Helsesøstre bruker International Child Development Programme (ICDP) aktivt i arbeidet for å forbedre samspillet mellom foreldre og barn.

Sykepleiernes psykososiale utfordringer gjøres til noe privat og personlig i stedet for å løses på et overordnet nivå i organisasjonen.

Foreldre som uventet får et barn med Downs syndrom, kan få bedre samspill med barnet når helsepersonellet snakker til dem på en positiv måte rett etter fødselen.

Kvinner som har opplevd seksuell tvang, har i stor grad opplevd andre former for vold, som dominans- og isolasjonsvold, emosjonell, verbal eller fysisk vold.

Med multidose i e-resept blir feilkilder knyttet til papirbaserte løsninger borte. Men det er fortsatt utfordrende å få til en optimal legemiddelhåndtering.

Beboere på sykehjem er misfornøyde med å sitte passivt inne og er mer sosiale når de er ute. Likevel har de lite kontakt med naturen og utemiljøet.

Sykepleiere blir bedre til å bruke fag og forskning i arbeidet etter videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. De får også større tiltro til nytteverdien av slikt arbeid.

Operasjonsavdelinger og utdanningsinstitusjoner mangler en organisatorisk struktur og kultur som støtter opp om kunnskapsbasert praksis. Det kan påvirke pasientsikkerheten.

Noen sykepleiere forholder seg tause om luktproblematikk for å skåne brukeren. I stedet forsterkes skammen og ensomheten av sykepleiernes taushet.

Operasjonspasienten utsettes for varmetap, som kan føre til komplikasjoner som økt oksygenbehov, økt infeksjonsrisiko og kardiovaskulære problemer. 

Helsepersonell som arbeider med psykisk syke eller rusmisbrukende pasienter som har barn, er utrygge i rollen. Dermed blir det tilfeldig hvilken hjelp barna får.

De fleste hjemmetjenestene i Nordland, Sogn og Fjordane og Østfold utfører mange ulike laboratorietjenester, viser en kartlegging.

Vi takker alle som har vært fagfeller for Sykepleien Forskning i 2017.

Det kan være hensiktsmessig å involvere en bruker og en translatør når et instrument oversettes og tilpasses kulturelt. 

For å møte utfordringane med underernæring hos eldre pasientar med heimesjukepleie er det nødvendig å kartlegge ernæringsstatus. 

PEVS bidrar til systematikk og bedret kommunikasjon på barneavdelingene. Men det er behov for oppfølging og forbedring av rutinene og kvalitetsarbeidet.

For å ivareta pasientens ernæringstilstand best mulig trenger sykepleiere en fast sykehjemslege som kjenner den enkelte pasientens ernæringsmessige ønsker og behov.

Helsepersonell føler seg mer kompetente til å motta og behandle traumepasienter etter at de har deltatt på Kurs i traumesykepleie (KITS).

Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.

Etter samhandlingsreforma har det vore ein auke i komplekse, pasientretta oppgåver for sjukepleiarar i kommunehelsetenesta. Behovet for kompetanseheving er stort, men det manglar ein overordna strategi.

Personer med demens i tidlig fase kan ha ulik sykdomsinnsikt og motivasjon til å delta i samtaler med terapeut. En manualbasert intervensjon kan hjelpe med å finne et relevant mål for terapien ut fra personens livssituasjon.

Individuell plan som etablerast tidleg i palliativ fase, gjev pårørande håp og støtte. Dei opplever også å bli sett og får avlasting av ansvar. 

Anestesi- og intensivsykepleie betraktes som praktiske yrker. Kan en mastergradsutdanning gi like høyt ferdighetsnivå og fagteoretisk kompetanse som en videreutdanning?

Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.