fbpx Å leie inn vektere for å beskytte ansatte mot personer med demens, gir feil signal Hopp til hovedinnhold

Å leie inn vektere for å beskytte ansatte mot personer med demens, gir feil signal

KOMMUNIKASJON ER VIKTIG: Det kan være vanskelig for personer med demens å forstå signaler fra kroppen og også formidle dem. Utagerende atferd kan være uttrykk for, blant annet, redsel, slitenhet, sult eller smerte, skriver Rasmussen Eid. Foto: Mostphotos

Personer med demens er en sårbar gruppe. Ved å anvende vektere, sender man et signal til omverden om at personer med demens er farlige, skriver Hege Rasmussen Eid.  

I november 2019 skrev Adresseavisen at flere sykehjem i Trondheim i perioder de siste årene har leid inn vektere fra Securitas for å sikre de ansatte mot demente og utagerende beboere. I artikkelen avviser kommunaldirektør Helge Garåsen at dette har sammenheng med lav bemanning eller for liten kompetanse i sykehjemmene. Garåsen opplever at bruk av Securitas har vært både konfliktdempende og skadeavvergende, og at pasientene respekterer menn i vekteruniform mer enn kvinner i helseuniform.

Fortvilte og slitne personalgrupper

Jeg er sykepleier og har lang fartstid ved Seksjon for alderspsykiatri, Sykehuset Namsos. Sammen med mine kollegaer har jeg reist rundt på sykehjem og veiledet personalgrupper om demens og utagerende atferd. Heldigvis har vi aldri opplevd at en vekter har stått utenfor pasientens rom. Men vi har møtt mange fortvilte og slitne personalgrupper som opplever at de er underbemannet, og at de har behov for mer kompetanse om demens og utagerende atferd.

Mellom 80 000 til 100 000 mennesker har en demenssykdom i Norge.

Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som gir symptomer som sviktende hukommelse, handlingsevne språkfunksjon og evne til kommunikasjon. Personlighet og atferd endrer seg også. Mellom 80 000 og 100 000 har en demenssykdom i Norge i dag. I overkant av 80 prosent av personer som har langtidsplass på sykehjem har en demensdiagnose. Det antas at antall personer med demens vil bli mer enn doblet innen år 2050.

Mennesket bak atferden

Vi mennesker har et grunnleggende behov for å bli forstått og for å forstå gjennom kommunikasjon. Det er en sammenheng mellom det å bli forstått og bekreftet og det å føle seg trygg. Ved demens svikter evnen til å kommunisere på flere felt. Den viktigste kommunikasjonskanalen hjernen – blir ødelagt. Personer med langtkommet demens kan ha problemer med både å forstå språk og produsere språk. Hvordan skal de da greie å kommunisere?

Atferd er kommunikasjon. Ved demens kan det være vanskelig for personen å forstå signaler fra kroppen og også å formidle dem. Utagerende atferd kan være uttrykk for redsel, slitenhet, sult, tørste, smerter, infeksjoner eller reaksjoner på medikamenter. Dette er viktig å kartlegge, og det er også svært viktig å se mennesket bak atferden. Vernepleiere og sykepleiere har god kompetanse på dette gjennom utdanning, praksis og arbeidserfaring.

Hvilken kompetanse har vekteren?

En av de første teoretikerne som sykepleierstudentene lærer om i sin utdanning, er Joyce Travelbee. Hun sa at utagerende atferd kan være en reaksjon på indre og ytre stimuli og samtidig være den eneste måten pasienten får vist at han eller hun ikke er fornøyd med situasjonen. En personsentrert tilnærming for å forstå og møte pasientens atferd som en kommunikasjon, er derfor nødvendig.

Skal de være nødt til å tie i frykt for den uniformerte vekteren?

Hvilken kompetanse har vektere om dette? Kjenner du gamle Anna, vekter? Hun har vært familiens samlingspunkt og stilt opp så ofte hun kunne. Hun har aldri gjort noen noe vondt. Men nå, når hun ikke husker hvor hun er eller hvem hun er, blir hun redd og derfor sint. Og da kan hun både rope til deg og klype deg. Har ikke personer med demens som bor på sykehjem krav på å få kommunisere sine behov på den eneste måten de greier? Skal de være nødt til å tie i frykt for den uniformerte vekteren?

Krav på personsentrert omsorg

De nasjonalfaglige retningslinjene fra Helsedirektoratet 2017 er tydelige på at det er personsentrert omsorg og behandling som er gjeldende ved demens, også ved atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Det skal også gjøres en grundig utredning og vurdering av underliggende årsaker og selve atferden hos personen.

Personsentrert omsorg handler om å se på personen med demens som en person med følelser, rettigheter, ønsker og med en egen livshistorie. Personsentrert omsorg forutsetter og utvikles gjennom empati og legger stor vekt på de grunnleggende behovene vi mennesker har for trøst, identitet, tilknytning og inklusjon.

Ifølge nasjonalfaglige retningslinjer om demens innebærer personsentrert omsorg i praksis en forankring i ledelse og organisasjonsstruktur, kompetent personale og utøvelse av omsorg i tråd med faglige og etiske normer. Etter at Demensplan 2015 kom, subsidierte Helsedirektoratet opplæring i flere metoder for å utvikle personsentrert omsorg. Dette er nok mer tidkrevende enn å leie inn en vekter, men forskning viser at gode resultater kan oppnås.

Stigmatiserende

Dersom jeg i fremtiden bor på sykehjem, har demens og ikke greier å gi uttrykk for det som plager meg, gi meg da en sykepleier eller en vernepleier. Ikke en vekter! Du forstår … med en gang jeg ser en person i en uniform, som likner på politiuniform, da blir jeg engstelig. Uniformen gjør noe med meg til tross for at jeg vet at jeg ikke har gjort noe galt. 

Dette er å stigmatisere en sårbar gruppe.

Ja, det er noe med respekt for uniformerte personer. Respekten eller frykten vil i mange tilfeller være nok til at en person med demens lar være å kommunisere sine behov. Vi har da kommet ut for noe som kan kalles neglisjering. Ved å anvende vektere sendes det også et signal til omverden om at personer med demens er farlige. Dette er å stigmatisere en sårbar gruppe.

Trenger et grundig arbeid

Dersom utviklingen blir som antatt, med mer enn en dobling av antall personer med demens innen 2050, så er kanskje ikke neglisjering og stigmatisering veien å gå? Kan det være en bedre idé å legge ned et grundig arbeid for å kunne følge retningslinjene til Helsedirektoratet slik at vi kan oppnå en personsentrert omsorg for personer med demens?

Har dere forresten tenkt på hvor mange flere sykepleiere og vernepleiere vi må utdanne for å kunne gjøre et slikt arbeid?

Les også:

Høringsfrist om demens

TILRETTELAGT LANDSBY: De Hogeweyk i Nederland er en mye omtalt og omdiskutert landsby for beboere med demens. I den nye norske retningslinjen for demens, skal utgangspunktet alltid være den enkeltes ønsker og behov, ifølge Helsedirektoratet. Foto: Anita Edrige

Mandag er siste frist for å mene noe om den nye retningslinjen for demens.

For første gang lages det en nasjonal faglig retningslinje for demens.

Dette arbeidet er så omfattende at Helsedirektoratet har valgt å lansere retningslinjen i to omganger.

Frist for hoveddel

For den første av de to delene, nærmer det seg sluttspurten for høringsinnspill.

Denne delen regnes som hoveddelen av retningslinjen, og tar for seg basisutredning for demens, medisinsk behandling og annen oppfølging av personer med demens og deres pårørende. 

Alt fra legemidler mot symptomer på demens til velferdsteknologi, personsentrert omsorg og pårørendes rolle er med i retningslinjen. 

Del to, om utvidet demensutredning, sendes på høring i løpet av 2017.

For de som ønsker å mene noe om hoveddelen av demensretningslinjen, er tiden inne nå. Mandag 23. januar stenges det for høringsinnspill.

13 innspill til nå

Høringsinstansene er blant andre alle kommuner, alle fylkeskommuner, alle regionale helseforetak og alle helseforetak.

Også en rekke høgskoler og interesseorganisasjoner og fagforeninger har blitt bedt om å mene noe om retningslinjen.

I tillegg er det åpent for andre enn inviterte å komme med synspunkter.

Så langt har det kommet inn 13 høringssvar.

- Erfaringsmessig vet vi at de fleste innspill kommer nært opp til høringsfristen, sier Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder for Demensplan 2020 i Helsedirektoratet. 

Anslår at en av fem vil få demens

Ifølge et anslag fra Folkehelseinstitettet (FHI) vil en av fem få demens i løpet av livet.

Mange lidelser kan føre til demens, og det kan være vanskelig å av avgjøre hvilken type demens en person har. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester, ifølge FHI. 

Litt om demens
  • ​Demens er en fellesbenevnelse på sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner.
  • Alzheimers sykdom er den mest vanlige.
  • Som oftest fører sykdommen til dårlig hukommelse og problemer med språket. Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg, utføre daglige gjøremål og å få personlighetsendringer.

Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Behov for bedre kvalitet

Til nå har det altså ikke vært noen nasjonal faglig retningslinje på demensområdet. 

Men signaler fra fagmiljøene og tilsyn viste at det var behov for å bedre kvaliteten på tjenestene, og bidra til likeverdige tilbud i hele landet, ifølge Kvalvaag Grønnestad.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ga derfor råd om at Helsedirektoratet burde utarbeide en nasjonal faglig retningslinje om demens. Retningslinjen ble sendt på høring 13. oktober i fjor.

Personsentrert omsorg

- Overbyggingen for hele retningslinjen er personsentrert omsorg. Utgangspunktet skal alltid være den enkeltes ønsker og behov, opplyser Kvalvaag Grønnestad i Helsedirektoratet. 

Med retningslinjen pålegges det ikke noen nye plikter, ifølge direktoratet.

- Retningslinjen tilbyr beslutningsstøtte for å kunne ivareta plikten til å gi personer med demens gode og forsvarlige tjenester, uten at den enkelte ansatte selv til enhver tid må være oppdatert på hele forskningsfeltet, sier Kvalvaag Grønnestad. 

61 personer har enten sittet i arbeidsgrupper eller deltatt som bidragsytere på andre måter.

Ulike demenslidelser

Hovedgruppene av demens:
Alzheimers sykdom : Det er antatt at om lag 60 prosent av de som blir rammet av demens, har Alzheimers sykdom. Sykdommen er knyttet til feil i nedbrytingen av protein, slik at det blir dannet såkalt plakk og nevrofibrillære floker i hjernen.

Vaskulær demens : Det er antatt at om lag 20 prosent har vaskulær demens, det vil si demens som kommer av redusert blodforsyning til deler av hjernen. Grunnen kan vere en eller flere tilstoppede blodårer som har ført til hjerneinfarkt, eller det kan være annen skade eller sykdom i blodårene i hjernen. Det kan også være andre årsaker til at deler av hjernen får for lite oksygen.

Demens med såkalt Lewy-lekamar, er ofte knyttet til Parkinsons sykdom. Det er stor uvisshet om hvor vanleg denne demensformen er.

Frontotemporaldemens, som kommer av forandringer i panne- og tinninglappene i hjernen.

Blandet demens. Dette er trolig en hyppig tilstand, særlig i de seneste fasene av en demenssykdom. Det kan for eksempel være en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens eller Alzheimers sykdom og demens med Lewy-lekamar.

Kilde: Folkehelseinstituttets faktaark om demens

Utgangspunktet skal alltid være den enkeltes ønsker og behov.

Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020