fbpx Høringsfrist om demens Hopp til hovedinnhold

Høringsfrist om demens

TILRETTELAGT LANDSBY: De Hogeweyk i Nederland er en mye omtalt og omdiskutert landsby for beboere med demens. I den nye norske retningslinjen for demens, skal utgangspunktet alltid være den enkeltes ønsker og behov, ifølge Helsedirektoratet. Foto: Anita Edrige

Mandag er siste frist for å mene noe om den nye retningslinjen for demens.

For første gang lages det en nasjonal faglig retningslinje for demens.

Dette arbeidet er så omfattende at Helsedirektoratet har valgt å lansere retningslinjen i to omganger.

Frist for hoveddel

For den første av de to delene, nærmer det seg sluttspurten for høringsinnspill.

Denne delen regnes som hoveddelen av retningslinjen, og tar for seg basisutredning for demens, medisinsk behandling og annen oppfølging av personer med demens og deres pårørende. 

Alt fra legemidler mot symptomer på demens til velferdsteknologi, personsentrert omsorg og pårørendes rolle er med i retningslinjen. 

Del to, om utvidet demensutredning, sendes på høring i løpet av 2017.

For de som ønsker å mene noe om hoveddelen av demensretningslinjen, er tiden inne nå. Mandag 23. januar stenges det for høringsinnspill.

13 innspill til nå

Høringsinstansene er blant andre alle kommuner, alle fylkeskommuner, alle regionale helseforetak og alle helseforetak.

Også en rekke høgskoler og interesseorganisasjoner og fagforeninger har blitt bedt om å mene noe om retningslinjen.

I tillegg er det åpent for andre enn inviterte å komme med synspunkter.

Så langt har det kommet inn 13 høringssvar.

- Erfaringsmessig vet vi at de fleste innspill kommer nært opp til høringsfristen, sier Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder for Demensplan 2020 i Helsedirektoratet. 

Anslår at en av fem vil få demens

Ifølge et anslag fra Folkehelseinstitettet (FHI) vil en av fem få demens i løpet av livet.

Mange lidelser kan føre til demens, og det kan være vanskelig å av avgjøre hvilken type demens en person har. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester, ifølge FHI. 

Litt om demens
  • ​Demens er en fellesbenevnelse på sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner.
  • Alzheimers sykdom er den mest vanlige.
  • Som oftest fører sykdommen til dårlig hukommelse og problemer med språket. Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg, utføre daglige gjøremål og å få personlighetsendringer.

Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Behov for bedre kvalitet

Til nå har det altså ikke vært noen nasjonal faglig retningslinje på demensområdet. 

Men signaler fra fagmiljøene og tilsyn viste at det var behov for å bedre kvaliteten på tjenestene, og bidra til likeverdige tilbud i hele landet, ifølge Kvalvaag Grønnestad.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ga derfor råd om at Helsedirektoratet burde utarbeide en nasjonal faglig retningslinje om demens. Retningslinjen ble sendt på høring 13. oktober i fjor.

Personsentrert omsorg

- Overbyggingen for hele retningslinjen er personsentrert omsorg. Utgangspunktet skal alltid være den enkeltes ønsker og behov, opplyser Kvalvaag Grønnestad i Helsedirektoratet. 

Med retningslinjen pålegges det ikke noen nye plikter, ifølge direktoratet.

- Retningslinjen tilbyr beslutningsstøtte for å kunne ivareta plikten til å gi personer med demens gode og forsvarlige tjenester, uten at den enkelte ansatte selv til enhver tid må være oppdatert på hele forskningsfeltet, sier Kvalvaag Grønnestad. 

61 personer har enten sittet i arbeidsgrupper eller deltatt som bidragsytere på andre måter.

Ulike demenslidelser

Hovedgruppene av demens:
Alzheimers sykdom: Det er antatt at om lag 60 prosent av de som blir rammet av demens, har Alzheimers sykdom. Sykdommen er knyttet til feil i nedbrytingen av protein, slik at det blir dannet såkalt plakk og nevrofibrillære floker i hjernen.

Vaskulær demens: Det er antatt at om lag 20 prosent har vaskulær demens, det vil si demens som kommer av redusert blodforsyning til deler av hjernen. Grunnen kan vere en eller flere tilstoppede blodårer som har ført til hjerneinfarkt, eller det kan være annen skade eller sykdom i blodårene i hjernen. Det kan også være andre årsaker til at deler av hjernen får for lite oksygen.

Demens med såkalt Lewy-lekamar, er ofte knyttet til Parkinsons sykdom. Det er stor uvisshet om hvor vanleg denne demensformen er.

Frontotemporaldemens, som kommer av forandringer i panne- og tinninglappene i hjernen.

Blandet demens. Dette er trolig en hyppig tilstand, særlig i de seneste fasene av en demenssykdom. Det kan for eksempel være en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens eller Alzheimers sykdom og demens med Lewy-lekamar.

Kilde: Folkehelseinstituttets faktaark om demens

Utgangspunktet skal alltid være den enkeltes ønsker og behov.

Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.