Etterlyst: 10 000 stillinger

Før valget i 2005 gikk diskusjonen høyt om hvordan eldre skal få en mer verdig behandling. I denne debatten lovet de rødgrønne partiene 10 000 nye årsverk.

Nå sier regjeringen at løftet er oppfylt. Men de 10 000 nye helsearbeiderne er nå ikke forbeholdt eldreomsorgen, men spredd utover hele pleie- og omsorgssektoren. Dette gjør det vanskelig å etterprøve tallene.

Regjeringene har sitt på det tørre siden pleie- og omsorgsbegrepet er brukt i Soria Moria-erklæringen, som de gikk til valg på. Men siden har blant annet statsminister Jens Stoltenberg selv skrevet at de 10 000 nye årsverkene er ment for eldreomsorgen.

Dette er gjentatt i trontalen, i festtaler og i kronikker i avisene. Løfte skapte forventninger om en styrket eldreomsorgen. Men økt behov og flere eldre pleietrengende har ikke vært en faktor som regjeringen har tatt med når den sier at sektoren nå er styrket.

Riksrevisjonen kom nylig med en rapport som viser at antall sykehjemsplasser faktisk har økt fra 2003 til 2007, ifølge SSB. Men likevel er dekningsgraden for eldre over 80 år redusert med syv prosent. Dette forteller noe om det økte behovet i sektoren.

Økt antall stillinger, om de hadde fantes, gir ikke nødvendigvis mer pleie per pasient hvis behovet øker mer.

I rute

Siden 2006 har regjeringen påstått at de er i rute med å innfri målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Dette er vanskelig å kontrollere fordi hele sektoren omfatter så mange forskjellige yrker og typer tjenester. Men i eldreomsorgen merkes i hvert fall ikke den såkalte styrkingen.

En rekke kilder Sykepleien har kontakt med, lurer på hvor de nye kollegene jobber. 10 000 nye årsverk burde merkes. Det ville i gjennomsnitt gi 23 nye stillinger i hver kommune.

Tallene regjeringen bruker stammer fra Statistisk sentralbyrå, og regner antall såkalte avtalte årsverk. Kommunenens interesseorganisasjon, KS, teller annerledes og får dermed et lavere tall.

Deres register inneholder kun en person per stilling. Det betyr at dersom en person blir sykmeldt, og det kommer inn en vikar, telles ikke dette som to personer i statistikken, slik SSBs statistikk gjør, ettersom det bare er den ene av de to som faktisk jobber.

SSB-tallene omfatter hele pleie- og omsorgssektoren. KS baserer sine tall på lønns- og personalstatistikken (PAI-registrert) fra kommunene. Altså hvor mange som reelt har vært på jobb.

Hvis man skiller ut eldreomsorgen, viser KS sine tall at de faktiske utførte årsverkene har økt med mellom 4 400 og 4 900 siden 2004. For hele pleie- og omsorgssektoren beregnes økningen til 7300 fra 2004 til 2007.

Tallene regjeringen bruker omfatter hjemmetjenester, institusjonstjenester og andre aktiviseringstilbud for eldre og funksjonshemmede. Tallene gjelder både private og kommunale tjenester både for dem som arbeider direkte med pleie og de som arbeider i støttetjenester, ifølge rådgiv er i SSBs seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Åsne Vigran.

Vanskelige beregninger

Tallene forvirrer. Det blir bekreftet flere steder. I en evalueringsrapport av kompetanseløftet, bestilt av Helsedirektoratet, står det om utfordringen i å finne ut hvor stor veksten har vært i antall årsverk:

«...mye peker i retning av at det fortsatt gjenstår en del på å få gode data på feltet. Da holder vi det omfattende problemet med å få kommunene til å rapportere så riktige tall som mulig, utenfor» står det i rapporten laget av NIBR og NIFU STEP.

Rapporten refererer også til SSBs beregninger for Helsedirektoratet. Tallene der viser at veksten i personell i det som er definert som ikke-brukerrettet tjeneste, er fem ganger høyere enn for personell i brukerrettet tjeneste.

Stusser ved tallene

Harald T. Nesvik (Frp), leder av Stortingets helse- og sosialkomité, har stilt seg skeptisk til regjeringens påstand om at de har innfridd løftet. Han har ved flere anledninger stilt spørsmål rundt tallene regjeringen bruker, blant annet i Stortingets spørretime og i brev til KS.

- Under forrige stortingsvalg sa Stoltenberg at det ikke skulle gis ei krone i skattelette før det skinte av eldreomsorgen. Siden den gang er det gitt skattelette, men at det skinner av eldreomsorgen vil få være enige i. Det siste året har regjeringen ved flere anledninger påstått at den ikke bare har oppnådd målet, men overoppfylt det ettersom de mener å ha skaffet nesten 12 000 nye årsverk, sier Nesvik.

Nesvik har gått inn i tallene til SSB og tatt kontakt med KS. Han fikk bekreftet at de regner på forskjellig måte.

- Når regjeringen bruker tallene til SSB, kan de si at de har innfridd løftene. KS sine tall avslører imidlertid at de faktiske utførte årsverkene i eldreomsorgen er mellom 4 400 og 4 900.

Nesvik mener regjeringens løfter om flere årsverk har skapt store forventninger hos dem som jobber i eldreomsorgen.

- Økte årsverk til administrasjon, psykiatri og barn er positivt. Men det var ikke det folk trodde regjeringen snakket om da Stoltenberg lovet 10 000 flere årsverk til eldreomsorgen. Dette er blitt et tallkaos, sier han.

- Det som er viktig for dem som jobber i eldreomsorgen er om de har fått flere hender. Ikke hvordan de forskjellige instansene bruker statistikk, sier han.