I en meningsmåling utført av Kantar for Norsk Sykepleierforbund (NSF) svarer over 2000 personer på spørsmålet.

Hva arbeidsgivere dekker av klær, har vært en gjenganger i Sykepleiens spalter.

Elin Kristiansen i Hammerfest ble intervjuet om temaet i Sykepleien i starten av 2025. Hun er en sykepleierne som allerede har en avtale om å få dekket klær og sko.

– Hva syns du om at åtte av ti støtter forslaget til å lovfeste retten til arbeidsklær?

– Såpass burde det virkelig være, sier Elin Kristiansen, som fortsatt jobber i Hammerfest kommune.

De eneste utgiftene hun har i dag er til votter, lue og hals. Utgifter til sko får hun dekket annethvert år.

Slik svarte folket på meningsmålingen:

I tallene under kan du se noen mindre ulikheter i svarene i undersøkelsen. Det er en marginal forskjell på svaret mellom by og land. Oslo skiller seg noe ut med noe lavere ja-svar.

Ser vi på politisk ståsted er det bare Høyre-velgere og til dels Venstre-velgere som skiller seg noe ut. Høyre-velgere har flest nei-svar av alle partiene, tett fulgt av Venstre-velgere.

Når vi bryter svarene ned på kjønn og alder, skiller menn seg ut med færre ja-svar enn kvinner. De yngre som har svart er også noe mer negative til spørsmålet om lovfestet rett til klær og sko.

NSF-lederen: – Arbeidsantrekk er ikke et gode

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund mener det store flertallet som støtter en lovfesting er et tydelig signal til myndighetene om at dette må på plass:

– Dette viser at befolkningen ser noe som er helt grunnleggende for oss i Norsk Sykepleierforbund: Arbeidsantrekk for sykepleiere i kommunene er en forutsetning for å få gjort jobben.

Sverresdatter Larsen mener arbeidsantrekk ikke er et gode, men en forutsetning for pasientsikkerhet, smittevern og et godt arbeidsmiljø.

Snø, kulde, sterk varme

– Det er noen marginale forskjeller i forhold til partitilhørighet. Av Høyre-velgere er det 15 prosent som sier nei til dette. Har du en kommentar til det?

– Det viktigste er at det er bred støtte på tvers av partier. Dette er ikke et ideologisk spørsmål, men et spørsmål om grunnleggende trygghet for pasienter og ansatte, sier hun og legger til at det at noen er uenige, trolig handler om manglende innsikt i hverdagen i helsetjenesten. 

– Når sykepleiere må kjempe seg gjennom snø og kulde for å nå pasienter, eller jobbe i sterk varme uten tilstrekkelig kjøling og ventilasjon, blir det tydelig hvor mangelfulle rammevilkårene er. Ser man hva de faktisk står i, er det åpenbart at dette må raskt på plass, påpeker hun.

Skal lue og votter dekkes?

– Sykepleiere jobber både inne og ute, i hjemmetjenesten, på institusjon og i akutte situasjoner. Både i byene og i distriktene der forholdene kan være mer ufremkommelige om en pasient bor i en utkant med dårlige veier eller liknende. 

Uniformer, fottøy og nødvendig beskyttelsesutstyr, men også yttertøy og klær som er tilpasset sesong og arbeidssted, mener hun må på plass.

– Hva konkret skal med? Jakke, sko? Sokker, ullundertøy, lue, hansker? Sommertøy versus vintertøy?

– Det må være en helhetlig ordning. Fottøy, yttertøy, hansker og nødvendig beskyttelse må være på plass der det er behov. For ansatte som jobber ute, må det også være tilpasset vær og årstid. Poenget er ikke enkeltplagg, men at sykepleiere har det utstyret de trenger for å utføre jobben trygt, hygienisk og forsvarlig.

– Grunnleggende

Sverresdatter Larsen mener spørsmålet handler om mer enn arbeidsantrekk: 

– Det handler om hvordan vi verdsetter helsepersonell og hvilke rammer de får til å gjøre jobben. I en helsetjeneste med høy belastning og knapp bemanning må de grunnleggende tingene være på plass.