Opplevde dårlig kultur for kollegastøtte etter tøffe hendelser

Leger, psykologer og tannleger har via sine yrkesorganisasjoner egne kollegastøtteordninger. Ifølge Ukoms nye undersøkelse mangler samme tilbud for sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. 

Sykepleier «Anne»: Opplevde stor trygghet

Ukom har snakket med flere som har opplevd en alvorlig, uønsket hendelse. I rapporten gjengir de noen av historiene. Her er sykepleier «Anne» (personene er anonymisert) sin historie:

Etter å ha vært involvert i en alvorlig uønsket hendelse fikk Anne tilbud om oppfølging av en kollegastøtte og takket ja til dette.

Kollegastøtten jobbet på samme avdeling, og var en erfaren og respektert fagperson. Allerede to dager etter hendelsen var Anne på jobb, og kollegastøtten deltok på det samme skiftet.

Anne var usikker på om hva de andre sykepleierne mente om hennes rolle i hendelsen, og om hun ble baktalt. Hun var også spent på hvordan hun ville takle jobben sin.

Kollegastøtten fulgte Anne opp underveis på vakten og trygget henne på at hun gjorde en god jobb. Anne opplevde at kollegastøtten hadde tillit til henne, og dette var viktig for å styrke egen selvtillit. Hun ble oppfordret til å ta kontakt hvis hun hadde behov for det.

Anne tok ikke kontakt med kollegastøtten igjen, men opplevde det som en stor trygghet å ha muligheten til å gjøre det. Det var viktig at det var en person som hadde en definert hjelperrolle overfor henne.

Ambulansearbeider «Rune»: Kaos og panikk

Men ikke alle Ukom snakket med fikk tilbud om oppfølging slik Anne opplevde. Her forteller «Rune» sin historie:

Rune opplevde som ambulansepersonell en svært dramatisk ulykke med flere alvorlig skadde pasienter. De fikk lite informasjon om ulykken i forkant av utrykningen. Situasjonen på skadestedet ble opplevd av Rune som både kaotisk og til dels livstruende da faren ikke var over.

– Vi var to biler fra min ambulansestasjon, og på den andre bilen var det også en lærling. Lærlingen fikk helt panikk. Det ble «blåtur» inn til sykehuset med de skadde personene. Da ambulansene ankom akuttmottaket opplevdes situasjonen der også som kaotisk, og det var mange svært sterke inntrykk, forteller Rune til Ukom.

Han sier videre at mens ambulansepersonellet er involvert i arbeidet på akuttmottaket, får de beskjed om at de må ta et transportoppdrag for å frakte en eldre pasient til sykehjem.

– Det ble ikke engang tid til å vaske skikkelig ut av ambulansen. Etterpå dro vi hjem til vanlig tid uten at vi snakket om hva vi hadde opplevd, forteller Rune.

– Kan se bra ut på papiret

Dagen etter fikk Rune og de andre debrif. Det ble bestemt at kollegastøtte ikke skulle koples på. 

– Jeg tror det ville ha vært til hjelp med kollegastøtte etterpå, men det må være kultur for deling dersom dette skal fungere. Kollegastøtten må ha veldig god opplæring i sin rolle, for da ville vedkommende ha «overkjørt» sjefen og sagt at det skulle tilbys kollegastøtte. Å skrive prosedyrer for kollegastøtte kan se veldig bra ut på papiret, men hjelper ikke når ordningen ikke blir brukt, forteller han.

Rune forteller at det var laget en prosedyre for kollegastøtte, men at den var veldig utydelig, og kollegastøtterollen var ikke spesielt godt definert. Det var blant annet uklart når noe skulle håndteres av bedriftshelsetjenesten og når kollegastøtte skulle kontaktes. Prosedyren ble derfor ikke brukt.

– Det å være profesjonell innebærer at du ikke skal være emosjonell. Det er viktig å kunne ha anledning til å si hvordan du har det uten å oppleve å bli avfeid. Jeg har opplevd kollegaer med store psykiske vansker som ikke har pratet om dette. Jeg synes mange helsepersonell har en merkelig forventning til seg selv i forhold til hva de skal tåle, forteller Rune.

Arbeidsgivers ansvar

Å ivareta helsepersonell er et arbeidsgiveransvar. Når helsepersonell er involvert i en alvorlig, uønsket hendelse, er det ikke uvanlig at de i etterkant får en reaksjon i form av skam- og skyldfølelse, angst, sjokk, ydmykelse og depresjon. I noen tilfeller får heller ikke helsepersonellet vite hvordan det gikk med pasienten.

– Gjennom våre undersøkelser av alvorlige uønskede hendelser har vi erfart at helsepersonell uttrykker et behov for mer systematisk ivaretakelse av den enkelte når noe går galt. Trygge ansatte og stabilitet i stillingene i helse- og omsorgstjenesten er viktig for pasientsikkerheten, skriver Ukom i rapporten.

I oppsummeringen skriver Ukom at kollegastøtte kan være ett av flere tiltak som bidrar til et ivaretakende arbeidsmiljø, trygghet og stabilitet på arbeidsplassen.

– Etablering av en kollegastøtteordning på arbeidsplassen kan i seg selv gi et tydelig signal om at det er greit å søke hjelp for helsepersonell.

Håper rapporten kan hjelpe

Ukom håper at institusjoner og sykehus som ønsker å innføre en eller annen ordning for å følge opp ansatte, kan finne nyttig informasjon i rapporten.

– Oppmerksomhet på tema kan hjelpe helsepersonell å oppsøke hjelp etter alvorlige hendelser, formidle aksept og informasjon om kollegastøtte og bidra til å redusere frafall, skriver Ukom.

– Nødvendig

– I forskningslitteraturen finnes det få studier som beskriver effekten av ulike kollegastøtteprogrammer. Det er likevel vist til at systemer for støtte til helsepersonell er nødvendig, og at de av den grunn er antatt å ha en positiv effekt, skriver Ukom i rapporten.

Du kan lese hele rapporten her.