Sykepleiere ble filmet i skjul: – Jeg hadde lyst til å rope til tv-en

– Jeg ble lei meg og hadde lyst til å rope til tv-en at det manglet kontekst og sammenheng.

Det sier en av sykepleierne på Furuheim sykehjem som er filmet med skjult kamera i NRK Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører».

Programmet ble publisert 25. januar. Det vakte sterke reaksjoner og satte raskt dagsorden. 

Men de to sykepleierne på Furuheim som Sykepleien har snakket med, mener virkeligheten er mer nyansert enn det som kommer frem på skjermen. 

Fordi de har opplevd denne saken som svært belastende, ønsker de å være anonyme. Sykepleien kjenner deres identitet.

Hadde mistanke om opptak

I desember fikk de ansatte vite at det var blitt filmet med skjult kamera inne på Furuheim sykehjem i Larvik. De to sykepleierne sier det ikke kom som noen stor overraskelse.

– Vi hadde mistanke om at pårørende gjorde lydopptak av ansatte flere måneder før vi fikk beskjed om at vi var filmet, forteller hun vi kaller for sykepleier 1.

– Likevel var det urovekkende og grusomt å få vite at vi var filmet av NRK, sier hun.

– Jeg tenkte: «Hvordan er dette lovlig?»

Mener det mangler lyd

Kamera var satt opp inne hos en eldre kvinne med demens, og NRK hadde samtykke fra hennes pårørende.

Ifølge opptakene ble kvinnen flere ganger lagt for natten allerede mellom klokken 16 og 17 på ettermiddagen. Hun gikk i timevis uten å få skiftet bleie, satt alene under måltider, og ved en anledning ble hun nærmest båret i seng av flere pleiere mens hun ytte motstand. Det forelå ikke tvangsvedtak.

– Jeg ble veldig berørt av de dårlige handlingene som ble vist, sier sykepleieren.

– Samtidig er jeg sint over hvordan bildene er brukt, og hvordan de er blandet med andre historier for å vise den verste versjonen av eldreomsorgen.

Den andre sykepleieren, som vi kaller sykepleier 2, sier de aller fleste ansatte har en helt annen opplevelse av omsorgen denne pasienten fikk, enn det som kommer frem i dokumentaren. 

– Jeg mener også at opplevelsen til seerne ville ha vært annerledes hvis det var filmet med lyd, sier hun.

Også sykepleier 1 peker på fraværet av lyd.

– For folk som ikke har jobbet på sykehjem, og som ikke har kunnskap om mennesker med kognitiv svekkelse, så er disse bildene veldig sterke, sier hun.

– I hvert fall på den måten de ble vist frem. Man ser ikke det som skjer før og etter, og man hører ikke lyden fra samtalene.

– Uro kan eskalere

De to sykepleierne kan ikke uttale seg om enkeltpasienter. Men generelt sier de at uro hos pasienter med demens kan eskalere veldig hvis man prøver å gripe inn på feil tidspunkt.

De forklarer at for noen kan det å oppholde seg i fellesarealer medføre for mange stimuli, slik at de blir urolige, både verbalt og fysisk. Derfor kan det være en faglig vurdering at det er bedre å spise alene på rommet.

Om hyppighet av bleieskift sier sykepleier 2 at forskjellige pasienter har forskjellige behov.

– Noen trenger å skifte innlegg flere ganger om dagen. Noen skifter innlegg bare ved morgenstell, og noen bruker innlegg og går på toalettet i tillegg.

At innlegg ikke blir skiftet på mange timer, slik det fremkommer i Brennpunkt-dokumentaren, mener hun det kan være mange årsaker til. 

– Kanskje var pasienten på toalettet, eller kanskje pasienten nektet å skifte innlegg. 

Hun viser også til, som eksempel, at noen pasienter har sykdommer som gjør at de tisser mest om natten.

– Lyd ville ikke endret funnene

NRK Brennpunkt har i en egen artikkel redegjort for hvorfor de brukte skjult kamera. Ifølge redaksjonssjef Reidar Kristiansen var tilstedeværelse den eneste måten å dokumentere hva slags pleie kvinnen faktisk fikk. 

Overfor Sykepleien understreker han at det er en beslutning han ikke tar lett på. Men han forsvarer den.

– Mer kontekst ville selvfølgelig vist et mer utfyllende bilde, sier han.

– Men det ville ikke endret på feil og mangler som vi avdekket.

Han viser til at Brennpunkt hadde flere kilder enn bare filmopptakene, blant annet kvinnens journal og intervjuer de gjorde med eksperter og ledere av tjenesten.

– Vi mener det gir et godt og nyansert bilde av hennes situasjon, sier han.

– Men vi var forsiktige med å vise for mye av de skjulte opptakene på tv av hensyn til alle de involverte, fordi skjult kamera er en veldig inngripende metode.

Kristiansen ser at lyd ville tilført mer informasjon, og han sier at å utelate den var del av en helhetsvurdering.

– Jussen er strengere når man tar opp både lyd og bilde, og det å bare bruke film er mindre inngripende og gjør det lettere å anonymisere, forklarer han.

– Dessuten mener jeg at opptak med lyd ikke ville endret de faktiske funnene. At pasienten ble lagt tidlig eller gikk lenge uten bleieskift, er dokumentasjon som står støtt uten lyd.

At ulike situasjoner kan forklares med faglige vurderinger, er han ikke umiddelbart enig i.

– Vi forteller for eksempel at det i journalen sto at hun var «veldig urolig» en dag hun ble lagt tidlig, sier han.

– Men på film ser vi at hun ikke var urolig.

Redaksjonssjefen legger til at pleierne som ble filmet, fikk mulighet til å se og kommentere klippene før de ble publisert.

Handler også om å prioritere

Sykepleier 1 viser til at pasienten som ble filmet, ble lagt mellom klokken 16 og 17 fem ganger i løpet av tre uker.

– Men det gis ingen forklaring på hvordan dagen hadde vært for vedkommende, eller hvilke faglige beslutninger som var tatt forut for handlingene, sier hun. 

– Det kommer heller ikke frem at radioen står på, med hennes favorittmusikk, eller at pleiere kommer inn for å se til pasienten.

Men hun er ærlig på at det som vises, ikke bare kan forklares med faglige vurderinger.

– Dette handler også om å prioritere i en hverdag som er så travel at det ikke alltid er tid til å gjøre alle tiltak, sier hun.

– At det for eksempel tar lang tid mellom bleieskift, er beklagelig, men et resultat av å jobbe med få ressurser.

– Stå sammen med oss

Begge sykepleierne er kritiske til at en pasient som ikke er samtykkekompetent, er filmet i ekstremt intime situasjoner.

– Tenk deg at noen filmer deg mens du er på toalettet, og du ikke klarer å forstå det, sier sykepleier 2.

– Det er ikke greit.

Brennpunkt skriver i sin redegjørelse at de har snakket med mange i kvinnens familie, og at det avtegnet seg et bilde av at dette er noe hun ville støttet.

Samtidig har sykepleieren forståelse for hva Brennpunkt vil belyse.

– Selve årsaken til at det ble filmet, er jeg enig i, og debatten om at helsevesenet mangler både folk og ressurser, er veldig viktig. Men jeg tror Brennpunkt vet at de som allerede jobber i helsevesenet, gjør det beste de kan med de ressursene de har til rådighet, sier hun.

– Jeg håper Norge våkner og står sammen med helsepersonell i vår kamp mot tidspress og for lite ressurser.

Også sykepleier 1 er glad for debatt.

– Men hvis NRK mener det å bruke skjult kamera var den eneste måten å få frem sannheten på, og at pleiere ikke har lov til å si ifra om avvik, så har de liten oversikt over hvordan interne prosedyrer fungerer.

Hun forteller at til tross for sladding så gjenkjenner pleierne hverandre.

– Vi er blitt frastjålet vår identitet for å skape en ganske ensidig dokumentar, sier hun. 

– Til syvende og sist er det vi på filmen som får telefoner hjem, og som må forklare oss til våre kjære som lurer på «hva vi driver med på Furuheim sykehjem». Det hjelper ikke oss å vise fem prosent av det vi driver med, uten å også vise alle utfordringene vi møter.

Om tiden etter at Brennpunkt ble publisert, sier hun:

Den henger over oss som en mørk sky.

Vet det er belastende

Reidar Kristiansen i Brennpunkt sier han forstår veldig godt at de som er filmet, er opprørte.

– Vi vet hvor belastende det er, sier han.

– Jeg mener opptakene ikke viser den hele og fulle sannhet om hvordan det er på sykehjem. Men de dokumenterer en del av bildet, som vi ellers ikke ville fått tilgang til. Vi dokumenterer også at det som står i journalen, ikke alltid stemmer.

Han sier Brennpunkt-redaksjonen har fått flere reaksjoner etter denne dokumentaren enn det som er vanlig.

– Vi får mange tips, både om dårlig eldreomsorg og om god, sier han.

Reaksjonene på bruk av skjult kamera er få.

– Det er mange flere som setter pris på det vi har klart å dokumentere, sier han.

– Det er pårørende som sier at de kjenner på seg at «ting ikke er helt bra». Den følelsen har vi tatt på alvor og skaffet dokumentasjon for.

– Får mye støtte

Begge sykepleierne fortsetter å gå på jobb på Furuheim sykehjem, og de uttrykker at de trives godt.

– Det er perioder som er veldig krevende, mens vi i andre perioder får mulighet til å gi det lille ekstra, sier sykepleier 1.

Hun forteller om en mangefasettert pasientgruppe som krever at pleierne holder seg oppdatert og har kompetanse. Derfor har hun tatt videreutdanning i demens og alderspsykiatri gjennom Larvik kommune.

At det mangler sykepleiere, og også leger som kjenner pasientene, legger ekstra press på de ansatte. Men hun skryter av kollegene og sier de skaper et godt arbeidsmiljø, der de lærer av hverandre. Og der ufaglærte er en uvurderlig ressurs.

Sykepleier 2 sier de ansatte har tatt til seg hva de må jobbe videre med, og at det alltid er potensial for forbedring.

– Men jeg vet at vi gjorde vårt beste for å gi den pasienten god pleie, sier hun.

– Hva andre tenker om det, bekymrer meg ikke. Vi får også veldig mye støtte fra pårørende og pasienter som har sett Brennpunkt.

– Det føles uendelig urettferdig at vårt sykehjem blir fremstilt på den måten, sier sykepleier 1.

– Vi tar kritikken til oss, men vi vet at det som kom på tv, ikke viser virkeligheten på sykehjem.