fbpx Sykepleierstudentene vil beholde karakterkrav Hopp til hovedinnhold
Utvalg vil fjerne karakterkrav på sykepleierstudiet:

Sykepleierstudentene vil beholde karakterkrav

Bildet viser Sigrid Husøy Larsen.

NSFs studentleder er kritisk til forslaget om å avvikle karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningene.

Fra og med studieåret 2018/2019 innførte staten karakterkrav 3 eller bedre i norsk og matematikk for å komme inn på sykepleierutdanning. Begrunnelsen var at det ville heve kvaliteten på utdanningen og gjennomføringsevnen til studentene.

Dette opptakssystemet foreslås nå skrotet.

Et utvalg oppnevnt i 2021, ledet av Marianne Aasen (Ap), foreslår å fjerne særskilte karakterkrav til lærer- og sykepleieutdanningene:

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier lederen av utvalget i en pressemelding.

NSF student sier nei

NSFs studentleder Sigrid Husøy Larsen sier til Sykepleien at hun mener det er riktig å fortsette med karakterkravene.

– Det er et tungt studie språklig og det krever forståelse innenfor matematikk for å regne ut medisindoser, mener hun.

Larsen sier det er for tidlig å si at ordningen med karakterkrav ikke fungerer.

– Karakterkravet ble innført i 2019/2020. Bare ett kull har blitt uteksaminert, og på grunn av pandemien er gjennomføringsgraden ikke målbar ennå, sier hun.

Hun peker på at innføring av karakterkrav var basert på studier som viste at gjennomføringsgraden ville bli bedre. 

– Det ble ikke bare hentet ut av ingenting, sier Larsen.

For komplisert

NSFs studentleder er likevel positiv til utvalgets arbeid med å finne nye måter for opptaksregler, og sier at dagens system er for komplisert.

På en pressekonferanse opplyste utdanningsminister Ola Borten Moe at saken skal gjøres ferdig i Regjeringen i løpet av året, men et nytt system ikke vil bli brukt før om noen år.

Fakta
Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen
  • Karakterer beholdes som rangeringsmetode for de aller fleste. Utvalget foreslår at ordning med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Karakter fra videregående har sterk sammenheng med gjennomføring i høyere utdanning, og er en effektiv og enkel måte å rangere på. Utvalget foreslår at kvoten skal gjelde 80 prosent av studieplassene.

  • Søkere som trenger en ny sjanse, skal få ta en opptaksprøve. Søkere som ikke har gode nok karakterer skal få en ny sjanse. 20 prosent av plassene settes av til en opptaksprøvekvote, der søkerne kan ta en standardisert prøve. Dette er etter modell fra det svenske högskoleprovet. I dag er det søkere som ikke har karakterer fra videregående, men som oppnår studiekompetanse via andre ordninger, som realkompetanse. Disse søkerne vil kunne ta opptaksprøven for å kunne konkurrere seg inn på studier med flere søkere enn plasser.

  • Vil fjerne alle tilleggspoeng. Utvalget foreslår å avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng. I dag er det mulig å opparbeide seg poeng for alder og for enten førstegangstjeneste, fagskole, folkehøyskole eller høyere utdanning. Poengene forsinker oppstart i høyere utdanning, særlig på studier med mange søkere. 

  • Ikke mulig å forbedre karakterene, men mulig å ta nye fag. Også muligheten til å forbedre karakterer fra videregående opplæring bidrar til senere studiestart for mange. Derfor foreslår utvalget at forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket, og at søkere som trenger en ny sjanse, i stedet kan ta en opptaksprøve. Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer.

  • Vil erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter. Utvalget foreslår å videreføre dagens ordning med spesielle kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk språkkompetanse. I tillegg til disse foreslår utvalget å erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn på noen utdanninger. Kvotene skal bidra til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn.

  • Foreslår å fjerne særskilte karakterkrav. Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering.

  • Kilde: Regjeringen

1 Kommentarer

Are-Harald Brenne

Hjemmesykepleier
1 måned 3 uker siden

Jeg synes det er ganske uforståelig at ei ordning som gjør at studenter med et lavere karaktersnitt blir foretrukket på studiet framfor de med høyere karaktersnitt, får så stor oppslutning. Åja, du tror ikke på at det er nettopp slik karakterkravene virker? Tenk deg nøye om nå.

Alle med ståkarakter i matematikk fra grunnskolen kan lære seg medikamentregning, og har man høyt nok snitt til å komme inn inn på sykepleien så har man det man trenger av generell akademisk dyktighet til å komme seg gjennom den kneika, uavhengig av hva videregående-mattekarakteren er. Finnes kunnskap om at feilmedisineringer kan spores tilbake til mattekarakteren fra videregående til sykepleierne som gjorde feilen?

Det man virkelig burde gjøre hvis man vil sikre seg kompetente sykepleiere er å stille krav til karakterene i fagene på sykepleieutdanningen. Slik det er nå kan man få autorisasjon som sykepleier med E i anatomi/fysiologi og sykdomslære, og akkurat det er direkte skremmende.

Utfordringene i forhold til norskkunnskaper handler om de som ikke har norsk som førstespråk, og det må angripes på en annen måte enn gjennom karakterkrav. Alle med norsk som morsmål som klarer få høyt nok snitt til å komme inn på studiet, vil jeg hevde behersker språket godt nok til å kunne fungere utmerket som sykepleier.

Jeg fikk dobbel 2 i hovedmål/sidemål på eksamen, og jeg skriver neppe stort bedre nå enn da.

Annonse
Annonse