Kirurgisk avdeling for barn styrker veilederrollen

Klinisk praksis for sykepleierstudenter i bachelorutdanningen på Kirurgisk avdeling for barn (KAB) er organisert etter KAB-modellen (se faktaboks 1). Høsten 2023 økte KAB antall praksisplasser for sykepleierstudenter i andre studieår, og veiledning i tospann gjennomføres nå daglig med en praksisveileder på avdelingen. 

Praksisveiledere har et stort ansvar. De skal både ta vare på pasienter og gi studentene relevante og gode læringssituasjoner (1–3). Samtidig mangler mange erfaring og forståelse av rollen (2–5). 

Ifølge NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (6) kan praksisveiledere være usikre på hva som kreves av en god veileder, og hva denne rollen bør innebære. 

Veiledningskompetanse er viktig for kvaliteten på veiledningen og for å håndtere utfordringer i rollen (2, 7, 8).

Praksisveilederrollen er krevende og trenger anerkjennelse og støtte (2, 9, 10). I tillegg ønsker praksisveiledere oppfølging både før og underveis i praksisstudiene, samt mer tid til forberedelse og refleksjon i veiledningen (10).

Praksisveiledere etterspør veiledning

Ifølge Tveiten og Røkholt (8) kan metaveiledning, altså veiledning på veiledning, ha en positiv effekt på læring og bidra til ny kunnskap, økt bevissthet og utvikling av veilederrollen. 

Metaveiledning kan også stimulere til refleksjon over egen veiledningspraksis og gi veiledere en tydeligere identitet og større trygghet i rollen (1).

Praksisveilederne ved KAB har etterspurt metaveiledning, særlig etter økt studentinntak og bruk av veiledning i tospann. Derfor ønsket man å starte et prosjekt for å styrke veilederkompetansen hos koordinerende praksisveiledere (KPV) og etablere et metaveiledningstilbud for praksisveiledere. 

I samråd med avdelingsleder fikk jeg ansvaret for å lede prosjektet.

Oppfølgingen har vært lite systematisk

KPV-funksjonen har hatt utfordringer med å følge opp praksisveilederne slik det opprinnelig var tenkt. Oppfølgingen har til tider vært sporadisk og lite systematisk. 

Praksisveilederne etterspør blant annet veiledning på sin egen veiledning, anerkjennelse og mer tid til refleksjon med studentene. 

Selv om KAB har en veletablert praksismodell, var det behov for videreutvikling for å styrke praksisveiledernes kompetanse i tospannsveiledning og øke motivasjonen til å veilede.

Systematiske litteratursøk ble brukt som metode

Det ble gjennomført systematiske litteratursøk med bruk av PICO-skjema og hjelp av en bibliotekar. Litteraturen ble fortløpende kritisk vurdert. I tillegg ble det gjort supplerende søk underveis i prosjektet. 

Det finnes mange fag- og forskningsartikler om veiledning av studenter i praksis, inkludert diskusjoner om veilederes behov og ønsker. 

Derimot var det lite relevant litteratur om veiledning av veiledere. Derfor ble det utarbeidet et system for opplæring i og gjennomføring av metaveiledning basert på Sidsel Tveitens (15) definisjoner og metoder (se tabell 1). 

Et evalueringsskjema ble utarbeidet, testet og justert underveis basert på erfaringer og tilbakemeldinger. Data ble samlet inn og analysert, og skriftlig samtykke til bruk av svarene ble innhentet.

Målet er å styrke veilederkompetansen

Prosjektet ble planlagt med forankring i ledelsen og støtte fra avdelingens hovedveileder. Hovedveilederen har 60 studiepoeng i veiledning og erfaring med veiledning av både masterstudenter, praksisveiledere og kollegaer. 

Hensikten var å styrke den formelle veilederkompetansen i KPV-gruppen og etablere et tilbud om metaveiledning for praksisveiledere. Jeg søkte sentrale midler fra Oslo universitetssykehus (OUS) i november 2022 for å finansiere prosjektet. Midlene ble søkt for å frikjøpe prosjektdeltakere til følgende:

• Frikjøp av tre KPV til studiepoengbelagt veilederutdanning.
• Frikjøp av fire KPV til opplæring internt i metaveiledning våren 2023, totalt fire dager.
• Frikjøp av fire KPV for å gjennomføre metaveiledning og praksisveiledere for å motta metaveiledning høsten 2023. To dager metaveiledning i hver praksisperiode, totalt fire dager.

Den studentansvarlige fagutviklingssykepleieren på avdelingens dagenhet ble innlemmet som prosjektdeltaker i KPV-gruppen etter at midlene ble tildelt. 

Opplæring i metaveiledning for KPV-gruppen ble gjennomført av avdelingens hovedveileder. I forbindelse med denne opplæringen utviklet jeg, sammen med KPV-gruppen, ulike hjelpemidler og informasjonsskriv (se for eksempel tabell 1). 

Disse dokumentene ble brukt aktivt under gjennomføringen av tilbudet til praksisveilederne. KPV-gruppen utarbeidet også en dagsplan for hvordan metaveiledningen skulle gjennomføres. Gruppen delte seg i to grupper, basert på veiledningskunnskap og erfaring. 

Datoer for metaveiledning til praksisveilederne ble avtalt i samarbeid med seksjonslederne flere måneder i forkant. Ved praksisstart mottok praksisveilederne en e-post med informasjon om metaveiledningsprosjektet. 

En uke før avtalt metaveiledning fikk de en ny e-post med mer detaljert informasjon, inkludert tid og sted. Ved oppmøte ble de delt inn i to grupper på tvers av seksjoner. Metaveiledningen ble gjennomført i tråd med den utarbeidede dagsplanen og de andre metaveiledningsdokumentene. 

Deltakerne opplever veiledningen som lærerik

KPV-gruppen møttes både før og etter hver metaveiledningsdag for å planlegge, reflektere og diskutere erfaringene med gjennomføringen. Basert på disse refleksjonene ble noen av dokumentene justert underveis i prosjektperioden. 

Både KPV-deltakerne og praksisveilederne fylte ut et anonymt evalueringsskjema og et samtykkeskjema etter hver metaveiledningsdag. Skjemaene ble samlet inn og lagret før svarene ble evaluert ved hjelp av beskrivende statistikk. 

Totalt ble 11 skjemaer fra KPV og 24 fra praksisveiledere samlet inn. Svarene ble deretter delt inn i to hovedkategorier: positiv og konstruktiv (se tabell 2 og 3). 

Tilbakemeldingene fra både praksisveiledere og KPV er overveiende positive, og det var få eller ingen negative responser. Praksisveilederne beskriver metaveiledningen som «lærerik», «trygg» og «nyttig». 

KPV-gruppen opplever at praksisveilederne er mer positive til å veilede bachelorstudenter i praksis og virker tryggere i veilederrollen. Svarene viser at metaveiledning er lærerikt og skaper trygghet ved å gi praksisveilederne et rom for å drøfte utfordringer knyttet til veilederrollen og veiledning av studenter i praksis. 

Selv med tildelte midler var det dessverre vanskelig å oppnå alle prosjektmålene. Fulltegnet kurs på utdanningsinstitusjonene gjorde at kun én KPV fikk gjennomført 10 studiepoeng, mens en annen fullførte 5 studiepoeng. 

I tillegg var det varierende muligheter for både KPV og praksisveiledere til å delta på metaveiledningsdagene. Flere deltakere opplevde å bli dratt tilbake i pleien på grunn av driftsbehov, eller de var selv syke.

Avdelingen ønsker å videreføre veiledningen

Spørreskjemaene ble utformet med åpne spørsmål for å stimulere refleksjon. Dette kan ha begrenset muligheten for kritiske tilbakemeldinger fra deltakerne. Ved et eventuelt nytt prosjekt bør det settes av mer tid til utvikling og testing av evalueringsskjemaene i forkant. 

Til tross for disse utfordringene er det stor enighet i avdelingen om å opprettholde fokuset på metaveiledning for praksisveiledere. Både erfaringene fra prosjektet, funnene og litteratursøket viser behovet for et slikt tilbud. 

I samarbeid med fag- og ledelsesgruppen jobber jeg og KPV-gruppen aktivt med å planlegge og videreføre metaveiledningstilbudet for praksisveiledere som veileder bachelorstudenter i sykepleie.

Innføringen krever god planlegging

Metaveiledning kan innføres på alle enheter som veileder studenter i praksisstudier, men det krever forankring i ledelsen, god planlegging for å sikre at praksisveilederne får deltatt på samlinger, og en person med formell veilederkompetanse til å lede gruppene. 

Vi mener at et slikt tilbud er en viktig del av kvalitetssikringen, både for veiledningskompetansen til praksisveiledere og for praksisopplæringen av sykepleierstudenter. 

KPV-gruppen ved KAB, i samarbeid med avdelingens ledelsesgruppe, tester nå hvordan metaveiledningstilbudet kan videreføres etter prosjektets slutt, innenfor eksisterende budsjettrammer.

Prosjektet ble presentert med en posterutstilling på Norsk Sykepleierforbund i Oslo sitt symposium i forbindelse med den internasjonale sykepleierdagen 2024. 

Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter.