fbpx Rammeverket FoC legger vekt på pasientomsorg Hopp til hovedinnhold

Rammeverket FoC legger vekt på pasientomsorg

Bildet viser en sykepleier som holder hånden til en pasient.
GOD PASIENTRELASJON: Ved å reflektere med utgangspunkt i rammeverket Fundamentals of Care (FoC) får studenter en forståelse av sykepleierrollen i den helhetlige omsorgen, pleien og behandlingen av pasientene. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Effektivitet og kostnadsbesparelser kan gå ut over omsorgen for pasientene. Fundamentals of Care (FoC) bevisstgjør studenter og sykepleiere om pasientenes grunnleggende behov.

Hovedbudskap

Sykepleieutøvelsen på sykehus har blitt stadig mer oppgaveorientert og fragmentert. En gruppe ledere, lærere og forskere innen sykepleie valgte derfor å innføre rammeverket Fundamentals of Care (FoC). All sykepleie starter med å etablere en god pasientrelasjon og ivareta pasientens grunnleggende behov. Denne artikkelen presenterer bakgrunnen for FoC og hvordan man kan implementere dette rammeverket og gjøre det kjent i sykepleiepraksis.

En god pasientrelasjon er en forutsetning for god sykepleie. Ifølge Nåden og medarbeidere (1) kan effektivitet og kostnadsbesparelser gi dårlige kår for omsorg og grunnleggende verdier som medlidenhet og nestekjærlighet. Det kan medføre en bekymring for at det unike i relasjonen mellom sykepleieren og pasienten forsvinner til fordel for en standardisert sykepleie.

I tillegg kan den sanselige og situasjonsbestemte oppmerksomheten i møte med pasienten gå tapt, og pasientens behov for å bli møtt med omsorg og barmhjertighet kan bli oversett (2).

Til tross for at sykepleiere utgjør den største gruppen av helseprofesjoner og spiller en sentral rolle i å sikre respektfull og sikker pasientomsorg (3), kan man stille spørsmål om sykepleierne er plassert på bunnen av hierarkiet i sykehusene (4).

Ofte må sykepleiere prioritere andre faggruppers behov foran sitt eget fag. Det fører til at utøvelsen av sykepleie fragmenteres og utføres innenfor små, spontane tidsintervaller (4).

Ofte må sykepleiere prioritere andre faggruppers behov foran sitt eget fag.

Det kan også synes som om spesialiserte og tekniske sykepleieoppgaver er mer prestisjefylte og høster større anerkjennelse enn den fundamentale sykepleien, som ofte nedprioriteres.

På bakgrunn av disse refleksjonene rundt dagens sykepleieutøvelse i spesialisthelsetjenesten vil vi i denne artikkelen presentere rammeverket Fundamentals of Care (FoC) (5). Målet med FoC er å fremheve det relasjonelle og grunnleggende i utøvelse av sykepleie.

I tillegg er målet å ta i bruk nye læringsmetoder for å veilede sykepleierstudenter i klinisk praksis og utvikle et felles språk mellom utdanning og praksis. Vi vil beskrive hvordan rammeverket kan implementeres og gjøres kjent i sykepleieutdanning og -praksis.

Rammeverket skal sikre pasientenes behov

Fundamentals of Care (FoC) er et rammeverk for sykepleie. Vi har valgt å bruke det engelske begrepet fordi det er opphavsretten til rammeverket, og vi fant ikke noe godt norsk begrep. I tillegg kan vi lettere kommunisere med våre internasjonale samarbeidspartnere.

Rammeverket ble etablert etter at en rapport avdekket store mangler i grunnleggende sykepleie ved et sykehus i England (6). En internasjonal gruppe med sykepleiere og sykepleieforskere etablerte i 2008 et nettverk.

De gjennomgikk aktuell forskning for å sette sammen et rammeverk som kunne dekke opp for de påpekte feilene og manglene, og samtidig sikre at pasientene fikk dekket sine grunnleggende behov.

I tillegg erkjente gruppen at sykepleiefaget var på vei inn i akademia og ønsket å etablere et rammeverk som kunne redusere avstanden mellom akademia og klinikker. De ønsket også å forske på de kliniske problemstillingene i utøvelse av sykepleie (6).

Et internasjonalt nettverk er etablert

Den internasjonale gruppen etablerte også et nettverk, International Learning Collaborative, som i dag har over 110 medlemmer i 18 land. Nettverket har årlige møter for å diskutere rammeverket og hvordan det kan brukes i klinikker, og utveksle forskningsresultater i klinisk sykepleie (6).

FoC er utviklet for å skape oppmerksomhet om essensen og kompleksiteten i sykepleie. I rammeverket presiseres viktigheten av å være bevisst på hva som påvirker den sykepleien vi gir – fra den direkte daglige kontakten med hver enkelt pasient til overordnede samfunnsforhold som politikk, økonomi og kultur (7).

Rammeverket har søkelys på planlegging og utøvelse av individuell sykepleie (7). Illustrasjonen nedenfor viser de ulike elementene som inngår i rammeverket.

Det er oversatt fra dansk til norsk av medlemmene i den interne arbeidsgruppen på sykehuset, og begrepene «åndelig» og «eksistensielt» er tilføyd i samråd med forfatterne som har utarbeidet rammeverket.

Figur 1. Fundamentet i sykepleie

Kjernen i rammeverket er relasjonen mellom pasienten og sykepleieren. I relasjonen inngår det fem elementer. Det må være et forpliktende samarbeid mellom pasienten og sykepleieren om integrering av sykepleie. Det er uttrykt gjennom den midterste dimensjonen i figuren. I den perifere dimensjonen handler det om å integrere aspekter som påvirker sykepleieutøvelsen (7).

Samrefleksjon er nyttig for studentene

Sykepleiestudenters refleksjonsevne er grunnleggende i en dannelsesprosess mot profesjonalitet (8). I fagutviklingsarbeidet har vi søkelys på hvordan sykepleiestudenter sammen med erfarne sykepleiere, lærere og medstudenter skal få trening i å reflektere med utgangspunkt i rammeverket FoC.

Femti prosent av sykepleierstudiet foregår i klinikken. Studier viser at studentene ofte opplever kliniske studier som krevende. De trenger et støttende og motiverende læringsmiljø for å oppnå best mulig læring (9).

Samrefleksjon mellom studenten, praksisveilederen og praksislæreren kan gi studentene en opplevelse av tilhørighet i praksis, noe som er en viktig forutsetning for læring i kliniske studier (9).

Refleksjonen vil skje på flere nivåer. Den starter med at studentene forbereder en fortelling fra praksis. Videre forteller de om sine erfaringer muntlig til gruppen, og deretter deltar alle gruppedeltakerne i en felles samrefleksjon.

Refleksjon styrker studentenes forståelse av faget

Avslutningsvis skriver studenten ned sine refleksjoner. Gjennom FoC kan det utvikles et felles språk og en forståelse for sykepleiens funksjons- og ansvarsområder knyttet til ulike kliniske situasjoner.

Det kan bidra til å styrke studentenes forståelse for hva sykepleie er, og hva deres rolle og ansvar er i den helhetlige pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter.

Uten refleksjon vil oppmerksomheten fort dreie seg om å utføre tekniske og praktiske oppgaver.

Gjennom FoC kan studentene tilegne seg kunnskaper gjennom refleksjon og bearbeiding slik at de utvikler en ny og dypere forståelse av seg selv og sykepleie. I refleksjonen begrunner studentene den forståelsen de har tilegnet seg, og hvordan teori og praksis kan flettes sammen.

På den måten kan refleksjon ved bruk av rammeverket støtte læringsprosessen ved at studentenes tanker og kunnskaper omgjøres til en ny eller dypere forståelse som de kan gjenkjenne i klinikken. Det vil forberede dem på ansvaret og handlingene i klinisk praksis. Uten refleksjon vil oppmerksomheten fort dreie seg om å utføre tekniske og praktiske oppgaver (10).

Innføringen av rammeverket ble forankret i ILC

I juni 2018 etablerte Aalborg universitetshospital (AAUH), Universitetet i Aalborg (UiAA), Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) et formelt samarbeid. AAUH hadde erfaringer med å innføre FoC i klinikken og utdanningen.

FoC ble derfor et av prosjektene som ble tatt frem som et mulig samarbeidsprosjekt. I oktober 2018 etablerte medlemmer fra UiS og SUS en arbeidsgruppe. Målet var å prøve ut rammeverket i klinikken og i studentveiledningen på SUS.

En viktig forankring var medlemskap i det internasjonale læringsnettverket (ILC). Det gir muligheter til å påvirke utviklingen av rammeverket. Det er en arena for å utveksle erfaringer og knytte internasjonale kontakter.

Vi presenterte rammeverket på fagdagen for sykepleieledere, i møter på universitetet og sykehuset og på NSFs møte for tillitsvalgte. Vi etablerte kontakt med to forskningsgrupper på universitetet for å få bidrag til å designe et følgeforskningsprosjekt.

Utviklingsarbeidet ble også knyttet opp til organisasjonsutviklingsprosessen frem mot et nytt sykehus.

FoC ble innført på en sengepost

Høsten 2019 planla vi å innføre FoC på en sengepost samtidig med at vi ville prøve ut rammeverket i studentveiledning under en praksisperiode. Sengeposten var nøye utvalgt; det var en god og aktiv ledelse og engasjerte sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere.

I tillegg er sengeposten en studentpost som innebærer at de har flere studenter enn det som er vanlig. Pasientgruppen har mange og sammensatte behov.

Sengeposten var nøye utvalgt; det var en god og aktiv ledelse og engasjerte sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere.

Arbeidet ble påvirket av pandemien, og implementeringen gikk derfor ikke så fort som planlagt. Høsten 2020 kom vi i gang igjen, og etter hvert fikk vi startet innføringen på en kirurgisk sengepost som hadde mange av de samme karakteristikaene som den medisinske sengeposten.

For å få rammeverket iverksatt i sykepleiergruppen arrangerte vi tre halvdags arbeidsgrupper. Der presenterte vi rammeverket og hadde gruppearbeid om hvordan det ville påvirke sykepleien på posten.

Personalet ble mer bevisst på tiden med pasienten

Hvordan kunne de bruke tiden mer aktivt til å etablere en god relasjon til pasienten? Dette førte til en bevisstgjøring rundt hvordan personalet bruker tiden sammen med pasienten.

Studentene som skulle ha sin praksisperiode på sengepostene, fikk egen undervisning om FoC før oppstart, både fra sine egne lærere og ressurspersoner på sykehuset.

Studentenes turnus ble tilpasset slik at de gjennom praksisperioden kunne delta på seks samrefleksjonstimer med praksislæreren og praksisveilederen. I disse timene tok de utgangspunkt i en pasientsituasjon som de reflekterte over ved å bruke FoC.

For å holde rammeverket levende i personalgruppen innførte vi ukentlige halvtimes møter som vi kalte «Vi snakker sykepleie». Her tok vi utgangspunkt i noen spørsmål knyttet til rammeverket, og diskuterte disse. Spørsmålene handlet om betydningen av å etablere en god relasjon, grunnleggende sykepleie og rammebetingelsene for å utøve god sykepleie.

Vi har startet med datainnsamling i et følgeforskningsarbeid og har hatt et fokusgruppeintervjuer med sykepleierstudentene og individuelle intervjuer med personalet.

Erfaringene så langt er gode

Rammeverket har blitt mottatt med begeistring og kommentarer som «Dette trenger vi», «Dette er en viktig bevisstgjøring» og «En god måte å gjøre sykepleien synlig og viktig». Men vi fikk også kommentarer som «Dette gjør vi jo allerede».

Personalet på postene har vært preget av pandemien med stort sykefravær og stor arbeidsbelastning. Det har ført til at det har vært vanskelig å trekke praksisveilederne ut av klinikken for å delta på samrefleksjon, noe som er viktig for å få etablert et felles språk mellom utdanning og praksis.

Rammeverket har blitt mottatt med begeistring.

Studentene synes rammeverket har vært nyttig med tanke på hva som er viktig og grunnleggende i sykepleien til pasientene.

Den ukentlige samlingen «Vi snakker sykepleie» har vært avgjørende for å holde rammeverket levende på postene. I tillegg har vi hatt noen lærerike og bevisstgjørende diskusjoner om hva som er til hinder for å etablere en relasjon til pasientene og utføre god sykepleie.

Med utgangspunkt i rammeverket har vi diskutert temaer som munnstell, ernæring og hvordan vi kan håndtere utagerende pasienter.

Veien videre

Målet vårt er å implementere rammeverket på alle sengepostene og lage et felles grunnlagsdokument for å utøve sykepleie ved sykehuset. I tillegg er målet å ta i bruk rammeverket i bachelorutdanningen i sykepleie ved UiS. Vi håper å ferdigstille arbeidet før vi flytter inn i nytt sykehus på Ullandhaug i 2024.

Takk til medlemmer av arbeidsgruppen Karin Smedvig, Tonje Øderud, Oddveig Kleppa, Camilla Koskinen, Kristin Kavli Adriansen og Mika Kinnari for nyttige innspill til artikkelen.

Referanser

1.       Nåden D, Foss B, Sæteren B. Omsorgens betydning og uttrykk i klassisk tekst. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2018;4(3):241–51. DOI: 10.18261/ISSN. 2387-5984-2019-03-06

2.       Alvsvåg H, Martinsen K. Omsorg og skjønn. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2018;4(3):215–22.

3.       Damsgaard TL, Grønkjær M, Poulsen, I. Fundamentals of Care: klinik, ledelse, uddannelse og forskning. København: Munksgaard; 2021.

4.       Eekholm S, Samuelson K, Ahlström G, Lindhardt T. ‘Stolen Time’– delivering nursing at the bottom of a hierarchy: an ethnographic study of barriers and facilitators for evidence-based nursing for patients with community acquired pneumonia. Research Square. 2021;version 1. DOI: 10.21203/rs.3.rs-148408/v1

5.       Kitson A. What is person-centred fundamental care and how do we do it? European Academy of Nursing Science and the Swedish Society of Nursing Summer Conference 2017: the future direction of European nursing and nursing research. BMC Nursing. 2017;16:2.

6.       International Learning Collaborative (ILC). Fundamental care matters to all of us. Oxford: ILC; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.ilccare.org (nedlastet 01.03.2022).

7.       Sørensen EE, Bahnsen B, Pedersen PU, Uhrenfeldt L. «Sygepleje tilbage til det basale.» Fag & Forskning. 2017;1:52–7.

8.       Dahl H, Alvsvåg H. Å fremme studenters evne til refleksjon – en pedagogisk utfordring. Uniped. 2013;36(3): DOI: 10.3402/uniped.v36i3.22724

9.       Brataas H, Evensen AE, Ingstad K. Pedagogisk praksis i sykepleie. Oslo: Gyldendal; 2019.

10.     Sandvik AH, Eriksson K, Hilli Y. Understanding and becoming – heart of the matter in nurse education. Scand. J. Caring Sci. 2015;29(1):62‒72. DOI: 10.1111/scs.12128

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Åndelig omsorg handler om mer enn religiøs tro

En sykepleier har en samtale med en pasient
HELHETLIG OMSORG: Åndelig omsorg handler om å møte pasientenes behov og utfordringer og bygger på deres ressurser og preferanser. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

EPICC-standarden vil gi sykepleierstudenter kunnskap om å anvende åndelig omsorg i praktiske handlinger. Slik kan de ivareta en helhetlig sykepleie overfor pasientene.

Mange norske sykepleierstudenter erfarer at det er tabu å snakke om åndelige forhold og Gud (1), og mange har aldri snakket med andre mennesker om håp og mening eller om tro eller utøvelse av tro (2).

Forskere og undervisere fra 21 europeiske land har utviklet en egen standard for utdanning i åndelig omsorg for alle sykepleierutdanninger i Europa (3). De har også utviklet et selvvurderingsverktøy som kan brukes av både sykepleiere og sykepleierstudenter (4).

Målet med standarden og selvvurderingsverktøyet er å kunne gi trygghet og videreutvikle sykepleieres kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor temaet åndelig omsorg.

Sykepleieres helhetlige ansvar for pasientene innebærer å ivareta både fysiske, psykiske, åndelige og sosiale behov, herunder ansvaret for å understøtte håp, mestring og livsmot hos pasienten (5).

Samtidig viser forskning at åpenhet overfor pasienters åndelige spørsmål kan være en utfordrende og neglisjert del av sykepleien (4, 6–9). Sykepleierstudenter opplever spørsmål om åndelige forhold som private, og forskning viser at de unnlater å ta opp slike temaer både med pasienter, venner og familie (1).

Hva er åndelig omsorg?

Mange norske sykepleiere og sykepleierstudenter har lett for å tenke at åndelig omsorg er nært knyttet til religiøsitet (8, 10). Nyere definisjoner av åndelighet forklarer begrepet som et flerdimensjonalt fenomen som er unikt for hvert enkelt menneske.

Det er videre enn religiøs tro og handler om meningen med livet og forbindelsen til seg selv, andre mennesker og/eller høyere makter (11, 12).

Åndelig omsorg handler om mer enn pasienters tro eller livssyn.

I boken Å ta vare på heile mennesket – en håndbok i åndelig omsorg beskriver Giske og Cone åndelig omsorg som «å bry seg om heile personen gjennom medfølande omsorg, å kunne vera tilstades for den andre gjennom å lytte etter det som har betydning i pasientens liv, og ofte ved å legge praktiske forhold til rette» (1, s. 15).

Åndelig omsorg innebærer å møte pasientens behov og ressurser, altså hvordan den enkelte sykepleieren møter pasienten. Åndelig omsorg handler om mer enn pasienters tro eller livssyn; det handler om hvordan sykepleieren gjennom holdning og handling møter pasientens behov og utfordringer og bygger på den enkeltes ressurser og preferanser (2).

Det er utviklet en felles standard for Europa

Forskere og undervisere (31 personer) fra 21 europeiske land utviklet i 2016–2019 en felles standard for utdanning i åndelig omsorg for alle sykepleierutdanninger i Europa, EPICC Spiritual Care Education Standard (EPICC-standarden) (13, 14).

Å utvikle en slik felles standard ble mulig etter tildeling av Erasmus-midler. Styringsgruppen og deltakerne møttes fire ganger i løpet av de tre årene og utviklet læringsutbytter innenfor åndelig omsorg for sykepleier- og jordmorutdanninger i Europa (3, 13, 14).

Erasmus+

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er verdens største utdanningsprogram.

Erasmus+ støtter mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning og voksenopplæring.

Kilde: Erasmus+

Deltakerne i Erasmus+-prosjektet (13) hadde ulik tilnærming til hvilke roller sykepleiere og jordmødre hadde i klinikken. I enkelte land bar arbeidsoppgavene preg av at både sykepleierne og jordmødrene var assistenter til legene, mens i andre land hadde sykepleierne et større selvstendig ansvar for pleie og behandling. 

Deltakerne kom fra ulike kulturer når det gjaldt sykepleieres og jordmødres arbeidsoppgaver. Det var nødvendig å finne en definisjon av åndelighet som kunne romme kulturforskjellene, og samtidig samle gruppen til et felles utgangspunkt.

Det var nødvendig å finne en definisjon av åndelighet som kunne romme kulturforskjellene.

I noen land var åndelig omsorg en integrert del av kulturen og væremåten, og det ble naturlig å snakke med pasientene om deres åndelige behov (for eksempel i Sør-Europa).

I andre land var åndelige behov gjerne privatisert og noe man sjelden tok opp i samtaler med pasientene (for eksempel i Nord-Europa), mens i en del land var ikke åndelige forhold sentralt i sykepleieutøvelsen (for eksempel i Øst-Europa).

Med dette som bakteppe ble deltakerne enige om en definisjon av åndelighet og åndelig omsorg og utviklet kompetanser innenfor standarden (13–15).

EPICC-standarden beskriver kjernekompetanser

Arbeidet resulterte i en felles europeisk standard som beskriver innholdet i kompetansen som det forventes at studenter ved bachelor i sykepleie skal ha innen åndelig omsorg (14). Standarden er oversatt til norsk etter fastsatt prosedyre (16).

EPICC-standarden beskriver fire områder for kjernekompetanser i åndelig omsorg med tilhørende læringsutbytter relatert til kunnskaper, ferdigheter og holdninger (se tabell 1).

Standarden bygger på Association for Palliative Cares definisjon av åndelighet samt en tilpasning til National Health Service Educations definisjon av åndelig omsorg (4). Standarden definerer åndelighet som

«den dynamiske dimensjonen ved menneskelivet som er relatert til hvordan personer, både som individer og fellesskap, opplever, uttrykker og/eller søker mening, hensikt og transendens, og måten de er i kontakt med øyeblikket, til seg selv, til andre, til naturen, til det betydningsfulle og/eller det hellige» (4). 

Forfatterne arbeider aktivt for at alle sykepleierutdanninger i Norge skal ta i bruk standarden.

Kuven-tabell1

EPICC-standarden inneholder fire kjernekompetanser

De fire kjernekompetansene i standarden er: 1. Egen åndelighet, 2. Relasjonell åndelighet, 3. Vurdering og planlegging og 4. Intervensjon og evaluering (se tabell 1). For å gi mer konkret innhold i de ulike kompetanseområdene, gir vi noen eksempler på hva som ligger i den enkelte kjernekompetansen.

  • Med kjernekompetanse 1 «Egen åndelighet» mener vi at studenten eller sykepleieren har oppmerksomheten rettet mot sin egen åndelighet og betydningen den har for egen helse og velvære.
  • Kjernekompetanse 2 «Relasjonell åndelighet» omhandler at studenten eller sykepleieren engasjerer seg i pasientens oppfatning av åndelighet og er villig til å anerkjenne og vise respekt for den enkelte pasientens åndelige og kulturelle virkelighetsoppfatninger, livssyn og praksis.
  • I kjernekompetanse 3 «Vurdering og planlegging» presenteres områdene som studenten eller sykepleieren skal beherske for å kunne vurdere pasientens åndelige behov og ressurser som en del av sin datasamling samt dokumentere og samarbeide med andre fagpersoner på området. Dette kan være i formelle eller uformelle sammenhenger der studenten eller sykepleieren ut fra datasamlingen planlegger videre oppfølging etter pasientens situasjon.
  • Den siste kjernekompetansen, 4 «Intervensjon og evaluering», fordrer at studenten eller sykepleieren responderer på pasientens åndelige behov og ressurser på en omsorgsfull og medfølende måte som gjør at pasienten føler seg ivaretatt og respektert (se tabell 1).

De fire kjernekompetansene blir enda mer konkrete når vi leser beskrivelsen av de ulike læringsutbyttene som det forventes at studenter skal tilegne seg gjennom utdanningen når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen åndelig omsorg (se tabell 1).

Sykepleiere i praksis har gitt uttrykk for at når de setter søkelys på de enkelte læringsutbyttene, blir åndelig omsorg mer konkret. EPICC-standarden kan bli et godt verktøy for å tydeliggjøre læringsbehov hos studenter med tanke på utøvelsen av åndelig omsorg.

Verktøyet gir konkret hjelp og belyser hvordan studenter og sykepleiere kan styrke kompetansen i utøving av åndelig omsorg i henhold til de fire kjernekompetanseområdene (4).

Studentene har fått et åndelig omsorgsverktøy

Som en videreføring av arbeidet med EPICC-standarden innenfor åndelig omsorg har forskere utviklet et vurderingsverktøy for studenter som muliggjør en selvevaluering av holdninger, ferdigheter og kunnskaper relatert til temaet åndelig omsorg.

Formålet med verktøyet er å øke bevisstheten om det åndelige området i sykepleie og synliggjøre om det er områder innenfor temaet som den enkelte student bør videreutvikle. Vurderingsverktøyet er utviklet og testet av forskere ved universiteter og høgskoler i Norge, Nederland, England, Wales, Ghana og California (4).

Da vurderingsverktøyet ble testet, stilte forskerne studentene følgende spørsmål:

  1. Hvor nyttig var verktøyet, og på hvilken måte?
  2. Hvor tydelig var verktøyet?
  3. Hvor sannsynlig er det at du vil bruke verktøyet igjen?
  4. Hvordan vil du forbedre verktøyet?

Refleksjon ga studentene mer innsikt

Flertallet av de norske studentene (46 av 65 studenter) svarte at verktøyet var et nyttig redskap. De måtte tenke mer over spørsmålene for å kunne besvare dem, og de erfarte at å reflektere rundt spørsmålene ga dem mer innsikt i hva de kunne og ikke kunne.

Studentene fikk belyst sine egne styrker og svakheter knyttet til temaet. Noen studenter opplevde at det var utfordrende å fylle ut skjemaet, da de ikke helt forsto begrepene i kompetanseområdene. Totalt 18 av 65 studenter mente at verktøyet var lite nyttig, og det begrunnet de på ulike måter.

Studentene fikk belyst sine egne styrker og svakheter knyttet til temaet.

Noen forsto ikke spørsmålene fordi temaet var ukjent, andre mente at åndelig omsorg var uviktig, mens enkelte syntes at spørsmålene var vanskelige. Noen få følte at spørsmålene var like, og at det var forvirrende.

Totalt 43 studenter svarte på spørsmålet om de ville bruke skjemaet igjen. De som kunne tenke seg å bruke det igjen, svarte «veldig sannsynlig», «sannsynlig» eller «kanskje». De skrev at det kunne bli en god påminnelse for å se deres egen utvikling over tid, eller at det kunne være et verktøy for å ha oversikt over hva det var viktig å huske på innenfor temaet.

Det finnes barrierer for åndelig omsorg

Sykepleiere og sykepleierstudenter har behov for å bli bedre rustet til å møte pasienters åndelige behov. På Helsebiblioteket (17) er det nå utviklet en egen kunnskapsbasert prosedyre som skal være en hjelp for helsepersonell til å ivareta pasienters åndelige behov.

Omfattende forskning har dokumentert betydelige barrierer for åndelig omsorg (6, 12, 18, 19). Barrierene handler i mange tilfeller om mangel på kompetanse, språk, tid, selvrefleksjon og redsel for å tråkke over pasientens grenser.

Hvidt (6) beskriver tre forhold som kan være avgjørende for at sykepleiere blir i stand til å yte faglig og personsentrert åndelig omsorg. Det første er å etterspørre pasientens egen overbevisning eller tro for å få bedre innsikt i åndelige utfordringer og ressurser.

Det andre forholdet handler om at studenter og sykepleiere blir åpnere og bedre i stand til å samtale med pasienter om åndelige forhold. Det tredje er refleksjon over deres egne livsverdier og eget livssyn og hvordan livsverdier og livssyn kan bli utfordret i møte med pasientens livsverdier.

Selvvurderingsskjemaet kan på denne måten være et hjelpemiddel for sykepleiere og sykepleierstudenter til å bli mer bevisst på og reflektere mer over sitt eget ståsted samt forberede seg på å møte pasientenes åndelighet.

Datainnsamlingsguider kan være nyttige

For studenter er det hensiktsmessig å samtale om åndelige og eksistensielle forhold med pasienter gjennom å benytte anerkjente spørsmålsguider for åndelig omsorg. Det finnes mange datainnsamlingsguider, for eksempel Stolls datainnsamlingsguide, FICA eller HOPE (1).

Når studenter og sykepleiere setter seg inn i og blir trygge på hovedområdene i datainnsamlingsguider, kan spørsmålene tilpasses den enkelte pasient. Datainnsamlingsguiden HOPE (20) er også anbefalt i fagprosedyren om åndelig omsorg i Helsebiblioteket (21).

En studie av Giske og Cone (22) blant norske sykepleiere viser at samtaler om åndelig omsorg kan hjelpe pasientene til å mestre motgang og gi en opplevelse av indre fred. Studien viser hvordan åndelig omsorg har stor betydning i pasientenes liv ved å fremme en lindrende eller rehabiliterende prosess.

Weathers og medarbeidere (23) konkluderer i en oppsummeringsartikkel med at åndelig omsorg lindrer lidelse, øker opplevelsen av velvære, gjør pasienten i stand til å mestre motgang og kan gi en følelse av indre fred og styrke.

I tillegg viser studier at søkelys på åndelig omsorg kan øke håp og motivasjon og styrke følelsen av tilhørighet, medfølelse og kjærlighet (17, 24, 25). Sykepleieres kompetanse innenfor åndelig omsorg er derfor sentralt for god sykepleie.

Målet er å heve studenters og sykepleieres kompetanse

Utviklingen av både EPICC-standarden og vurderingsskjemaet bygger på omfattende forskning og erfaring, og både standarden og selvvurderingsskjemaet blir nå tatt i bruk i utdanninger over hele Europa.

Målet er å heve kompetansen til studenter og sykepleiere slik at de kan omsette åndelig omsorg til praktisk handling og dermed ivareta helhetlig sykepleie i møte med pasientene.

Sykepleierstudenter lærer at sykepleie er å ta vare på hele mennesket.

Sykepleierstudenter lærer at sykepleie er å ta vare på hele mennesket. Åndelig omsorg er en tydelig del av faget og et område studenter har behov for å bli tryggere på i løpet av studietiden.

Ved å bruke EPICC-standarden aktivt i landets sykepleierutdanninger vil studentene bli mer bevisst på sin egen utøvelse av åndelig omsorg og dermed bli godt forberedt på å ivareta pasientenes helhetlige behov.

Konsekvenser for praksis

SEP-gruppen (Spiritual Care Education and Practice Development) anbefaler at EPICC-standarden med sine fire kjernekompetanseområder blir tatt i bruk i undervisningen ved alle landets sykepleieutdanninger.

Vi anbefaler også at selvvurderingsskjemaet brukes aktivt både i første, andre og tredje utdanningsår, og at studentene selv kartlegger og vurderer sin egen kompetanse og utvikling i alle tre studieårene.

Dette er i tråd med yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, som vektlegger å understøtte håp, mestring og livsmot og ivareta helhetlig omsorg i møte med pasientene (5).

Vi oppfordrer også alle ledere og fagsykepleiere til å sette åndelig omsorg på agendaen på den enkelte arbeidsplassen. Ved at ledere tar et aktivt ansvar for å sette temaet på dagsordenen, bidrar de til helhetlig og personsentrert sykepleie.

Den enkelte sykepleieren har også et selvstendig ansvar både for å sette seg inn i temaet åndelig omsorg og å lytte til pasientens egen fortelling om sine åndelige behov og ressurser.

Ved å benytte verktøyet kan sykepleiere kartlegge sin egen kompetanse i åndelig omsorg, og skjemaet gir mulighet til å vurdere deres eget nivå både på kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor de fire kjerneområdene. Slik kan sykepleiere stadig utvikle seg og sørge for at hver eneste dag blir så god som mulig for pasientene de har ansvar for.

Referanser

1.       Giske T, Cone PH. Å ta vare på heile mennesket – handbok i åndeleg omsorg. Oslo: Det Norske Samlaget; 2019.

2.       Kuven BM, Bjorvatn L. Spiritual care – part of nursing? Christian Nurse International. 2015;5:4–8.

3.       van Leeuwen R, Cusveller B. Nursing competencies for spiritual care. J Ad Nurs. 2004;48(3):234–46. DOI: 10.1111/j.1365-2648.2004.03192.x

4.       VID vitenskapelige høgskole (VID). EPICC Norsk. Standard for åndelig omsorg. Kjernekompetanser i åndelig omsorg for bachelorstudenter i bachelorstudenter i sykepleie. Oslo: VID; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.vid.no/filer/epicc-norsk-standard-for-utdanning-i-andelig-omsorg/ (nedlastet 15.09.2021).

5.       Norsk Sykepleierforbund (NSF). ICNs etiske regler. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Oslo: NSF; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/yrkesetiske-retningslinjer (nedlastet 15.09.2021).

6.       Hvidt NC. Eksistensiell og åndelig omsorg i Norden: hvorfor, hva, hvordan og hvem? HELE. Tidsskrift for fag og tro. 2020;1:4–11.

7.       Baldacchino DR. Teaching on spiritual care: the perceived impact on qualified nurses. Nurse Educ Pract. 2011;11(1):47–53.

8.       Giske T, Cone PH. Opening up for learning: a grounded theory study of nursing student education on spiritual care. J Clin Nurs. 2012;21(13–14):2006–15. DOI: 10.1111/j.1365-2702.2011.04054.x 

9.       Ross L, van Leeuwen R, Baldacchino D, Giske T, McSherry W, Narayanasamy A, et al. Student nurses’ perceptions of spirituality and competence in delivering spiritual care: a European pilot study. Nurse Education Today. 2014;34(5):697–702. Tilgjengelig fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0260691713003596?casa_token=QOmKQy9SEZQAAAAA:VMr0Uzmjx8P4GND8YV1FKNRRqa42LUm19USnr5I4RVfJUnF7r2Pw0c9chfE544-lkK9wPvMTQ_w (nedlastet 15.09.2021).

10.     Hofstad E. Ny prosedyre for å møte pasientens åndelige og eksistensielle behov. Oslo: Sykepleien; 2020. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2020/04/ny-prosedyre-mote-pasientens-andelige-og-eksistensielle-behov (nedlastet 15.09.2021).

11.     Kleiven T, Crusveller B, Nygaard MR, Miksik S, McSherry W. What do we mean by «spirituality» and «spiritual care?» I: McSherry W. Boughey A, Attard J, red. Enhancing nurses’ and midwives’ competence in providing spiritual care. Cham: Springer; 2021. s. 21–37.

12.     Helsedirektoratet. Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram (nedlastet 19.08.2021).

13.     EPICC Network. Enhancing nurses’ and midwives’ competence in providing spiritual care through innovative education and compassionate care. EPICC Network. Tilgjengelig fra: http://blogs.staffs.ac.uk/epicc/resources-and-tools/epicc-spiritual-care-education-standard/ (nedlastet 19.08.2021).

14.     McSherry W, Boughey A, Attard J. Enhancing nurses’ and midwives’ competence in providing spiritual care. Cham: Springer; 2021.

15.     Ross L, Holt J, Kuven BM, Ørskov B. Educational context, evidence and exploration of professional fields og nursing and midwifery. I: McSherry W, Boughey A, Attard J, red. Enhancing nurses’ and midwives’ competence in providing spiritual care. Cham: Springer; 2021. s. 39–56.

16.     Martins AR, Pinto S, Caldeira S, Pimentel F. Translation and adaptation of the spirituality and spiritual care rating scale in Portuguese palliative care nurses. J Nurs. 2015;4:89–97.

17.     Oslo universitetssykehus (OUS). Åndelige og eksistensielle behov hos pasienter og pårørende. Retningslinje. Oslo: OUS; u.å. Tilgjengelig fra: https://ehandboken.ous-hf.no/document/134012#23 (nedlastet 12.01.2022).

18.     Kuven BM, Giske T. Talking about spiritual matters: first year nursing students' experiences of an assignment on spiritual conversations. Nurse Education Today. 2019;75:53–7. Tilgjengelig fra: 10.1016/j.nedt.2019.01.012 (nedlastet 08.12.2021).

19.     Ødbehr LS, Kvigne K, Hauge S, Danbolt LJ. A qualitative study of nurses’ attitude towards and accommodation of patients’ expressions of religiosity and faith in dementia care. J Adv Nurs. 2015;71(2):359–69.

20.     Anandarajah G, Hight E. Spirituality and medical practice: using the HOPE Questions as a practical tool for spiritual assessment. American Family Physician. 2001;63(1):81–9. Tilgjengelig fra: https://www.aafp.org/afp/2001/0101/p81.html (nedlastet 17.06.2021).

21.     Oslo universitetssykehus (OUS). Åndelige og eksistensielle behov hos pasienter og pårørende. eHåndbok. Oslo: OUS, u.å. Tilgjengelig fra: https://ehandboken.ous-hf.no/document/134012#23 (nedlastet 14.09.2021).

22.     Giske T, Cone PH. Discerning the healing path – how nurses assist patient spirituality in diverse healing settings. J Clin Nurs. 2015;24(19–29):2926–35. DOI: 10.1111/jocn.12907

23.     Weathers E, McCarthy G, Coffey A. Concept analysis of spirituality: an evolutionary approach. Nurs Forum. 2016;51(2):79–96. DOI: 10.1111/nuf.12128

24.     Schiavon CC, Marchetti E, Gurgel LG, Busnello FM, Reppold CT. Optimism and hope in chronic disease: a systematic review. Front Psychol. 2016;7:2022. DOI: 10.3389/fpsyg.2016.02022

25.     Broadhurst K, Harrington A. A mixed method thematic review: the importance of hope to the dying patient. J Adv Nurs. 2016;72(1):18–32. DOI: 10.1111/jan.12765

Informasjon om SEP-gruppens arbeid og prosjektet prosjektet finner du på:

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.