoser. Det er høyere enn noen annen uke hittil.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.