Tidlige tegn på og risikofaktorer for frontotemporal demens

«Frontotemporal dementia: Early symptoms and modifiable risk factors»

I sitt doktorgadsarbeid har spesialsykepleier Hege Rasmussen Eid blant annet analysert data fra Hunt-undersøkelsen og intervjuet pårørende til personer med frontotemporal demens.

• Doktorand: Hege Rasmussen Eid
• Disputas: 5. november 2019
• Utgått fra: NTNU, Namsos

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Denne avhandlingen har bidratt til økt kunnskap om tidlige symptomer på frontotemporal demens opplevd av nærmeste pårørende, om forskningsfeltet på modifiserbare risikofaktorer for frontotemporal demens og om angst, depresjon, røyking og overvekt som risikofaktorer for frontotemporal demens sammenliknet med Alzheimers sykdom.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Problemstillingen og forskningsspørsmålene var av både kvalitativ og kvantitativ art, og derfor er begge disse metodene er anvendt i avhandlingen.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Klinikere kan dra nytte av forskningen ved at de kan gi pårørende et overblikk over hva forskningsfeltet vet om modifiserbare risikofaktorer for frontotemporal demens. I tillegg kan klinikere dra nytte av funnene til å informere pårørende om at det fremdeles ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å anbefale livsstilsendringer for å forebygge frontotemporal demens. Leger, psykiatriske avdelinger og geriatriske avdelinger kan dra nytte av forskningen ved at de får økt kunnskap om tidlige symptomer på frontotemporal demens, økt oppmerksomhet på å starte tidlig utredning samt fokus på tidligere oppstart av profesjonell støtte for pasienter med frontotemporal demens og deres pårørende. I tillegg kan klinikere dra nytte av forskningen ved at de får en innsikt i at røyking, overvekt, angst og depresjon kan utgjøre økt risiko for demens.