– Multibrukere kan sette andres liv og helse i fare

Norsk Telegrambyrå sendte ut en kort nyhetsmelding den 13. oktober i år:

«Etter å ha ringt nødtelefonene til både politiet og helsevesenet 90 ganger på fire timer fikk en mann i 50-årene telefonen beslaglagt av politiet.»

Bergens Tidende skrev om saken først.

– Dette er et mye større problem enn mange tror, og det krever utrolig mye ressurser, sier Kari Colling Westerbø, avdelingsoverlege på AMK-sentralen (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) ved Oslo universitetssykehus, til Sykepleien.

De dekker en befolkning på 1,7 millioner personer og tar imot nødsamtaler på 113 fra Kongsvinger-regionen, Hurum, Østfold og Akershus fylke, i tillegg til Oslo. Over 30 prosent av Norges befolkning.

Vil pasientens beste

Westerbø har satt seg en rekke mål for å ta hånd om de hun kaller multibrukere. Det vil si personer som ofte ringer nødnummeret med ikke-akutte problemstillinger. 

Westerbø sier at alle samtaler skal besvares og vurderes. Noen av multibrukerne settes direkte til legevakten etter en rask avklaring.

Over 100 multibrukere i Oslo

– Vi har mange multibrukere og vi bruker mye tid på dem. Bare her i Oslo har vi over 100 stykker, forteller Westerbø.

– En ringte 450 ganger på fire måneder. En annen ringte over 3000 ganger på ett år. 

– Vi har god oversikt over alle mulitibrukerne, sier Westerbø.

– Hvem er disse personene?

– Ensomme eller personer som har angst, og ofte er det psykiatriske pasienter, rusede personer eller eldre som kanskje bare vil ha noen å snakke med.

– Alle multibrukere som ringer mer enn en gang i uken over en periode, bør følges opp, sier hun.

– Kjente problemstillinger

– Hvordan følges de opp?

– Jeg kontakter først lokal legevakt og fastlege for å høre om de er kjente med problemstillingen til pasienten. Det er de, som oftest. Sammen kan vi legge en plan om hvordan vi i nødmeldetjenesten skal håndtere fremtidige henvendelser, forteller hun.

Avdelingsoverlegen forteller at flere av multibrukerne settes over til legevakt for å frigjøre operatørene på 113 for akutte henvendelser. Det er utformet felles handlingsplaner som involverer fastlegen, kommunehelsetjenesten og legevakten.

– Vi har også har hatt fysiske møter med personer som ringer ofte.

Ifølge legen har alle multibrukerne til felles at de har behov for eller annen grad av hjelp, men ikke har behov for ambulanse.

– Vi har ikke alltid ledige ambulanser, og vi vurderer hele tiden hvilke pasienter som det er viktigst å gi akutt hjelp der ute, sier hun.

Må følge opp multibrukerne

Men avdelingsoverlegen mener at multibrukerne også må følges opp. Ofte avdekker AMK eldre personer som har havnet mellom flere stoler, bor alene og har behov for hjelp, for eksempel med å komme på et hjem.

– Det er et tidkrevende arbeid, sier hun.

Westerbø savner større interesse og engasjement fra kommunene multibrukeren er bosatt i.

Kan blokkere for nødssituasjoner

– Multibrukerne opptar tiden til våre operatører og forsinker dem i arbeidet med å besvare henvendelser fra andre mennesker i akutt nød. Da kan det gå utover liv og helse til disse, sier hun.

Westerbø forteller at de har politianmeldt ett tilfelle. Det var den personen som ringte over 3000 ganger på ett år. 

– Vi ønsker ikke å politianmelde folk, men av og til er det siste utvei, sier hun.

– Men det hjelper lite å politianmelde. Etter 24 timer har de fått tilbake telefonen eller skaffet seg en ny, forteller hun.

Hun mener det beste er om man samarbeider med kommunehelsetjenesten og klarer å hjelpe pasienten med de behovene de har slik at de slutter å ringe 113.

Samarbeid mellom regionene

Det er regelmessige møter mellom de 16 AMK-sentralene regionalt og nasjonalt, der problemstillingen diskuteres.

– Denne pasientgruppen berører alle landets AMK-sentraler og det hadde jo vært flott om vi nasjonalt hadde kunnet hatt en felles fremgangsmåte om hvordan best håndtere disse pasientene, mener Westerbø.

Trusler mot operatører

– Vi har opp mot ti pasienter som i perioder ringer veldig mange ganger i løpet av en vakt. Flere av disse gjengangerne presenterer ulike somatiske problemstillinger som vi ikke kan løse der og da, skriver seksjonsleder ved AMK Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Åge Jensen, skriver i en e-post.

– Noen innringere kan komme med ufine kommentarer eller trusler mot operatør dersom de ikke får hjelp.

Han skriver at det i sum som regel er pasienter med rusproblemer, som i tillegg har psykiske problemer. Når det er på det verste, samarbeider ofte AMK med politiets operasjonssentral for å få til en akutt løsning.

Alle som ringer blir hørt

Avdelingsleder Lise Kristiansen ved AMK-sentralen på Universitetssykehuset i Nord-Norge skriver at det er en utfordring med de som ringer 113 uten at det er behov for medisinsk nødhjelp.

– Ved slike tilfeller tilstreber vi å inngå et samarbeid med kommunehelsetjenesten slik at disse pasientene får en plan og et mer tilpasset tilbud.

– Det er likevel viktig å påpeke at alle som ringer 113 blir håndtert på samme vis hver gang, vi bruker beslutningsstøtte i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, sier Kristiansen.