- Vi betaler for kasinoøkonomien

– Dere lever i en boble, sier polske Tomasz Jasinski.

Han taler til en sal full av sykepleiere, lærere, politi og andre Unio-folk på årskonferansen på Sundvolden. Jasinski er leder for ungdomsgruppen i European Trade Union Confederation (ETUC), der Unio er medlem.

Minnes 22. juli

Hans første tanke går til sommerens tragedie uti fjorden like ved.

– Jeg er polsk og jeg er europeisk. 22. juli var jeg også norsk, sier han før han viser hvor sinte de unge i Europa kan være for tiden.

Bildet på storskjermen er av ham selv og andre unge euro-demonstranter i Budapest. «Fuck austerity» – til helvete med nedskjæringene – står det på plakaten deres.

 – Unnskyld språket, men det er sånn de føler det. De er uskyldige ofre for den økonomiske krisen som startet i 2008. De betaler med arbeidsledighet, sosial nød, høyere skatter og dyrere varer.

Verst i Spania

Han belegger med tall: I Europa er arbeidsledigheten nesten 10 prosent. Blant de unge er den over 20 prosent. I Spania nærmer ungdomsledigheten seg 50 prosent. De fleste i jobb har bare midlertidige kontrakter. De lavlønte er to-tre ganger mer utsatt for å miste jobbene sine enn andre. 5 millioner europeere er langtidsledige, og tallet øker blant de unge og de lavtlønte. Aller mest sårbare er unge kvinner.

– Dere er ikke så langt fra Europa. «Vil dere reise til Norge?» har jeg spurt unge polakker. «Nei, det er for langt hjemmefra og språket er fremmed. Vi kan ikke kommunisere der», sier de.

Forventningene synker:

– For et par år siden krevde vi flere og bedre jobber. Nå krever vi bare jobber.

Vil ha stabil jobb

Utdanningen er også utsatt:

– Regjeringen i Polen vil privatisere og kommersialisere alt mulig. Vi slåss for offentlig og gratis utdanning.

Han påpeker at problemet med å flytte over grensene for polakker ofte er at de mangler kvalifikasjoner. Og de mangler finansiering for å skaffe seg disse kvalifikasjonene.

 – Men penger er ikke lenger det viktige. De vil ha jobb – en stabil jobb. De vil ha verdighet. Den er svekket i det siste.

Trenger nytt blod

Han mener at fagforeninger er de eneste organisasjonene som kan sikre sosial trygghet.

– Mens dere har en organiseringsprosent på over 50, er den 15 i Polen og 9 i Frankrike. Vi må ha nytt blod. De unge sier vi er altfor gammeldagse. Mange vet ikke at vi finnes.

Til Sykepleien forteller Jasinski at han har studert sosialpolitikk i Warszawa, der han også er vokst opp.

– Vi trodde kanskje interessen for fagorganisering ville endre seg med krisen. Men vi ser ikke det ennå. Skal vi ha en spesiell kampanje for å skaffe medlemmer? Kanskje, men de som melder seg inn fordi de er redde, blir ikke varige medlemmer som vil gjøre en innsats.

Han bruker Twitter og Facebook for å rekruttere «nytt blod».

– Men det virker som de unge bare bruker Facebook for å pleie kontakt med venner. Jeg klandrer dem ikke for det, altså.

Vil selv bli

– Unge polakker vil ikke til Norge, sier du?

– Nei, til tross for billige fly og bare to og en halv timer i reisetid. De vil heller til nærmereliggende land som Tyskland, Frankrike, Østerrike og Italia.

I 2004 ble Polen medlem i EU. Siden har én til to millioner forlatt landet. De fleste er unge, mange er velutdannet.

– Men krisen i Europa gjør at bare få drar fra Polen nå. I det svarte markedet drar de kanskje, men ellers venter de og ser hva som skjer.

– Du da?

– Jeg vil ikke flytte. Jeg har utdanning og bedre selvtillit enn andre som kommer fra mindre byer eller landsbygda.

Assosierer med kommunisme

Jasinski går nå av som leder i ungdoms- ETUC, men fortsetter i jobben han har som internasjonal rådgiver i All Poland Alliance of Trade Unions.

– Dere lever i en boble også fordi dere er sosialt orientert. I Europa mangler solidariteten. I Skandinavia er det en selvfølge å være medlem i en fagorganisasjon. I Polen er det en slags skam. Mange assosierer fagorganisasjoner med kommunismetiden, forklarer han.

Dessuten skaper harde angrep fra næringslivet og mediene et bilde av at fagorganiserte bare vil bevare det gamle.

– Men du skammer deg ikke?

– Jeg har alltid vært sosialt interessert. Far var fagorganisert, men pushet meg ikke, heldigvis. Mine venner er samfunnsengasjert.

Jasinski er 34 år og har planer om å bli «flinkere med seg selv». De siste seks ukene har han bare vært hjemme i fem dager, forteller han.

– Unge polakker vil føle seg trygge før de får barn. De fleste får bare ett.

Forsiktig optimist

– Hva tror du om framtiden?

– Jeg prøver å være optimistisk og håper folk vil endre syn på systemene. Men økonomien i EU gjør det vanskelig. Politikerne tenker bare på å få fart i økonomien, ikke på velferd. Jeg er virkelig redd for kredittvurderingsbyråene som påvirker det nervøse aksjemarkedet. Vi, særlig de unge, betaler for følgene av kasinoøkonomien.

– Hva kan nordmenn gjøre?

– Dele tanker med oss, være solidarisk. Bygge nettverk. Penger er også nødvendig, men dere er jo flinke med donasjoner allerede.

Han synes et godt eksempel på hvordan nettverk kan oppstå, er aksjonen som startet med å okkupere plassen Puerta del Sol midt i Madrid. Aksjonen var en protest mot kutt i velferdsøkonomien og spredte seg raskt spredde til hele Spania.

– Det samme skjer nå i Wall Street. Aksjonen der viser at folk er lei det gammeldagse systemet. Men hva det nye blir, vet jeg ikke.  

Les også

- Helseutdanning er ingen jobbgaranti