Desperasjon fra barsel
Kristin Storrusten fikk et barn som skrek. Mye. Så fikk hun et barn til. Det skrek enda mer. Da begynte hun å skrive dikt.
Kristin Storrusten fikk et barn som skrek. Mye. Så fikk hun et barn til. Det skrek enda mer. Da begynte hun å skrive dikt.
Den gamle, sengeliggende damen holder så hardt i snoren at det ringer hele tiden. Personalet er fortvilet. Hva gjør man?
Den 10. oktober markerer vi verdensdagen for psykisk helse. Regjeringen lover helsehjelp der du bor i «Opptrappingsplanen for psykisk helse».
Det er synd at man gang på gang må legge frem de verst tenkelige scenarioene for kanskje å bli hørt. Det hjelper ikke med bare rapporter fra helsekommisjoner og lovord fra øverste hold.
Jeg skal forsøke å forklare litt om hvordan og hvorfor klovnen passer så godt inn i demensomsorgen. Det vi gjør handler i aller høyeste grad om respekt for mennesker med demens.
Lenge har jeg fryktet døden. Skjebnens ironi skulle ha det til at jeg valgte et yrke hvor livet og døden går hånd i hånd, og tilfeldigvis skulle akkurat denne vakten bli mitt første møte med døden.
Camilla Lien er en av åtte sykepleiere på sin avdeling i hjemmesykepleien i Arendal som har sagt opp sin stilling, bare i år. Hun kjenner seg godt igjen i NOVA-rapporten.
Hvordan kan vi berømme dagens regjering for corona-håndteringen, så lenge de ikke ser lenger enn de viser oss i dag?
Fra innsiden av en lukket avdeling forteller Marie Næss om bruk av tvang, beltelegging og selvmordforsøk. At forfatteren fremdeles lever, er et mirakel. Det vitner om en jernvilje til å leve, til å ønske hjelp og til å leve et liv det går an å leve.
– Kan jeg booke en plass så jeg kan dø her? spurte pasienten på Gatehospitalet. Ruben Jervell Pettersen og Linn Råmunddals pasienter er ikke som andre pasienter.