Vil gi nye muskler til 113-sykepleierne

Et nytt studietilbud om nødtelefoner er på trappene på Oslomet: Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste starter opp høsten 2022.

– Nødmeldetjenestene skal sikre livreddende behandling utenfor sykehusene. Den rollen blir enda viktigere fremover, mener universitetslektor Astrid Karina Harring.

Harring, som både er paramedic og sykepleier, har vært med på å utforme utdanningen.

Søker sykepleiere som er telefonoperatører

Aller mest ønsker de seg sykepleiere som jobber på legevaktsentraler og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) til studiet.

På AMK besvares telefonene til nødnummeret 113 av helsepersonell. Flertallet er sykepleiere. Det er de også på legevaktsentralene, som besvarer 116-117-telefonene.

Søkerne, som også kan være ambulansepersonell eller leger, må ha minst to års yrkespraksis. All praksis teller.

– Men noen har fortrinn?

– Ja, det er tilleggspoeng for relevant yrkespraksis.

Blir ikke telefonoperatør

– Utdanningen er helt ny i Norge?

– Det stemmer. Tidligere har det bare vært internutdanninger, og de vil også fortsette.

Utdanningen er spesielt relevant for ansatte som jobber med veiledning, fagutvikling eller ledelse.

– Ikke for dem som vil bli utøvende, altså?

– Nei, du blir ikke telefonoperatør av denne utdanningen. Men vi håper det kan bli det på sikt, og at vi kan avlaste internutdanningene i helseforetakene. Det er behov for mer enhetlig opplæring, sier Harring.

Internutdanning foregår nå på landets 16 AMK-er og nesten hundre legevaktsentraler.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Alt du gjør blir loggført

– Nødhjelpssentraler er jo utfordrende arbeidsplasser, kanskje de mest utfordrende i hele helsevesenet, sier Harring.

Hun utdyper:

– Du skal ta beslutninger fort og ut fra begrenset informasjon. Hvis det i tillegg oppstår misforståelser, kan det gå galt. Dessuten kan det kjennes uvant at alt du gjør blir loggført, sier Harring.

– Man blir lett sett i kortene?

– Ja, det kan være et yndet sted for tilsynssaker. Tilsynsmyndighetene har avdekket svikt på systemnivå og etterlyser mer kompetanse og bedre beslutningsstøtteverktøy.

Krever god simultankapasitet

– Bevisene er lettere tilgjengelige enn andre steder i helsevesenet?

– Det står nøyaktig på sekundet hva du har sagt og gjort, sier Astrid Harring.

Les også: «Ungen min puster ikke, kom og hjelp!»

– Hvis det var noe operatøren ikke fikk med seg av det innringer sa, høres det kjempegodt når man kjører loggen. Vi skal jo fylle ut felt, skrive og vurdere samtidig som vi fører en samtale. Det krever god simultankapasitet og gode kommunikasjonsferdigheter.

– Uheldige hendelser skyldes ofte svikt i flere ledd

– Hva vil du si til dem som loggføres og føler seg sårbar ved det?

– At det er uhyre sjelden det er operatøren som er utsatt for tilsyn. Det er stort sett systemet, fordi uheldige hendelser ofte skyldes svikt i flere ledd.

Harring legger til at loggene er gode kilder for å kunne drive kvalitetsforbedring.

– Har man gode data å forske på, gir det er bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger.

«Han besvimte, jeg får ikke vekket ham»

– Ingen har lyst til å gjøre feil, men vi må erkjenne at feil skjer over alt i helsevesenet. Det må vi være åpne om for å kunne forebygge.

– Hvordan lever man med dette presset i jobben?

– Som helsepersonell kan de mye om sykdommer fra før. Men det avgjørende er hvordan man oppfatter tilstanden på telefon. Hvilke symptomer presenterer innringer?

– Når du ringer 113 fordi noe er galt med mannen din, sier du ikke at han har hjertestans. Men du sier noe sånt som: «Han besvimte, jeg får ikke vekket ham, noe er rart, det ser ut som han har et anfall.»

Et av emnene på videreutdanningen er beslutningsstøtteverktøy. Det handler for eksempel om triagesystemer, beslutningsteori og teknologiske hjelpemidler.

Livstruende hendelser med mye koordinering

Astrid Harring har selv jobbet på 113, som hun sier.

– Vi prøver å unngå å bruke ordet AMK, mange skjønner ikke hva det er.

Hun tar fortsatt ekstravakter som telefonoperatør.

Hun forteller at på AMK Oslo svarer operatørene for tiden slik: «113 – ambulanse – er pasienten våken?»

– Hvordan liker du jobben?

– Veldig spennende og variert. Den kjennetegnes av de raske skiftene mellom trivielle tilstander og store, livstruende hendelser med mye koordinering.

– Slik er det også på legevakten. Noen ringer der, som skulle ha ringt 113. Det gjelder å fange dem i mengden. De gir dessuten veldig mye råd, en viktig funksjon som avlaster helsevesenet.

Vil ha søkere fra hele landet

– Studiet er gjennomførbart selv om man har full jobb. Og du kan godt bo i Bodø, forsikrer Harring.

De er altså ute etter søkere fra hele landet.

– Det er økende bruk av kunstig intelligens, eller AI som vi sier, i akuttmedisin, forteller Harring.

I Danmark brukes det for å gjenkjenne hjertestans på telefon. Video på AMK og legevaktsentraler har kommet.

– Vi leter etter tekniske løsninger som gir oss god beslutningsstøtte, sier Harring.

Og legger til:

– Det fins masse tekniske muligheter. Jeg håper noen av dem som tar master, vil samarbeide med industrien.

Les også om sykepleier Solveig Zerener som jobber på legevaktsentralen.

Mangler operatører på AMK

– Det er stor gjennomtrekk av telefonoperatører, for eksempel på AMK?

– Stemmer. Det er ikke så uttalt på legevaktsentralene, men på AMK et det reelt. Det tar tid å bli selvgående, cirka tre måneder. Vi klarer ikke dekke behovet med den sykepleiemangelen som er. Det er ikke nok folk.

– Så derfor er det viktig med nye teknologi – og andre yrkesgrupper i nødmeldetjenesten?

– Ja.

Ønsker flerspråklige

– Hva med språkkunnskaper? Mange innringere snakker dårlig norsk, og kanskje særlig når de er stresset?

– Operatører må beherske godt norsk og engelsk, og det er absolutt ønskelig om de er flerspråklige. Samtidig har vi et godt samarbeid med tolketjenester.

Stort sett klarer de å skaffe tolk på to-tre minutter, opplyser hun.

– Den største utfordringen er faktisk samisk. Hvis en sentral midlertidig settes ut av drift, må det avtales hvem som skal erstatte. I Finnmark er det spesielt vanskelig, for det er bare på AMK Finnmark og noen få legevakter som har operatører som snakker samisk, sier Astrid Harring.

Etterspurt av fagmiljøene

Astrid Harring forteller at det er fagmiljøene som har etterspurt utdanningen.

– Med en aldrende befolkning øker behovet for helsetjenester. Dessuten skal mer behandling foregå i hjemmet eller i kommunehelsetjenesten. Vi ønsker å styrke telefonsentralene, og dette krever økt kunnskap hos operatørene, sier hun.