– Folk vil ikke bo hjemme så lenge som mulig. De vil bo hjemme så lenge de kan ha et godt liv der.

Det sier Therese Hugøy til Sykepleien. Hun er sykepleier og stipendiat ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Ny eldreforskning

I fire år har forskere ved USN og Universitetet i Stavanger forsket på hvordan eldre kan få flere gode dager hjemme.

Prosjektet, som har fått navnet HEIME, springer ut fra forskergruppen USN EldreForsk. Foreløpig er det publisert to artikler knyttet til HEIME. 

Den ene står sykepleier Therese Hugøy bak. Den ble publisert i sommer. Det er en kvalitativ studie der forskerne har intervjuet ti eldre som bor hjemme. Flere av dem har vært innom sykehjem, på avlastning. De har alle trivdes med å bo hjemme.

Krevende balansegang

Hugøy forteller at det overordnede funnet er dette:

Å bo hjemme når du har en helsesvikt, er en krevende balansegang mellom tilgjengelige ressurser og utfordringene de møter på grunn av alderdom. 

– Hvorfor vil eldre bo hjemme?

– De vil for det første bestemme over sitt eget liv og sine egne rutiner. Det var viktig for alle, svarer Hugøy.

Andre forhold de eldre pekte på:

• Hjemme føler de seg trygge.
• Hjemme hadde de en følelse av kontinuitet. Det til tross for alle tapene de hadde opplevd, i form av funksjon, roller vennskap og familie.
• Hjemme kunne de opprettholde et hverdagsliv på egne premisser. 

Politikerne: Flere må bo hjemme lenger

Vi blir stadig flere eldre. I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge. 

Antallet personer som er 67 år eller eldre er mer enn doblet de siste 50 årene. Og det har økt med nesten en tredjedel på bare de siste ti årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Regjeringen har lagt fram «Bu trygt heime-reformen», som er vedtatt av Stortinget. Den tar sikte på at eldre skal bo hjemme lenger. 

Therese Hugøy mener politikerne i alle partier i altfor stor grad legger vekt på frivillighet. Og at de skyver for mye ansvar over på pårørende. 

Vil ha vaktmester for eldre

Støtten til eldre må inkludere mer enn helse, mener hun. Hugøy mener det er på tide med en «vaktmester for eldre» i hver kommune.

– Enkelte ting får du ikke gjort hvis du sitter i rullestol.

Oppgaven til en slik vaktmester vil være praktisk hjelp til eldre med hverdagslige gjøremål, som plenklipping, snømåking og innkjøp, foreslår Hugøy. 

Og hjelp med digitale utfordringer. Mange hun har snakket med, sliter med dette.

– Jeg intervjuet en eldre dame like etter at fasttelefonen var stengt av. Hun sleit med å skjønne en mobiltelefon. Hun hadde ingen barn. Nærmeste pårørende var en bror på over 90 år. Hun var avhengig av å ringe taxi når hun skulle handle. Hun var langt over 90 og digital analfabet.

– Men det finnes private aktører som tilbyr hjelp for sånt?

– Ja. Men det er dyrt, mange vil ikke ha råd til det, svarer Hugøy.

Hun mener dette bør være en offentlig oppgave.

Og Hugøy har også et innspill til diskusjonen om oppgavedeling:

– Hjemmehjelpen skifter ofte lyspærer for eldre som bor hjemme. Jeg mener at andre bør gjøre den jobben.