fbpx Dette gjorde sykepleier Solveig (58) for å bli værende i yrket Hopp til hovedinnhold

Dette gjorde sykepleier Solveig (58) for å bli værende i yrket

Sykepleier Solveig Zerener, telefonoperatør på Legevaktsentralen, legevakten i Oslo
GIR ALLE ET SVAR: – Her på legevaktsentralen får jeg brukt faget fra a til å. Du vet aldri hva som kommer i neste telefon, sier sykepleier Solveig Zerener om jobben hun vil ha til hun blir pensjonist. Foto: Marit Fonn

Solveig Zerener ville gjøre noe annet den siste tiden i yrkeslivet. Hun fikk en sykepleierjobb hun aldri hadde hørt om.

Det var under koronakarantene i april 2020 hun bestemte seg. Det var nå eller aldri.

Tanken på å slutte i jobben som mellomleder hadde slått henne med ujevne mellomrom de siste årene.

Solveig Zerener (58) hadde vært leder for gastrokirurgisk poliklinikk på Ullevål sykehus i Oslo i 15 år.

Ville ha forandring

Hun var 57 da hun tenkte: Skal jeg være leder resten av yrkeslivet? Eller gjøre noe annet?

– Mange sier de vil jobbe i blomsterbutikk før de blir pensjonister. Ikke jeg. Som sykepleier er det jo så mange muligheter. Men jeg ville ha en forandring den siste tiden i yrkeslivet, sier Zerener.

Hun legger til:

– Heldigvis hadde jeg jobbet mye klinisk mens jeg var leder.

Ble vikar på legevaktsentralen

Hun sluttet i jobben på sykehuset i september 2020. Så meldte hun seg inn i et vikarbyrå.

– Jeg havna her med en gang, da de ringte etter vikar, sier hun.

Her er altså på legevakten i Oslo. På et rolig rom i det gamle bygget forteller hun at hun ikke hadde tippet dette ville skje.

­­– Jeg hadde jo aldri hørt om legevaktsentralen.

Legevakten forbandt hun derimot med stress. Hun så for seg sykepleiere som løper rundt og tar seg av brudd og knivstikk i høyt tempo.

– Men jobben som telefonoperatør har jeg lyst til å slå et slag for! Her får jeg brukt faget fra A til Å. Du vet aldri hva som kommer i neste telefon, sier Zerener.

Fast stilling fikk hun i oktober 2021.

Alltid en tilgjengelig lege

Legevakten i Oslo er delt i to: Allmennlegevakten, som er kommunal, og skadelegevakten, som driftes av Oslo universitetssykehus (OUS). De to deler lokaler i Oslo sentrum.

Zerener er ansatt i kommunen, men legevaktsentralen tar imot telefoner for begge legevaktene.

– Hit ringes det om absolutt alt: Fallskader, hjerneslag, hjerteinfarkt, barn med feber …, sier hun.

Telefonoperatørene har alltid en tilgjengelig lege de kan rådføre seg med, både dag, natt og helg.

– Er jeg usikker, kan jeg enten ringe eller gå en etasje ned for å snakke med legen. Jeg syns det fungerer knirkefritt, sier Zerener.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sykepleier Solveig Zerener (til høyre), telefonoperatør på Legevaktsentralen, legevakten i Oslo
KONSENTRASJON: Telefonoperatørene, som sitter rundt i flere rom på legevakten, kan fort finne et passende skjema ut fra det innringerne forteller.  Foto: Marit Fonn

Bistår hjemmetjeneste og sykehjem

Når fastlegene og tilsynslegene har fri, blir legevakten oppringt av hjemmetjeneste og sykehjem.

– Da kan vi ha behov for å drøfte med en lege. En hjemmesykepleier kan for eksempel spørre: «Insulinnivået er for høyt, hva skal jeg gjøre?» Men vel så ofte gjelder det en pasient som har falt eller har blitt akutt dårlig.

– Vi har lav terskel for å si «kom til legevakten», men vi tilbyr også sykebesøk i hjemmet, helst for eldre eller andre med funksjonshemning.

Akutt hjerteproblem? Eller angst?

De samarbeider tett med AMK – akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, som er lokalisert på Ullevål sykehus.

– Hvis pasienten trenger akutt hjelp raskere enn det legevakten kan gi, leverer vi både muntlig og skriftlig rapport, og AMK overtar pasienten.

De samarbeider også med Sosial og ambulant akuttjeneste her på legevakten.

– Noen somatiserer psykiske tilstander. Angstsymptomer kan jo likne på hjerteproblemer. Vår jobb er å hjelpe dem som har akutte tilstander. Det er viktig å ha god dialog om dette, sier Zerener.

Eget mottak etter seksuelle overgrep

Det er ikke bare helseproblemer folk ringer om. Når alskens problemer oppstår, og de ikke vet hvor de kan få hjelp, da kontakter de gjerne legevakten.

– De ringer hvis de har mistet nøklene sine, og når de lurer på noe med koronareglene, forteller Zerener.

Andre ringer om mer alvorlige hendelser, som seksuelle overgrep. Legevakten har et eget mottak for dette.

– Vi har stadig samtaler med sosialtjenesten og skadelegevakten. Det er lett å konferere.

– Kan være tøffe telefoner å ta i helgene

– Jeg har lært enormt mye om hvordan helsevesenet fungerer i Oslo, både første- og andrelinjetjenesten. Og det gjelder både somatiske og psykiske lidelser, sier Solveig Zerener.

I helgene blir det mer psykiatri på legevakten, for da er de distriktspsykiatriske sentrene stengt. Heller ikke fastlegene er tilgjengelige.

– Det kan være tøffe telefoner å ta, og det kan ta lang tid å nøste opp i sykdomsbildet og hjelpeapparatet til pasienten.

– Mange som ringer er kjenninger

– Det er mye angst, mye ensomhet. Mange er kjenninger. Vi gir råd om hvordan de kan takle tilstanden der de er, men vi sier også at det bare er å komme til legevakten for vurdering, sier hun.

Noen av dem som ringer er bare ensomme:

– Da tar vi en kort samtale. Vi skal ikke være terapeut eller behandler. Men vi minner dem gjerne på at det fins andre hjelpetelefoner.

Har begynt med videosamtaler

Zerener var overrasket over hvor mange oppgaver storbylegevakten har.

– Sammen med skadelegevakten er vi som et minisykehus, sier hun.

Videosamtaler ble et nytt verktøy i sommer.

– Det er særlig nyttig når noen ringer om sår og utslett, sånt som ikke er så lett å definere med ord.

– Hva gjør dere da?

– Vi spør først om det er greit å bruke video. Så sender vi en sms med en lenke og sier «trykk på lenken» og «trykk tillat». Da er mobilen blitt til et kamera.

Ser på video hvordan babyen puster

Hun understreker at de ikke bruker FaceTime, slik mange tror.

Video er kryptert og beholdes ikke, i motsetning til lydloggene fra samtalene, som lagres i tre år.

– Hvor ofte bruker du videosamtaler?

– Daglig. En til seks ganger per dag, anslår hun.

Video er også nyttig for å vurdere tilstanden på en baby.

– Da kan vi se hvordan babyen fremstår. Vi ser på pusten og allmenntilstanden.

Hun kan for eksempel se at babyen er trøtt, men ikke utmattet.

– Da kan jeg si: «Dette går bra, gi drikke og en Paracet. Dere trenger ikke å komme på legevakten ennå, men ta kontakt dersom det blir forverring.»

Sorterer innringerne etter hastegrad

Telefonoperatørene bruker 53 ulike flytskjema for å triagere, altså sortere hvor raskt innringere trenger hjelp.

Hvis innringer sier «hodepine», fins det et digitalt skjema for det. Som det gjør for magesmerter, graviditet, overdose, allergier og mye mer.

Telefonoperatøren stiller spørsmål om symptomer fra øverst til nederst.

Først rødt. Hvis ingen røde symptomer, videre til gult. Hvis ingenting på gult, er man nede på grønt.

– Da er vi forbi de kritiske symptomene og kan vurdere rådgivning, sier Solveig Zerener.

Ett spørsmål kan snu hele situasjonen

– Veldig anvendelige, de skjemaene, sier Zerener.

Men de må kunne mer enn å følge skjema:

– Vi må lese mellom linjene. Lytte til stemmen, høre ordene som sies. Her kommer all erfaring og kompetanse til nytte. Innringer kan først ramse opp en haug med symptomer, så stiller vi et nytt spørsmål, som snur hele situasjonen. Smerter i brystet, for eksempel. Det de sier først, er ikke alltid det viktigste.

Hun legger til:

– Dessuten googler pasientene mye, og de finner et sett av symptomer.

– Vi avviser ingen

Alle telefonoperatørene, som sitter på ulike rom i flere etasjer, har tre skjermer hver foran seg. I telefonsystemet kan de se hvor mange innringere som er på vent, og hvor lenge de har ventet.

– Har du avvist noen som ringer, der det senere viste seg å haste?

– Vi avviser ingen, men vi kan gi råd om hva de selv kan gjøre hjemme eller om de bør oppsøke for eksempel fastlege. Men vi gir alltid tilbud om ny kontakt dersom pasienten blir dårligere, sier Zerener.

En sykepleier som vil ha jobb på legevaktsentralen, må ha minst to års erfaring i yrket.

Under opplæring finner man ut om man er egnet.

«Sa jeg det rette?»

To ganger i året blir sykepleierne evaluert.

– Da sitter jeg, fagsykepleier og en kollega og går gjennom en lydlogg som jeg selv har valgt. Først hører vi på, det er ganske spesielt å høre sin egen stemme. Så reflekterer vi: Hva var bra, hva var dårlig, sier Solveig Zerener.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sykepleier Solveig Zerener (t.v.) og fagsykepleier Arijeta Kruezi, telefonoperatør på Legevaktsentralen, legevakten i Oslo
KVALITET: Arijeta Kruezi er fagsykepleier og er klar for dialog når telefonoperatørene lurer på noe.  Foto: Marit Fonn

Det hender Zerener lurer på om hun sa det rette. En gang ble hun ekstra urolig.

– Jeg fikk en knute i magen. Da fikk jeg etterpå med meg fagsykepleier for å høre samtalen på lydlogg, så jeg forhåpentligvis kunne riste det av meg.

Det dreide seg om en som ble akutt blek og fikk dårlig pust. Hun ba innringeren ta pasienten med til legevakten.

– Jeg hadde ikke gjort en feil vurdering, viste det seg. Det var et panikkanfall. Jeg lurte også på om jeg hørtes stressa ut.

Det gjorde hun ikke, kunne hun konstatere.

Grudde seg til å være ny

– Det var ikke vanskelig å være ny her, jeg hadde grudd meg til det. Å være ny kan være en slitsom prosess. Men jeg har fått god opplæring, og vi sitter sammen. Vi får god støtte av kolleger.

Zerener har gått fra dagvakter mandag til fredag og helgefri, til todelt turnus og vakter hver tredje helg.

– Det har vært en overgang, men jeg har lært å sette pris på det. Turnus gir dessuten 2,5 timer kortere arbeidstid per uke.

Nå har hun mer fri på ukedager og på dagtid.

– En helt annen verden enn sengepost

Det var ikke de tunge løftene Zerener ville vekk fra. I lederstillingen var det mye klinisk arbeid, men ingen tunge løft.

– Men særlig på sengepost er det mye fysisk belastende arbeid for mange sykepleiere. Da er dette en helt annen verden. Midt i blinken for dem med ledd- og muskelplager, mener hun.

Gjennomsnittlig alder for sykepleiere som går av med pensjon (inkludert uførepensjon) er 58 år.

– Det er altfor ungt til å bli trygda, påpeker Zerener.

Kan bare ta én telefon om gangen

– Kan det du ikke fikk gjort på jobben, surre videre i hodet når du går hjem?

– Nei, det er ikke et problem her. Jeg kan bare ta én telefon om gangen.

– Du stresser ikke, selv om du ser at det er telefonkø?

– Jeg ser at det er kø, men kan ikke avbryte samtalen jeg har. Jeg får ikke gjort noe med det

– På sengepost blir du avbrutt mange ganger når du skal fra a til b, du husker ikke lenger hva du skulle. Her overlater vi ingenting til andre, samtalene er ferdig vurdert.

– Noen samtaler som har gjort ekstra inntrykk på deg?

– Alle de første hundre. Pasientene, både unge og gamle, er ofte veldig takknemlige når vi hjelper dem med å ta en avgjørelse. Det er ofte lite som skal til, sier Zerener.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sykepleier Solveig Zerener, telefonoperatør på Legevaktsentralen, legevakten i Oslo
MINISYKEHUS: Legevaktsentralen holder til i legevaktens gamle lokaler i Oslo sentrum. – Sammen med skadelegevakten er vi som et minisykehus, sier Solveig Zerener. Foto: Marit Fonn

– Vi tar ingen sjanser med gravide

Solveig Zerener har hatt en pause fra vakten. På tide å jobbe litt før arbeidstids slutt.

På med hodetelefonen, et tastetrykk for innkommende samtale, så er hun i gang.

– Hvor langt på vei er du? sier hun.

– Hva skjedde? Hvordan er det med hodepinen nå?

Hun har funnet rette skjema.

– Du har synsforstyrrelser? Ser du normalt nå? Er du kvalm? Det er best at legen ser på deg.

Hun ber innringeren komme til legevakten. Samtalen er over, det tok ikke mange minuttene.

– En mulig svangerskapsforgiftning. Vi tar ingen sjanser med gravide, forklarer hun.

Hva legen finner ut, får hun aldri vite.

Ny telefon:

– Oslo legevakt, du snakker med sykepleier?

Zerener spør etter fødselsnummeret. Det er en eldre mann som ringer. Han har ringt før.

– De kommer ofte tilbake til oss, sier Zerener etter en kort dialog.

– Han ble lettet og glad. Han sa: «Du er den hyggeligste jeg har snakket med i dag.»

«Can we speak English?»

Neste telefon:

– Har du vondt? Ikke? sier Zerener.

Hun prøver med andre ord:

– Men du har slått deg?

Zerener avslutter med blant annet dette rådet: Hold kneet høyt!

– Det kan være utfordring med språket, sier hun etter avsluttet samtale.

– Da kan det være veldig bra med video, da får du sett det «live». Og ofte er det en ungdom i huset som kan bedre norsk. Men mange samtaler foregår på engelsk. Det første de spør om er: «Is it okay that we speak English?»

– Våg noe nytt innenfor yrket

Nå har Solveig Zerener hatt denne jobben i over et år. Hun angrer ikke på valget sitt.

– Jeg unner alle sykepleiere gleden av å våge seg ut på noe nytt innenfor yrket. Hvis de føler for det. Det er trist hvis de lar være.

– Hvor lenge skal du bli?

– Til jeg blir pensjonist. Om det blir til jeg er 62 eller 65 år.

Hun legger til:

– Eller 67. Jeg vet ikke.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.