I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.

Tiltak som bli-kjent-dag, tidlig løs-funksjon, gruppemøter og internundervisning ga store gevinster for veilederne og studentene på Oslo universitetssykehus.

Studenter som brukte dette rammeverket for kommunikasjon, formidlet mer konkrete observasjoner, synset mindre, ble bedre på teamarbeid og forbedret pasientsikkerheten.

Slapphet, munntørrhet og nedsatt matlyst er de mest belastende symptomene, viser en kartlegging med verktøyet ESAS.

Noen kommuner velger en organiseringsform som vektlegger økonomien og den daglige driften fremfor en trygg og sikker pasientopplevelse.

Både studenter i praksis og deres veiledere synes at vurderingsskjemaet, som er basert på prinsippene for AssCE-skjemaet, kan brukes som modell til å vurdere studentene.

Sykepleiere, vernepleiere og farmasøyter har blitt enige om 77 standarder for beste praksis i legemiddelhåndteringen i pleie- og omsorgstjenesten.

Makten og avmakten som ligger i rollene der legen er ekspert og pasienten hjelpetrengende, påvirker kommunikasjonen og samhandlingen under legevisitten.

Studentene får større forståelse for kulturelle forskjeller ved å ha en åpen holdning og få forklart kulturelle ulikheter som de ikke forsto.

Ved UiT får førsteårsstudentene veiledning på sykehjem av sisteårsstudentene for å styrke handlingskompetansen i sykepleiefaglig ledelse. 

Selv om de ansatte ringte pasientene før innleggelse, møtte ikke flere til rusbehandling. Likevel var det nyttig for å utveksle informasjon og bygge relasjoner.

Praksisveilederne mener at studentene trenger et tilpasset opplegg i sykehuspraksisen for å gjennomføre utdanningen.

Mange pasientjournaler manglet informasjon om ernæringsmessig risiko, og få pasienter i ernæringsmessig risiko fikk oppfølging.

Det så ut til å ha liten betydning om terapeuten ved DPS var psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier.

Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.

Farsrollen har endret seg, og fedrene har blitt mer aktive i barneomsorgen. Likevel kan de føle seg ekskludert under graviditeten, fødselen og oppfølgingen på helsestasjonen.

Helsepersonell, politi, brann- og redningsetaten samt organiserte frivillige opplevde støtte fra ledelsen, godt samarbeid og stolthet over innsatsen.

Pasienter med gynekologisk laparoskopi og anorektale inngrep var mest kvalme. Minst kvalme opplevde brystkreftpasienter med store operasjoner.

Anestesisykepleierne erfarte at barna var lette å vekke preoperativt og hadde roligere og mindre smertefulle oppvåkninger.

Helsesøstre bruker International Child Development Programme (ICDP) aktivt i arbeidet for å forbedre samspillet mellom foreldre og barn.

Sykepleiernes psykososiale utfordringer gjøres til noe privat og personlig i stedet for å løses på et overordnet nivå i organisasjonen.

Foreldre som uventet får et barn med Downs syndrom, kan få bedre samspill med barnet når helsepersonellet snakker til dem på en positiv måte rett etter fødselen.

Kvinner som har opplevd seksuell tvang, har i stor grad opplevd andre former for vold, som dominans- og isolasjonsvold, emosjonell, verbal eller fysisk vold.

Med multidose i e-resept blir feilkilder knyttet til papirbaserte løsninger borte. Men det er fortsatt utfordrende å få til en optimal legemiddelhåndtering.