fbpx Digital dømmekraft er et tema du bør diskutere med dine kolleger Hopp til hovedinnhold

Digital dømmekraft er et tema du bør diskutere med dine kolleger

UKLARE GRENSER: Kun halvparten av sykepleierne i en undersøkelse fra 2012 svarte at de har drøftet med arbeidsgiver hvordan de bør fremstå i og bruke sosiale medier. Illustrasjon: Kathrine Kristiansen

Digitale vennskap mellom sykepleiere og pasienter eller pårørende kan viske ut grensen mellom det å være profesjonell og privat.

Reiduns ektefelle, Karstein, ble rammet av hjerneslag bare 48 år gammel. Nå er han pasient på sykehjemmets langtidsavdeling. Han har mistet evnen til å uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Reidun er ufør etter lengre perioder med depresjon de siste årene. Hun bor like ved sykehjemmet og besøker Karstein daglig. Hun får særlig god kontakt med Ellen, som er ektefellens primærsykepleier. De har lange samtaler om situasjonen til Karstein og om livet generelt. Ellen merker at Reidun blir lettere og gladere når de snakker sammen.

En kveld sender Reidun en venneforespørsel til Ellen på Facebook. Ellen tenker at det var da hyggelig, og aksepterer.

En liten motforestilling melder seg om at hun kanskje burde være forsiktig, at hun nå krysser en grense over til noe som er mer privat enn profesjonelt. Hun vet også at det er delte meninger i avdelingen om bruk av sosiale medier i jobbsammenheng, og hun har jo selv reagert på kollegers likes, delinger og kommentarer.

Sykepleier i sosiale medier

Ifølge en undersøkelse som Tidsskriftet Sykepleien foretok i 2012 (1), er ikke sykepleier Ellen alene om å kjenne på dilemmaer i sosiale medier knyttet til taushetsplikt, ytringsfrihet, pårørende, pasienter og kollegers anvendelse. I en undersøkelse blant 300 sykepleiere svarte en av tre at de opptrer både som privatperson og som sykepleier i sosiale medier. En av ti mente at det var greit å være venner med pasientene sine på Facebook.

Resultatene skapte debatt i 2012, og det var delte meninger. Rådet for sykepleieetikk erfarer at det fortsatt er behov for å holde refleksjonen varm, og har tatt initiativ til at digital dømmekraft inkluderes i NSFs yrkesetiske retningslinjer (YER) (2) når disse revideres høsten 2019.

Begrepet digital dømmekraft beskrives som evnen til å vurdere andres og egne handlinger på nettet, evnen til å finne og vurdere relevant informasjon og vår kompetanse om ulike digitale verktøy (3). Digital dømmekraft handler om vår evne til kritisk refleksjon ved bruk av digitale medier knyttet til blant annet personvern, nettvett og opphavsrett (4).

Digitale dilemmaer

Rådet mottar stadig flere henvendelser knyttet til dilemmaer som sykepleiere opplever i møte med sosiale medier. Disse samsvarer med resultater i undersøkelsen, og vi kjenner dem også igjen hos Kvalnes, som har gjort en studie av dilemmaer som kan oppstå for brukere av sosiale medier (5).

Kvalnes peker på noen viktige problemstillinger: Hvem er jeg i sosiale medier? Kvalitetssikrer jeg informasjon som potensielt kan spre seg raskt og effektivt? Hva er konsekvensene av våre ambisjoner om følgere og likes? I hvilken grad kan jeg bruke sosiale medier til å ytre meg? Hvilke utfordringer kan oppstå som et resultat av ulik forståelse og kunnskap blant dem som anvender sosiale medier?

Ellen møter Reidun som før i avdelingen. De har sine samtaler og deler innlegg på hver sine sider på Facebook eller melder hverandre gjennom chatten. Hyggelig dette, tenker Ellen, og merker at hun fortsatt bidrar til å lyse opp litt i Reiduns vanskelige hverdag.

Etter hvert blir det likevel utfordrende for Ellen. Reidun poster innlegg og sender meldinger på chat ofte. Hun er ganske så åpen og personlig i innleggene om seg selv og Karstein. Ellen synes Reidun burde holde igjen og ikke være så personlig, særlig ikke når hun skriver om ektefellen, som ikke kan gi uttrykk for hva han mener.

Men Ellen synes det er vanskelig å si ifra til Reidun. Det blir også vanskelig for Ellen å kommentere bilder og tekst om Karstein. Han er jo hennes pasient, og hun har taushetsplikt. Hun spør seg etter hvert om Facebook er egnet for en slik kontakt, og får mer og mer lyst til å begrense utvekslingene med Reidun på nettet.

Samfunnets tillit, fagets omdømme

Sosiale medier kan gi gode muligheter til å møte pasienter og brukere der de er, som for eksempel Helsesista, som sprer informasjon og bryter tabuer. Facebook er et delvis lukket medium, men det kan også nå langt. Informasjonen her er vesentlig mer offentlig enn den fortrolige samtalen mellom pårørende og sykepleier.

Helsedirektoratet (6) og Helsetilsynet (7) er skeptiske når et sykepleier–pasient/pårørende-forhold utvikler seg til vennskap, fordi grensen mellom profesjonell og privat kan bli uklar.

I utøvelsen av sykepleie er vi avhengige av pasientens og samfunnets tillit. Ifølge YER skal sykepleiere verne om fagets omdømme. Når Ellen svarer på eller gir likes til Reiduns åpenhjertige poster på Facebook, og Karstein ikke har mulighet til å gi noen motreaksjoner, trues både hans verdighet og rett til vern om fortrolige opplysninger. Det vil trolig mange reagere negativt på, og en slik bruk av sosiale medier kan bidra til å svekke vårt omdømme.

Refleksjon i forkant

Kun halvparten av sykepleierne i undersøkelsen fra 2012 svarte at de har drøftet med arbeidsgiver hvordan de bør fremstå i og bruke sosiale medier. Rådet ønsker å stimulere til refleksjon om bruk av sosiale medier på arbeidsplassen. Digital dømmekraft er absolutt et tema som vi bør diskutere med våre kolleger. Vi er bedre rustet til å møte etiske utfordringer dersom vi på forhånd reflekterer over de dilemmaene som vi kan møte på.

Hvordan er det på din arbeidsplass? Reflekterer dere over digital dømmekraft? Hvilke dilemmaer har du og dine kolleger opplevd i møte med sosiale medier?

Referanser

1.         Helmers AKB. OK å dele jobbhverdagen på sosiale medier? Tidsskriftet Sykepleien. 2012;100(12):20.

2.         Norsk Sykepleierforbund. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Oslo: NSF. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17102/Yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet 14.06.2019).

3.         Michaelsen AS. Det digitale klasserommet. Utnytt mulighetene! Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2015.

4.         Engen BK, Giæver TH, Mifsud L. Digital dømmekraft. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017.

5.         Kvalnes Ø. Etikk i sosiale medier. I: Brandtzæg PB, Gillund L, Krokan A, Kvalnes Ø, Meling AT, Wessel-Aas J, red. Sosiale medier i all offentlighet: lytte, dele, delta. Oslo: Kommuneforlaget; 2012.

6.         Aftenposten. Helsedirektoratet skeptisk til sykepleiere på Facebook. Aftenposten. 24. oktober 2012. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/vQV2w/Helsedirektoratet-skeptisk-til-sykepleiere-pa-Facebook (nedlastet 14.06.2019).

7.         Helsetilsynet. Kommunikasjon på sosiale medium – rolleforståinga til helsepersonell og kravet til teieplikt. Tilsynsmeldingen. Oslo; Helsetilsynet: 2017.

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Helsesøsteren som snapper med ungdommen

Tale Maria Krohn Engvik, helsesøster
FÅR KONTAKT MED GUTTA: – Flere gutter tar kontakt etter at jeg begynte med snappingen. De trenger å bygge litt relasjon før de tør å åpne seg, sier helsesøster Tale Maria Krohn Engvik. Foto: Marit Fonn

Med daglige snutter på Snapchat når helsesøster Tale Maria Krohn Engvik ungdom i hele landet.

Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik (37) har vært på NRK Dagsrevyen, God morgen Norge i TV 2 og i flere nettaviser. Fordi hun bruker Snapchat i jobben som helsesøster.

Hun jobber på fire videregående skoler i bydel Nordre Aker i Oslo. Hun bruker ord som ståpikk og klamma, og viser snapper med gode råd og «happy moments» i et bankende kjør på filmsnuttene som varer i noen sekunder.

Sykepleien treffer henne på Heltberg private gymnas, en av skolene hun jobber på. Den befinner seg på Ullevål stadion. En elev har nettopp forlatt rommet etter en samtale.

Kaller seg helsesista

– Du er blitt berømt som Snap-helsesøsteren?

– Etter at jeg var på Dagsrevyen en fredagskveld i februar, gikk jeg fra å være helsesøster på fire skoler til å bli hele Norges helsesista, sier Tale Maria Krohn Engvik.

Helsesista?

– Jeg heter det på Snapchat. «Sista» er slang for søster. Alle kan legge meg til og følge meg. I januar hadde jeg et par hundre følgere. Nå ser cirka 12 500 storyen min hver dag.

Bruker humor for å informere

– Hvem er det som følger deg?

– Unge, unge voksne, foreldre og andre helsesøstre. Organisasjonsfolk, politikere. Humor fenger mange.

– Hva sier det deg?

– At jeg har truffet et behov. Det er måten jeg gjør det på. Informasjon pakket inn i humor, sier Engvik.

Farlig å runke?

– Hva vil du formidle?

– Alt som angår ungdom. Psykisk helse og seksualitet. Hvordan vi er med hverandre. Ensomhet. Tabubelagte ting.

– Som?

– Er det farlig å runke, spurte en. Da anonymiserte jeg ham og laget en story om det. Jeg bruker ord som de bruker, forteller Engvik.

Tilpasser seg de unge

– Du er 37 og snakker som en ungdom?

– Ja, jeg kan tilpasse meg. Det er en bra egenskap for helsesøstre. Jeg kan sitte med beina i vinduskarmen og skravle med de unge, og så være tydelig i møter. Jeg prøver å tilpasse meg dem, det skal ikke være omvendt.

Tale Maria Krohn Engvik, helsesøster
GODE RÅD: Her i sofaen på Heltberg private gymnas kan Tale Engvik skravle med de unge, og gi dem gode råd på veien. Frosken har fast plass og er fylt med kondomer. Foto: Marit Fonn

– Hvorfor?

– De har ofte mye motstand i seg, og vært i konflikt med flere. Det skal de ikke være med meg. Det handler om kommunikasjon: Hva kan jeg gjøre annerledes så de ønsker å komme til meg, sier helsesøsteren.

Skjuler seg under hetten

– Hva gjør du?

– Jeg kan gi råd til en som er ensom: «Kanskje du skjuler deg under hetten. Prøv å smile til noen, si hei.» Så får jeg høre: «Jeg smilte, det hjalp.» Jeg vil spre glede og vise at det går an å være litt crazy. Jeg bruker meg selv på mange måter. 

– Andre råd?

– Det går an å skape glede selv om du er deprimert eller har kjærlighetssorg. Jeg prøver å lære dem å se små ting.

Engvik kaller det «happy moments».

Trener på det ubehagelige

– Du liker å leke?

– Ja, og å utfordre meg selv. Å gå alene på gaten og filme meg selv er ubehagelig, men jeg trener på det. Det forteller jeg på snappen.

– Hvordan hadde du det før du ble kjendis?

– Mindre hektisk. Jeg jobber mye gratis.

– Får du kred fra arbeidsgiver?

– Ja, jeg får støtte. Bydelsdirektøren er opptatt av innovasjon og å møte brukernes behov, forteller Engvik.

Fra barn til ungdom

Tidligere var Tale Engvik sykepleier på barneavdeling:

– Jeg var seks år på Ullevål. Nå vil jeg bare jobbe med ungdom. Jeg har alltid ønsket å være kreativ i jobben, det får jeg utløp for nå. Og jeg kommer inn på ungdom. De forteller om de innerste ting.

– Fordi du sier «ståpikk» og «runke»?

– Snakker du om erigert penis, føler jeg det ikke angår meg, sa en gutt til meg.

Vil skape revolusjon

– Er dette noe for alle helsesøstre?

– Jeg ønsker å skape revolusjon. Ikke at andre må kopiere meg, det er viktig å være seg selv. Det må være ekte det man formidler, jeg er ikke en mal for andre. Men jeg kan gå opp en vei for andre.

– Tar helsesøstre kontakt?

– Ja, de blir inspirert. Utdanningen, helseetaten, politikere og mange andre tar kontakt for å lære om hva jeg gjør for å nå ungdom. 

Liker å skille seg ut

– Hvordan er du blitt sånn?

– Jeg har gått på Steinerskolen, da. Fått utvikle meg utafor boksen og følge egne veier. Jeg liker å skille meg ut, forteller Engvik.

– På sykehuset også?

– Som sykepleier gikk jeg alltid med fargesprakende sokker, med ulik farge på hver sokk. Barna så det. Jeg liker å overraske litt. Fint med lek og humor i helsevesenet som kan være så seriøst og tungt. Men det er veldig min personlighet.

«Stop bitching»

Engvik går gjerne med t-skjorter med slagord som: Take action! Laugh more! Be you!

Eller «stop bitching»:

– Noen begynner allerede i barnehagen med å mobbe og utestenge. Og det kan vare livet ut. Hver og en bør gå i seg selv og tenke på hvordan man behandler andre mennesker.

Klamma-prøver

Arbeidsdagen er slutt, barn skal hentes i barnehagen. Men først skal Engvik ordne med klamma-prøvene hun har tatt i dag, så hun får dem av gårde i posten.

Klamma, som de unge utelukkende sier, er altså klamydia.

– Flere gutter tar kontakt etter at jeg begynte med snappingen. De trenger å bygge litt relasjon før de tør å åpne seg, sier hun.

Engvik understreker at hun er opptatt av ikke å legge ut noe i sosiale medier uten samtykke. Blant annet sjekker hun om det er folk i bakgrunnen på filmsnuttene.

– I samarbeid med bydelen har jeg gjort en grundig risikoanalyse av snapchatbruken og laget tiltak og prosedyrer for dette, forteller hun.

Bruker engelsk slang

– Du bruker mye engelsk i snappene dine? «Happy moments» og sånt?»

– Jeg er glad i språk. Noen ganger blir det mer fengende, og ungdom bruker en del slang på engelsk. Når man skal si noe kort, blir det mer catchy, oj, der sa jeg det igjen. Det er ikke noe jeg tenker mye over, det skjer naturlig. Jeg tror ungdom snakker på den måten, og det er ikke alltid så lett å oversette. For eksempel «bitching», sier Engvik.

Får ikke svart alle

– Får du tid til samtaler med elevene?

– Noen banker på døren min, noen sender snap, noen sender melding. Nå får jeg jeg så mange snap at jeg ikke får svart på alle.

Det er vanskelig å kombinere fulle dager på videregående skole med seriøs bruk av snapchat:

– I går var jeg fullbooket med samtaler og jentegrupper hele dagen, og hadde ikke tid til snap. Etter arbeidstid la jeg derfor ut happymoment på my story, som folka mine på snap sendte meg. Det er fint å se hvor stort engasjement dette skaper, og at det jeg gjør betyr mye for mange, sier hun.

Foredrag om dåsa

Men forrige uken hadde hun foredrag på Snapchat, altså mange snapper på rad, om jentetissen.

– Eller dåsa eller fitta om du vil. Jeg brukte et tre som så ut som et kjønnsorgan for å forklare.

– Vil du drive bare med snapping?

– Nei, for jeg liker så godt å samtale med ungdom. Men kunne tenke meg mer tid til det.

– Jobbe på færre skoler enn fire, kanskje?

– Ja. Jeg håper det løser seg, sier Tale Maria Krohn Engvik.

Hos helsesøster Tale Maria Krohn Engvik
VELKOMMEN: Slik ønsker helsesøster Tale Engvik de unge velkommen. - Jeg liker å skille meg ut, sier hun. Foto: Marit Fonn