Livskvalitet for personer med demens på sykehjem

Illustrasjon for nye doktorgrader

Det er i størst grad forhold hos pasienten selv som påvirker livskvaliteten for personer med demens på sykehjem, indikerer denne avhandlingen.

«Pathways through care – organizational-, staff- and patient characteristics, person centred care, and its association with quality of life in Norwegian nursing homes»

Les mer om avhandlingen her.

Røen har studert sammenhengen mellom organisering, personsentrert omsorg, samt karakteristikker ved ansatte og pasienter for livskvaliteten til personer med demens på norske sykehjem.

  • Doktorand: Irene Mari Røen
  • Disputas: 28. mars 2019
  • Utgått fra: Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

3 svar fra Røen

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Denne forskningen viser at de fleste pasientene vi fulgte fra innleggelse i sykehjem hadde god livskvalitet og at det i størst grad er forhold hos pasienten selv som påvirker livskvaliteten. Reduksjon i livskvalitet hadde sammenheng med økt smerte, alvorligere grad av demens, mer affektive symptom, redusert ADL-funksjon, alvorligere nevropsykiatriske symptomer hos pasientene og dårligere jobbtilfredshet hos personalet. Vi fant også at grad av personsentrert omsorg i sykehjemsenhetene hadde sammenheng med personalets opplevelse av sin jobbsituasjon, nærmere bestemt deres jobbtilfredshet, om de hadde tre år eller mer helserelatert utdanning, deres opplevelse av kvantitative jobbkrav og rollekonflikt, grad av mestring, bemyndigende ledelse, innovativt klima og opplevelse av gruppearbeid. I tillegg hadde enhetstype (skjermet enhet) og fysiske omgivelser tilpasset personer med demens sammenheng med graden av personsentrert omsorg.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Målet med avhandlingen var å se sammenhenger over tid. For å se sammenhenger er kvantitative metoder best egnet. Siden det var interessant å se på utvikling over tid ble longitudinelt design valgt.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Politikere og planleggere av sykehjemsomsorg, ledere og annet helsepersonell som jobber i sykehjem.
Les også:
Last ned artikkel (pdf, 64.42 KB)

Skriv ny kommentar

Helsefremming for personer med kols

Illustrasjon for nye doktorgrader

«Self-management in people living with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)»

Les mer om avhandlingen her.

Bringsvor, som er utdannet intensivsykepleier, har i sitt doktorgradsarbeid foretatt en randomisert, kontrollert studie der 225 personer med kols fra 11 kommuner deltok. Blant annet fant hun sammenheng mellom hvordan personer med kols skårer på self-management-relaterte områder og deres opplevde symptombyrde.

  • Doktorand: Heidi Breistrand Bringsvor
  • Disputas: 3. april 2019
  • Utgått fra: Universitetet i Stavanger

3 svar fra Bringsvor

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen gir ny innsikt i sammenhenger mellom ulike self-management-områder og symptombyrde, samt sammenhenger mellom ulike self-management-områder og livskvalitet hos personer som lever med kols. I tillegg viser studien at self-management-programmet «Bedre liv med kols» er gjennomførbart i kommunehelsetjenesten, og studien gir innsikt i kortsiktige effekter av «Bedre liv med kols
  2. ...