Vektmåling gir oss en indikasjon på barns og unges trivsel, ernærings- og helsetilstand. Da er det viktig at vekten som brukes, gir presise målinger.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.

Nye reformer og tidstyver som rengjøring, matlaging og dårlige IKT-løsninger fører til at sykepleiere nedprioriterer sikkerhetstiltak knyttet til legemiddelbehandling.

Språktrening bedrer trolig kommunikasjonsevnen, leseforståelsen og skriveferdighetene hos personer med afasi etter slag. Evnen til å snakke bedres trolig betydelig. 

Seks kompetanseområder er viktige for at helsepersonell skal kunne gi pasienter og brukere et godt utbytte av lærings- og mestringstilbud, viser en systematisk litteraturoversikt.

Intensivpasienter lider ofte av underbehandlet smerte. Et smertevurderingsverktøy i norsk versjon kan øke kvaliteten på pasientbehandlingen. 

Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.

Faktorer som preoperativ smerte, fatigue og depresjon kan forutsi smerte ved gange hos pasienter ett år etter at de har fått satt inn total kneprotese. 

Ulikt kunnskapsnivå og upålitelig utstyr gjør det vanskelig for helsepersonell i hjemmesykepleien å oppdage og diagnostisere urinveisinfeksjon. Derfor trenger vi en nasjonal rettledende prosedyre for urinprøvetaking og bruk av urinstiks i hjemmesykepleien.

Psykologiske tiltak, som kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi, forebygger trolig depresjon hos barn og unge. 

Det er en stor påkjenning å få diagnosen og bli behandlet for testikkelkreft. Ulike ressurser bidrar til at pasientene lettere mestrer den vanskelige situasjonen.

Barseltiden er en sårbar tid med omstillinger og nye erfaringer. Derfor kan tidlig hjemmebesøk av jordmor øke kvinnenes følelse av mestring. 

Personer med hjerneslag som deltar på mestringskurs, får trolig bedre livskvalitet.