Mange av oss (sykepleiere) har jobbet ufrivillig deltid fordi det ikke var ledige heltidsstillinger eller fordi tilbudet om heltid innebar ekstra helger (som annenhver helg i motsetning til normen med hver tredje helg) eller betydelig økning i ubekvemme vakter (natt). Flott om alle kunne få heltidsarbeid!

Helltidskultur er noe vanlig i alle andre land utenfor Norge, kun Norge straffer sykepleiere med de " rare" små stillingene som man kan ikke leve av. Er sykepeliere og kvinner ikke verdsatt i dette yrket? Er generell sett yrke som sykepleier verdt noe som i de andre land? I Norge en sykepleier kan ikke gi medisiner uten tillatelse av en lege, noe som er lang bak av de andre land rundt. Er dette det moderne helsevesenet? Hvor kompetanse blir skyvet under teppe og en sykepleier med velkjent kompetanse fra andre land er ikke nok kompetenet i Norge? Det er veldig mange ting som helsesektor i Norge bør forandre seg slik at sykepleiere hadde mye bedre vilkår enn per dagens dato.

Dette er typisk arroganse fra en forsker. Ja, sykepleie krever høy kompetanse og tilstedeværelse, men du kan ikke sammenligne 100% kontorjobb med 100% jobb i helse og omsorg, det er forskjellige planeter. Nei, sykepleiere tjener ikke dårlig i rente tall, men de jobber døgnet rundt, året rundt. I forhold til ansvar og arbeidsmengde tjener de mye dårligere enn f.eks en forsker som har stor grad av fleksibilitet og fritid i forhold til lønn. Igjen slutt med arrogansen og nedlatende holdninger, det er ikke måten å rekruttere folk på!

Heltid/ deltid: Tenker vi turnus må vi ta med nattevakter i distriktsnorge og da spesielt primærhelsetjenesten. Flere i denne tjenesten har ren nattevaktsturnus i både hele og del stillinger. Disse burde kanskje vært åremåls stillinger pga helserisiko de representerer over tid.
Rutiner/kompetanse/sårbare pasienter: Her snakker vi rutiner og struktur som er vanskelig å få på plass i eks hjemmetjenesten. Kompetansen går både på erfaring og kunnskap(utdanning), og faglig utvikling. Den faglige utviklingen er stort sett digital, mange savner kurs med aktuelle tema etter behovet på avdelingen i forhold til ulike pasientgrupper som er sårbare, hvor kompetansen er avgjørende for et godt nok omsorgsnivå. Organiserte refleksjonsgrupper er en viktig mangelvare stort sett over alt, dette gir grobunn for en mere sikker og trygg pleie og omsorg og tryggere støttende arbeidsmiljø.
Sosial status alder og erfaring hos sykepleiere er en viktig faktor i valg av arbeidssted og tid. Forutsigbarhet og struktur er vanskelig i kommunenorge da økonomien er stram og arbeidslistene lange, og hvor kjøretid slett ikke er beregnet inn for hjemmesykepleien. Oppgavedeling er vanskelig å få til i hjemmebasert omsorg hvor sykepleiere og omsorgsarbeidere stort sett ikke klarer å se på at gulv er skitne, søppel overfylt og klær overalt mange steder, da blir dette praktisk bistand som skal men ikke blir håndtert av andre og som kan utgjøre helserisiko. Mange sykepleiere går i deltidsstillinger fordi de lever i et parforhold hvor den andres stilling krever det, for å få livet til å gå opp. Når vi ser at sykepleiere i store byer ikke har råd til å kjøpe bolig, så har de for lav lønn. Eller er det bare de uten studielån og med familie man kan bo hos som kan jobbe i primær og spesialisthelsetjenesten i byene?
Sist men ikke minst, når det gjelder forskere maner jeg til gjensidig respekt her, pekefinger mentalitet er ikke veien å gå. Man bør vel heller kanskje benytte muligheten til å stille seg spørrende til hva forskere gjør? Forskere og da spesielt professorer stiller seg til disposisjon for å svare på spørsmål befolkningen og andre måtte ha innenfor professorene felt. Videre er vel de fleste kjent med at forskere driver forskning på arbeidsfletene/praksis. Det er synd når vi vet at sykepleiere ikke har/får satt av tid til å lese denne forskningen. Og særlig når det kan ta ca 15 år før forskningen de har gjort på praksisfeltet blir kjent så mange år etter. Det er viktig at den tas i bruk der det er mulig. Praksis og forskning bør gå hånd i hånd. Ønsker alle en fin dag.😊

Veldig bra artikkel, som beskriver hva som skal til for å ha det bra på jobb. Trygge rammer, forutsigbarhet, nok faste ansatte til at arbeidsplassen tåler at en er syk innimellom, godt kollegialt fellesskap, god ledelse, + +. Dette gjelder for alle yrker, men er noe myndighetene i Norge ikke låner øre til i det hele tatt! Deres gyldne mantra er nedskjæring, og for flere og flere partier, kutt i sykelønn, og så tror de at det skal løse problemene?? Det kommer stadig forskning og fakta som sier noe annet, og hadde myndighetene lyttet til fakta, hadde vi kunnet fått et langt bedre arbeidsliv i Norge. Er enig med forskeren i at sykepleiere ikke har dårlig lønn. De fleste har treårig utdannelse, og det er mange yrker med treårig utdanning som ikke får i nærheten av lønna en sykepleier får.

Sykepleiere har ikke god grunnlønn sammenlignet med andre yrker med samme utdannelsesnivå. I likestillingens navn må vi sammenligne oss med mannsdominerte yrker, så la oss da sammenligne oss med ingeniører.
En nyutdannet ingeniør med bachelorgrad i elektro- maskin- og byggfag kan forvente en grunnlønn på 520 000 - 650 000. Etter 5 år tjener de ca. 720 000 - 900 000 kr. I det private er lønnen ofte enda høyere.

Grunnlønn for bachelor i sykepleie: ca. 480 000- 520 000 kr. Etter 5-10 år: ca. 550 000 - 600 000 kr.

At lønnen til majoriteten av sykepleiere blir høyere skyldes tillegg ubekvem arbeidstid. I tillegg kommer ekstravakter.

Men det er grunnlønnen som må sammenlignes, og forskjellen i grunnlønn mellom sykepleier og ingeniør taler for seg selv.

Sykepleiere har ikke god grunnlønn sammenlignet med andre yrker med samme utdannelsesnivå. De ligger noe under lærere. Men i likestillingens navn må vi sammenligne oss med mannsdominerte yrker. La oss sammenligne oss med ingeniører.
En nyutdannet ingeniør med bachelorgrad i elektro- maskin- og byggfag kan forvente en grunnlønn på 520 000 - 650 000. Etter 5 år tjener de ca. 720 000 - 900 000 kr. I det private er lønnen ofte enda høyere.
Grunnlønn for bachelor i sykepleie: ca. 480 000- 520 000 kr. Etter 5-10 år: ca. 550 000 - 600 000 kr.
At lønnen til majoriteten av sykepleiere blir høyere skyldes tillegg ubekvem arbeidstid. I tillegg kommer ekstravakter.
Men det er grunnlønnen som må sammenlignes, og forskjellen i grunnlønn mellom sykepleier og ingeniør taler for seg selv.

For det første er det er sterkt ønske for mange sykepleiere å jobbe i 100 prosent stilling, men der jeg jobber gir de ikke ut mer en 75 prosent vikariat. Er først etter 3 år at du kan kreve fast jobb. Selv da får du ikke 100 prosentstilling. Det er frustrerende å se artikler som dette som fremstiller at sykepleiere ikke gidder å jobbe heltid, når det ikke er riktig i det hele tatt. For det andre, er det helt feil å si at en sykepleier har god lønn. Som sykepleier, må man snu rundt på døgnet, jobbe helligdager, stå i fysiske og psykiske krevende situasjoner. De aller fleste blir utsatt for vold på arbeidsplassen flere ganger iløpet av karrieren sin. En nyutdannet sykepleier får 501000 i grunnlønn. Til sammenligning får en person uten utdanning som jobber heltid på Normal 500000 i årslønn. Det skiller 1000kr. Jeg har også jobbet i service yrket i 5 år og arbeidsbelastningen fra å jobbe i butikk kan ikke sammenlignes til det å jobbe som sykepleier. Er så lei av å se folk som aldri har jobbet i helsevesenet ha så mye meninger om yrket vårt. De aner ikke hva det vil si å jobbe som sykepleier.