fbpx Livskvalitet for personer med demens på sykehjem Hopp til hovedinnhold

Livskvalitet for personer med demens på sykehjem

Illustrasjon for nye doktorgrader
Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen

Dette er presentasjon av en doktoravhandling. Kontakt doktoranden for mer informasjon.

Det er i størst grad forhold hos pasienten selv som påvirker livskvaliteten for personer med demens på sykehjem, indikerer denne avhandlingen.

«Pathways through care – organizational-, staff- and patient characteristics, person centred care, and its association with quality of life in Norwegian nursing homes»

Les mer om avhandlingen her.

Røen har studert sammenhengen mellom organisering, personsentrert omsorg, samt karakteristikker ved ansatte og pasienter for livskvaliteten til personer med demens på norske sykehjem.

  • Doktorand: Irene Mari Røen
  • Disputas: 28. mars 2019
  • Utgått fra: Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

3 svar fra Røen

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Denne forskningen viser at de fleste pasientene vi fulgte fra innleggelse i sykehjem hadde god livskvalitet og at det i størst grad er forhold hos pasienten selv som påvirker livskvaliteten. Reduksjon i livskvalitet hadde sammenheng med økt smerte, alvorligere grad av demens, mer affektive symptom, redusert ADL-funksjon, alvorligere nevropsykiatriske symptomer hos pasientene og dårligere jobbtilfredshet hos personalet. Vi fant også at grad av personsentrert omsorg i sykehjemsenhetene hadde sammenheng med personalets opplevelse av sin jobbsituasjon, nærmere bestemt deres jobbtilfredshet, om de hadde tre år eller mer helserelatert utdanning, deres opplevelse av kvantitative jobbkrav og rollekonflikt, grad av mestring, bemyndigende ledelse, innovativt klima og opplevelse av gruppearbeid. I tillegg hadde enhetstype (skjermet enhet) og fysiske omgivelser tilpasset personer med demens sammenheng med graden av personsentrert omsorg.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Målet med avhandlingen var å se sammenhenger over tid. For å se sammenhenger er kvantitative metoder best egnet. Siden det var interessant å se på utvikling over tid ble longitudinelt design valgt.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Politikere og planleggere av sykehjemsomsorg, ledere og annet helsepersonell som jobber i sykehjem.
Les også:

Skriv ny kommentar

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.