fbpx Lommefolder: Et nytt hjelpemiddel til praksisveiledere og studenter Hopp til hovedinnhold

Lommefolder: Et nytt hjelpemiddel til praksisveiledere og studenter

bildet viser Astrid Marie Nysted Berg og May Britt Løndal

Akershus universitetssykehus har nylig tatt i bruk en lommefolder med forslag til spørsmål som student og praksisveileder kan bruke i veiledningssituasjoner.

En arbeidsgruppe fra Akershus universitetssykehus (Ahus) og Oslomet har vært oppfinnsomme for å hjelpe sykepleiere som skal veilede studenter i praksis. De har laget en lommefolder med forslag til spørsmål som både student og praksisveileder kan bruke i veiledningssituasjoner.

Den ble presentert som poster på fag- og forskningsdagen for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst 9. mai.

Foreløpig er dette så nytt, at ingen student eller veileder kunne fortelle om sin erfaring med å bruke folderen, men Sykepleien har snakket med tre av medlemmene av arbeidsgruppen:

Modell prøvd ut i Tromsø

Det hele begynte med erfaringene fra en modell for praksisveiledning som ble prøvd ut ved master i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Tromsø. Der er modellen nå i bruk.

Den innebærer to dager teoriundervisning om veiledning og blant annet refleksjonsmetoden, metaveiledning og teamveiledning i tillegg til individuell veiledning, sier professor Sidsel Tveiten ved Oslomet.

En artikkel i Sykepleien Forskning beskriver det mer detaljert.

I modellen går Tveiten gjennom forslag til spørsmål som praksisveilederen kan stille studenten i ulike veiledningssituasjoner. Spørsmålene er tatt fra boken hennes «Veiledning – mer enn ord».

bildet vsier Sidsel Tveiten

Ønske fra sykepleierne selv

I 2021 underviste Tveiten 90 anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere, samt sykepleiere ved kirurgisk divisjon og føde og barsel ved Ahus i tre dager i bruk av denne modellen. Da kom det frem i evalueringen at de gjerne skulle hatt forslagene til refleksjonsspørsmål lett tilgjengelig i veiledningssituasjonen.

De ønsket et hjelpemiddel. Da foreslo Astrid Marie Nysted Berg at de kunne lage et lommekort som viste Tveiten sine spørsmål. Berg er intensivsykepleier med ansvar for fag, forskning og veiledning ved intensivseksjonen ved Ahus.

– Vi har et høyt studenttrykk og veilederne har behov for et huskekort i situasjonen. Man har så mye annet i hodet når man er i en veiledningssituasjon ved senga til en alvorlig syk pasient, sier hun.

– Lommefolderen gir en bedre struktur

Som foreslått, så gjort. En prosjektgruppe på sju personer ble nedsatt, og sammen utviklet de folderen som passer fint ned i lomma på arbeidsantrekket til sykepleier og student.

– Studentene sier selv at de har lite veiledning i praksis. Vi håper dette kan hjelpe på det, sier Berg.

Hun legger til at også studentene kan ha nytte av å se på spørsmålene før og etter en veiledningssituasjon.

– Det er ikke meningen at alle spørsmålene skal brukes på én gang, sier May Britt Løndal, koordinerende praksisveileder ved sentraloperasjon på Ahus.

– Kanskje bruker man bare ett av dem. Spørsmålene i lommefolderen er utformet åpne og har dermed et vidt anvendelsesområde. Noen av spørsmålene er naturlige, slik vi er vant til å stille i veiledersituasjoner fra tidligere. Men de fleste av spørsmålene er stilt ut fra nye innfallsvinkler hvor studentens oppdagelse og refleksjon knyttes mot læringsutbyttene, sier hun.

– Ja, egentlig gir lommefolderen bare en bedre struktur på mye av det man har gjort. Den kan bidra til å skape trygghet i å stille reflekterende spørsmål, noe som kan være vanskelig. Dette har kommet frem i veiledninger med kontaktsykepleiere, supplerer Berg.

bildet viser side 1 av lommefolderen
bildet viser side 2 av lommefolderen

– Ikke noe «kvikkfiks»

– Det er viktig for meg å understreke at dette ikke er noe «kvikkfiks» som kan brukes i stedet for utdanning i praksisveiledning. Derfor er det viktig at de som bruker folderen undervises om det teoretiske grunnlaget. Det bør i hvert fall være én dags undervisning før folderen brukes, sier Sidsel Tveiten.

– Kanskje kan det heller stimulere til mer utdanning innen veiledning, legger hun til.

Ved Ahus er det ikke helt bestemt hvordan dette skal legges opp ennå, men de håper at det kan bli en årlig undervisningsbolk.

– Vi ønsker dette som et årlig seminar, sier Løndal.

– Praksisseminarene høsten 2021 avdekket at det er behov for begge deler: Både at sykepleiere kan ta formell veiledningsutdanning og at de kan få veiledningsseminar på sykehuset, sier Berg.

Kurs på ti studiepoeng er det som anbefales de sykepleierne som skal drive praksisveiledning. Det er samlingsbaserte kurs der man kan ta alle ti på ett semester, eller fordelt med fem poeng på to semestre.

Studentene må få oppdage selv og reflektere

– Hva er du redd for kan skje hvis man ikke har teorigrunnlaget i orden før man bruker lommeveilederen, Sidsel Tveiten?

– Da undergraver vi behovet for kompetanse for å veilede. Det å veilede er mer komplisert enn man tror og er ikke noe som er medfødt.

– Er det noen typiske feil som går igjen hos dem uten veiledningskompetanse?

– Ikke direkte feil, men de gir ofte råd og ferdige svar i stedet for å hjelpe studenten til å oppdage selv og reflektere. Å hjelpe studentene til å kople teori og praksis er noe av poenget med folderen, og som vi håper kan bidra til at studentene får lære i praksis i stedet for bare å være, sier Tveiten.

Lommefolderen kan brukes i praksisveiledningen både i spesialist- og kommunehelsetjenesten og kan kjøpes fra Ahus. Kontakt asny@ahus.no for det.

Fakta
Prosjektgruppen

• Sidsel Tveiten, sykepleier og professor Oslomet

• Astrid Marie Nysted Berg, intensivsykepleier fag og forskning og veiledning intensivseksjonen/PhDstipendiat brobygger Oslomet

• Inger Lise Smith Jacobsen, oversykepleier, sentraloperasjon

• May Britt Løndal, koordinerende praksisveileder, sentraloperasjon

• Julie Lier Stenbæk, fagutviklingssykepleier, koordinerende praksisveileder intensivseksjonen

• Sylvi Vullum, seksjonsleder intensivseksjonen

• Egil Nordengen, avdelingsleder SOP

0 Kommentarer