Disse sykepleierne bør du ikke yppe med
Hva er likheten mellom kampsport og sykepleie? Vi spurte noen som har gjort seg bemerket på begge arenaer.
– Som idrettsutøver blir du god på å planlegge og jobbe målbevisst.
Det svarer Eirik Aldrin når Sykepleien spør om det er erfaringer fra kampsport han har hatt nytte av i sykepleieryrket.
Aldrin er helsesykepleier, spesialrådgiver i Norsk Sykepleierforbund (NSF), tidligere fylkesnestleder i Oslo NSF og tidligere nestleder av NSF Student.
Han har også en fortid som kickbokser med flere NM-gull i fullkontakt og dessuten både gull, sølv og bronse fra World Cup.
– Man jobber med finpuss på detaljer som skal klaffe på et tidspunkt lenger frem i tid, utdyper han.
– Mye av det vi gjør som kampsportutøvere, handler om å trene på delferdigheter og simulere kampsituasjoner for å kunne reagere raskt og nesten instinktivt når du står i ringen med motstanderen foran deg.
Videre påpeker Aldrin at man som kampsportutøver trener på å håndtere uventede hendelser og stressende situasjoner, noe som absolutt kan komme til nytte i sykepleieryrket.
– Du vet ikke alltid hvem motstanderen din blir. Kamper kan bli fremskyndet eller utsatt, så du må kunne skifte fokus raskt.
Han forteller at han brukte mye visualisering og mental trening for å forberede seg til kamper.
– Det har jeg også gjort som sykepleier. Da går jeg gjennom hva som kan møte meg, og hvordan jeg skal håndtere ulike situasjoner.
Les også Valgte bort smertene
Komiker og karatemester
Aldrin er langt fra den eneste sykepleieren som har kombinert yrket med kampsport.
Komiker, sykepleier og fast Sykepleien-spaltist Lars Berrum er for eksempel fem ganger nordisk mester i karate. Han har også en rekke NM-gull i sporten og har representert Norge i VM tre ganger.
I podkasten «Kunne vært proff med Simon Nitsche» kan du høre ham utdype rundt sin karriere som toppidrettsutøver.
Ellers har Sykepleien tidligere skrevet om sykepleiere som driver med blant annet taekwondo og thaiboksing.
Barmhjertighetsbokser
Ösp Egilsdottir er ny instituttleder for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og fem ganger norgesmester i kickboksing. Hun har også flere internasjonale titler i sporten.
– Det mentale aspektet ved å drive slik idrett kan spille over i sykepleieryrket, mener hun.
– Du må konsentrere deg, være oppgaveorientert og til tider forberedt på det ubehagelige. I både kickboksing og sykepleie må du trives med ulike stressnivåer og mestre det. Å håndtere stressreaksjoner kroppen din utløser, er en del av det man lærer i kampsport.
I Egilsdottirs tilfelle kan det se ut til at sykepleiermentaliteten også har spilt over i kampsporten.
– Mannen min kalte meg «barmhjertighetsbokser», forteller hun.
– Jeg tenkte alltid på den jeg konkurrerte mot. Respekten for den andre er så grunnleggende for oss sykepleiere.
En konsekvens var at hun var mer opptatt av å vinne på poeng heller enn å knocke eller «knuse» motstanderen.
– Dette var nok både min styrke og min svakhet som utøver. Det ble et menneskelig aspekt ved det hele.
Praktiske fordeler
Egilsdottir har også opplevd at kombinasjonen kampsport og sykepleie kan ha noen rent praktiske fordeler.
– Å ha en sykepleier i salen under konkurranser kan komme godt med, sier hun.
– I kickboksing kan det jo fort bli noen kuttskader, forstuinger og så videre.
Sykepleie er et utsatt yrke, og en betydelig andel utsettes for vold i jobbsammenheng.
Egilsdottir forteller at hun selv aldri har opplevd basketak eller truende situasjoner på jobb.
– Noen ganger har riktignok kolleger sagt at det er godt akkurat jeg er på jobb, forteller hun.
– For eksempel når vi har fått inn berusede pasienter på avdelingen.
Som kliniker jobbet Egilsdottir hovedsakelig på intensivavdeling. Hun tror problemstillingen er mer aktuell blant sykepleiere som jobber innen psykisk helse og rus.
– Som kampsportutøver kan det være lett å tenke at man har redskapene som trengs til å håndtere situasjoner, men du vet likevel ikke hvordan du vil reagere i en reell trusselsituasjon.
Egilsdottir understreker at kampsport stiller store krav til etisk forståelse for ansvaret som følger med kunnskapen man tilegner seg.
– Dette er et vesentlig aspekt i opplæringen av nybegynnere, kanskje særlig ungdommer, sier hun.
– Risikovurdering og å tenke på utveier og løsninger dersom det oppstår truende situasjoner, er veldig viktig.
Gir ro og trygghet
Også Eirik Aldrin har opplevd at hans kampsportbakgrunn kan virke betryggende på andre.
– Jeg har merket at både jeg og tidligere treningskamerater kan ha en ro i stressende og truende situasjoner. Det skal litt mer til å vippe oss av pinnen.
Han forteller om jobbsituasjoner der kolleger har villet ha ham med inn til urolige og litt tøffe personer.
– Heldigvis har det sjelden vært behov for mer en god prat og en kaffekopp. Jeg pleier ikke å flagge bakgrunnen min i møte med kolleger og pasienter, men det gir en ro og trygghet for meg.
Som helsesykepleier ved en videregående skole i Oslo har Eirik Aldrin jobbet mye med ungdommer som har hatt ulike utfordringer i livet.
– Å bruke erfaringer fra idrett og snakke om kampsport har vært en fin inngangsport hos enkelte, forteller han.
0 Kommentarer