fbpx – Nei, det er ikke for få av oss operasjonssykepleiere Hopp til hovedinnhold

– Nei, det er ikke for få av oss operasjonssykepleiere

Petrin Eide på landsmøtet 2023

– Det er en utbredt myte at det fortsatt mangler operasjonssykepleiere, sier faggruppeleder Petrin Eide. Hun vil ikke ha helsefagarbeidere inn på operasjonsstuen.

– Norge mangler ikke operasjonssykepleiere.

Dette uvanlige utsagnet kom fra Petrin Eide på talerstolen på Sykepleierforbundets landsmøte i november.

– Vi er nok operasjonssykepleiere, sa Eide, som er faggruppeleder for nettopp denne gruppen.

Noe må ha skjedd. For alle vet jo at mankoen på både sykepleiere og spesialsykepleiere bare blir verre. Eller?

Utdannes flere hvert år

Petrin Eide forklarer til Sykepleien:

– Det utdannes nærmere hundre flere operasjonssykepleiere per år enn før.

Dette har faggruppen for operasjonssykepleiere selv telt:

Før 2018 ble det utdannet mellom 120 og 180 årlig. Nå utdannes det mellom 220 og 240, forteller Eide.

Hun forklarer hvorfor: De fleste utdanningsinstitusjonene har nå årlige opptak. Før var det opptak hvert halvannet år.

Se kommentar fra Oslo universitetssykehus og Helse Bergen om dekningen av operasjonssykepleiere nederst i saken.

– Ferdig med generasjonsskiftet

Dessuten har et generasjonsskifte vært et problem på operasjonsavdelingene. Mange har gått av med pensjon, færre har kommet til:

– Det er vi ferdig med nå. Når det nå mangler operasjonssykepleiere, har det vanlige årsaker: De er blitt gravide eller langtidssykmeldte, sier Petrin Eide.

Som faggruppeleder er Eide frikjøpt i halv stilling. Ellers er hun førstelektor på masterstudiet i spesialsykepleie ved Høgskulen på Vestlandet.

Petrin Eide spør seg:

– Hvordan kan det ha seg at helseforetakene ønsker å erstatte operasjonssykepleiere med helsefagarbeidere? Når det ikke mangler operasjonssykepleiere i Norge?

– Så det trengs ikke å erstatte dere?

– Utdanningskapasiteten er økt betydelig. Vi vet at i Helse Vest og i Østfold har ikke alle nyutdannede fått jobb ennå.

Sykehusene utreder oppgavedeling

– Hører du om dette fra faggruppen din?

– Ja. Etter at Helsepersonellkommisjonens rapport ble offentlig, har mange sykehus tydeligvis satt i gang prosesser for å utrede oppgavedeling.

Fakta
Oppgavedeling
  • Begrepene oppgavedeling, oppgavefordeling, oppgaveforskyvning og oppgaveglidning brukes tilnærmet synonymt i faglitteraturen og defineres av Verdens helseorganisasjon (WHO) som den «rasjonelle omfordelingen av oppgaver blant helsepersonell», og der «målet er bedre dekning av helsepersonell og en bedre utnyttelse av de tilgjengelige menneskelige ressursene» (Melby mfl. 2022).
  • Oppgavedeling og oppgaveutførelse handler begge om hva som må gjøres for at brukere og pasienter skal få dekket sitt behov for tjenester, og hvem som skal gjøre det. Det skilles mellom horisontal og vertikal oppgavedeling.
  • Horisontal oppgavedeling finner sted når helsepersonell med samme utdanningsnivå og kompetanse, men fra forskjellig fagbakgrunn, overtar roller som tradisjonelt har blitt utført av den andre fagdisiplinen.
  • Vertikal oppgavedeling innebærer oppgave- og ansvarsfordeling på tvers av disiplinære grenser hvor nivået på utdanning, opplæring og kompetanse (og generell makt og autonomi) ikke er likeverdig mellom partene.

Kilde: Helsepersonellkommisjonen

Petrin Eide viser til noen eksempler på hva som skjer i sykehusene:

  • Ledelsen i Vestre Viken skrev allerede i 2022 i et møtereferat at «det arbeides med oppgavefordeling fra operasjonssykepleier til andre yrkesgrupper, slik at det er tilstrekkelig med 1 operasjonssykepleier til stede i et operasjonsteam».
  • Helse Vest har satt ned en arbeidsgruppe som utreder sin kirurgiske virksomhet. Blant annet skal gruppen «vurdere om dagens sammensetning av operasjonsteam er hensiktsmessig (herunder oppgaveglidning)».

I Norge er det vanlig at to operasjonssykepleiere samarbeider i hver sin rolle på operasjonsstuen. Én jobber sterilt, én er koordinerende.

– Mytene om mangel henger i

– Er det et kjent faktum at det ikke er mangel?

– Godt spørsmål. Jeg tror det er en utbredt myte at det fortsatt mangler operasjonssykepleiere. Helseforetakene har ikke fått med seg at flere studieplasser og flere årlige opptak faktisk har ført til en betydelig økning av spesialsykepleiere, sier Eide.

– Jeg tror også at mange ikke har forstått at det fryktede generasjonsskiftet allerede er overstått på de fleste sykehus. Mytene henger i.

Eide sier hun blir oppringt av journalister når operasjoner blir utsatt.

– De har blitt fortalt at årsaken er mangel på operasjonssykepleiere. Nei, det er ikke for få av oss. Det stopper opp fordi det er for få intensivsykepleiere som skal ta imot pasientene etter operasjonene.

– Helseforetakene har en våt drøm

Petrin Eide påpeker at det er ingen utdanning i dag for helsefagarbeidere som skal jobbe på en operasjonsstue.

– Men det virker som helseforetakene har en våt drøm om det, sier hun.

Å erstatte en operasjonssykepleier med en helsefagarbeider blir uansett feil for Petrin Eide.

– Det virker som at den drømmen er politisk motivert, ikke faglig begrunnet. Det er verken til det beste for helsetjenesten eller pasientene.

– Er det Helsepersonellkommisjonen du tenker på? Som oppmuntrer til oppgavedeling?

– Ja. Men også Fagforbundet.

Fagforbundet organiserer helsefagarbeidere, men også sykepleiere.

– Mer effektivt med to operasjonssykepleiere

Fagforbundet vil ha helsefagarbeidere inn i kirurgisk virksomhet, skrev Fagbladet i 2018.

– Hvorfor er du uenig?

– Jeg mener det er mer effektivt at to operasjonssykepleiere med samme kompetanse jobber sammen, enn å erstatte den ene med en som har lavere kompetanse, sier Petrin Eide.

I sistnevnte situasjon ser hun for seg at sykepleieren stadig må veilede den andre.

– Dette er prøvd i andre land, for eksempel i USA. Det viste seg at de brukte flere folk på denne måten: En skal gjøre en oppgave, en annen har en annen oppgave, en tredje noe annet igjen. Plutselig er de flere mennesker. Da bruker man flere mennesker enn strengt tatt nødvendig. Så hvis problemet fremover er at færre kan jobbe i helsetjenesten, er ikke dette veien å gå.

Flere intensivsykepleiere i stedet?

– På lengre sikt, da? Utdanne færre operasjonssykepleiere og i stedet flere intensivsykepleiere? Eller andre typer sykepleiere?

Eide synes ikke færre operasjonssykepleiere er en god idé:

– Kirurgien kommer til å bli mer kompleks. Det medfører større risiko.

– Hvordan da?

– Det advares mot multiresistente bakterier og andre nye mikrober. Det vil kreve mer kompetanse på operasjonsstuen, og kvaliteten i arbeidet må bli enda høyere.

Hun legger til:

– Vi lever dessuten i en usikker tid. Vi må forberede oss på flere naturkatastrofer og kanskje krig. Operasjonssykepleiere er en del av akuttbemanningen i sykehusene. Vi mener at det norske folk skal være trygge på at de får god behandling når de trenger den.

– Teknikken utvikler seg, og kirurgene klager på oss og sier vi må følge med. Mange operasjonssykepleiere opplever ikke å strekke til. Det er mye som kan gå galt for pasienten hvis presisjonen mangler.

– Helsefagarbeiderne er en kjemperessurs i avdelingen

– Opplever dere støtte i forbundet?

– Ja, vi opplever at vi har Sykepleierforbundet i ryggen. Vi er ikke mot oppgaveglidning, men mener vi selv er i stand til å definere hva vi trenger hjelp til.

Også helsefagarbeiderne er velkomne i operasjonsavdelingen, forteller hun. Men ikke på operasjonsstuen:

– Vi har dem allerede i avdelingen. De har videreutdannet seg i smittevern og sterilforsyningsarbeid. Her er de en kjemperessurs. De hjelper med spesialrenhold og reprosessering av instrumenter.

Hvis de skal ha mer hjelp, vil Petrin Eide ha flere av disse:

  • helsesekretærer
  • logistikkarbeidere
  • medisinteknikere

– Må ha yrkeserfaring før spesialisering

På Sykepleierforbundets landsmøtet påpekte Eide at yrkeserfaring som sykepleier er nødvendig før de spesialiserer seg videre.

– 96 prosent av medlemmene våre er enig, ifølge en spørreundersøkelse vi gjorde i 2023, sier hun nå.

Nødvendig yrkeserfaring kan innebære:

  • observasjon og kommunikasjon med pasientene
  • kunne grunnleggende prosedyrer
  • kjenne til hvordan helsetjenesten fungerer

– Skal vi ta inn sykepleiere direkte fra bachelorutdanningen, må vi endre noe av innretningen på utdanningen for å få alle med, sier Petrin Eide.

Akuttklinikken på OUS: – Vi blir fullbemannet i desember

Anne Kari Bø er leder for operasjonsavdelingen i akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS). Hun er selv operasjonssykepleier.

Avdelingen har fem seksjoner med cirka 200 ansatte fordelt på alle sykehusene i OUS.

– Hvordan er dekningen av operasjonssykepleiere nå?

– Akkurat nå er det ledige stillinger for operasjonssykepleiere, men i midten av desember vil vi være fullbemannet, på grunn av økt antall utdanningsstillinger, forteller hun.

Da er de ferske operasjonssykepleierne, som har bindingstid, ferdig på skolen.

– Samtidig rekrutterer vi operasjonssykepleiere med erfaring, sier Bø.

Avdelingen ansetter nå over 20 operasjonssykepleiere.

– Vi har satset på utdanningsstillingene

– Vi ser nå gevinsten av et arbeid vi har gjort over år. Deriblant har vi satset på utdanningsstillingene. Dessuten har skolene åpnet for flere studieplasser.

Bø presiserer:

– At vi blir fullbemannet nå, betyr ikke at mangelen er over. På noen seksjoner på OUS vil det mangle operasjonssykepleiere fra nyttår. 

Bø forteller at de to siste kullene har vært større enn tidligere år, mens kullet i år er lavere igjen. En årsak kan være at det er blitt færre utdanningsstillinger.

Hun påpeker at det også er mye diskusjon om det er nok praksisplasser.

– Operasjonsavdelingene på OUS har sagt at vi skal ikke være begrensningen der. Selv om det krever mye ressurser, som oppfølging og veiledning.

– Noen helsefagarbeidere kan være på operasjonsstuen

– Oppgavedeling og flere helsefagarbeidere på avdelingen – hvordan stiller du deg til det?

– Vi har kjørt prosjekter på det. Jeg er absolutt positiv til helsefagarbeidere. Det er flere oppgaver som kan overføres, sier Kari Anne Bø.

– På operasjonsstuen også?

– Noen helsefagarbeidere kan være der også, som støttefunksjon.

– Bør de som jobber sterilt og koordinerende, fortsatt være sykepleiere?

– Det er jeg enig i. Kirurgien er mer og mer kompleks. Mengden medisinteknisk utstyr bare øker. Vi jobber for å få mer generalistkompetanse, som kan jobbe mer fleksibelt, sier avdelingsleder Kari Anne Bø.

Helse Bergen: Nytt kull vil dekke ledige stillinger

Fra Helse Bergen får vi opplyst at per i dag er der én ledig operasjonssykepleierstilling.

Britt Velsvik, avdelingssjef på bemanningssenteret på Haukeland universitetssjukehus, skriver dette i en epost:

«Fra desember 2023 er et nytt kull operasjonssykepleiere utdannet. De vil dekke denne stillingen samt andre stillinger som kan komme til å stå ledig og eventuelt utvidelse av aktivitet.»

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Måns Mamma

Student
11 months 3 weeks siden

Att vara två operationssköterskor på operationssalen är en dröm för många av oss i Sverige. Det blir bättre arbete på sal, tydligare kommunikation och möjlighet att diskutera på samma yrkesmässiga nivå. Vi har haft undersköterskor som rutin på sal i flera decennier. Det fungerar ofta bra men många gånger ineffektivt.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse