fbpx Her undervises studentene i «sykepleienorsk» Hopp til hovedinnhold

Her undervises studentene i «sykepleienorsk»

En ung student gestikulerer og prater mens en lærer lytter.

Å arbeide med fagspråk er særlig viktig i profesjonsutdanninger som sykepleie. Flere institusjoner har satt i verk tiltak for å styrke studentenes språkkompetanse.

Mange studenter, særlig de med norsk som andrespråk, har vanskeligheter med å tilegne seg fagspråket.

Vanskene kommer gjerne til uttrykk når studentene skal skrive refleksjonsoppgaver og bygge bro mellom praksis og teori, forteller Anne Valen Skisland, dosent og studieprogramleder for masterprogrammet i avansert klinisk allmennsykepleie ved Universitet i Agder (UiA).

– Da strever de, fordi de ikke har forstått innholdet i begrepene. Det er ikke anatomi og fysiologi som er problemet, for slikt kan pugges, og dette er flinke studenter, sier hun.

Utfordringen er kjent ved sykepleierutdanningene, der prosentandelen med norsk som andrespråk er høy. UiA har kartlagt erfaringene sykepleierstudentene gjorde seg i møte med studiespråket, og de har utformet tiltak på bakgrunn av resultatene derfra.

– Svært kompleks språklig kompetanse

Ved Høgskulen på Vestlandet har førstelektor Ingrid Gilje Heiberg de siste to årene undervist sykepleierstudenter ved Campus Haugesund i «sykepleienorsk». Kurset er et frivillig tilbud til alle studentene, men det er spesielt myntet på flerspråklige studenter.

«Sykepleienorsk» er en svært kompleks språklig kompetanse, forteller Heiberg.

– En må mestre hverdagsnorsk for å snakke med kolleger og forstå vitsene på lunsjrommet. Samtidig skal en mestre medisinsk norsk, som er et helt eget fagspråk.

I tillegg kommer akademisk norsk, som gjør studentene i stand til å skrive fagoppgaver, og pasientnorsk, som setter en i stand til å kommunisere godt med pasienter.

Tar utgangspunkt i podkast

– Vår hovedidé er at flerspråklige studenter ikke først og fremst trenger å lære verbbøying og helsefaglige gloser. Dette kan en del fra før, og da blir kurset lite treffsikkert. Vi er opptatt av at studentene skal få verktøy til å utvikle språket de trenger i de ulike språkbrukssituasjonene, som del av et fagmiljø, sier Heiberg.

Kurset bruker ingen lærebøker eller gloselister. I stedet tar undervisingen utgangspunkt i podkasten Sykepleieprat, som blir laget av Rådet for sykepleieetikk. Studentene hører på utvalgte episoder før de møtes og diskuterer.

Vanskelig møte med fagspråk

– I podkasten blir studentene tatt inn i en lydverden som tilsvarer den de møter i auditoriet. Før gruppediskusjonen har alle lest om temaet på norsk og diskutert det med en norskspråklig venn eller studentassistent. På gruppesamlingen legger de frem tankene sine om temaet og skriver en kort tekst for å øve seg på å bruke begrepene, forteller Heiberg.

Elementene i kurset bygger på det felleseuropeiske rammeverket for språk, der skalaen går fra A1 til C2.

Søkere med norsk som andrespråk må være på nivå B2 eller bedre for å slippe inn på høyere utdanning. Mange oppdager likevel at selv om de har et godt grep om hverdagsnorsk, blir møtet med fagspråket vanskelig.

– Vil jeg slippe å måtte google ord

Av studentene som så langt har meldt seg på årets kurs i sykepleienorsk, forteller flere at de ønsker å være godt forberedt til de skal ut i praksis.

– Jeg vil føle meg så trygg på språket at jeg kan skrive journaler på rett måte. Det er viktig for å kunne utføre en trygg jobb som sykepleier, sier Saido Mohamed Warsame, som ikke kunne skrive i det hele tatt da hun kom til Norge fra Somalia for ti år siden.

Nigat Mihretu Bulti fra Etiopia har allerede jobbet en del i norsk helsevesen som assistent. Hun har opplevd å måtte håndtere akutte hendelser.

– I slike tilfeller må man kunne kommunisere godt og bruke medisinske uttrykk riktig, ikke bare dagligspråk, sier hun.

– Overveldende

Av de påmeldte har alle utenlandsk bakgrunn, bortsett fra én: Ronja Bull vokste opp i Norge og studerte japansk før hun startet på sykepleierutdanningen.

– Jeg har aldri vært borti noe som har med helse å gjøre. Jeg hadde ikke engang biologi på videregående. Alt er nytt, og jeg merker at det kan være overveldende. Når jeg skal ut i praksis, vil jeg slippe å måtte google ord og begreper i pausene. Jeg vil ha overskudd til å konsentrere meg om det sykepleiefaglige, sier hun.

Flere språk, samme utfordring

Når fagspråk i akademia er tema i debattspaltene, handler det oftest om forholdet mellom engelsk og norsk. Ingrid Gilje Heiberg mener mange av utfordringene flerspråklige studenter møter i utdanningen, er de samme som norskspråklige studenter og ansatte opplever i møte med engelsk.

– Da sykepleierutdanningen hos oss begynte å ta imot mange utvekslingsstudenter, ble det nødvendig med kurs i helsefaglig engelsk for de ansatte. Mye av innholdet i det som senere ble «sykepleienorsk», kommer fra dette kurset, sier hun.

En vitenskapelig ansatt som er vant til å lese artikler på engelsk, kan likevel komme til å føle seg utenfor når vedkommende skal småprate på engelsk på en internasjonal konferansemiddag.

– Den følelsen er akkurat den samme for studenter som ikke greier å finne ordene når de skal forklare noe for en veileder. Jeg tror det er lurt å tenke at i akademia er vi alle flerspråklige. Som utdanning har vi kanskje vært for lite bevisst på hvilken ressurs flerspråklighet er, sier hun.

Saken ble først publisert i forskerforum.no.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Christoph Begall

kreftsykepleier og studentveileder
1 år 4 måneder siden

Et veldig viktig tema som tas opp her. Jeg har selv erfaringer fra min jobb når det gjelder studenter med norsk som andrespråk. Det er både positive og mer utfordrende sider ved å veilede denne gruppen studenter og jeg (og kolleger) har i mange tilfeller følt meg alene i denne situasjonen.
For det første blir vi som avdeling ikke informert/ forberedt på forhånd. Samarbeidet mellom praksis og høgskole i slike situasjoner oppleves også som mangelfull. Jeg for min del kan si at de aller fleste på min avdeling er opptatt av å tilby god og tilpasset veiledning uavhengig av språkkunnskaper. Dessverre legges det ikke tilrette for dette i en travel hverdag, spesielt når det gjelder studenter med behov for god og systematisk oppfølging.
Viktig kunnskap blir ikke videreformidlet fra høgskolen og det tilbys ikke relevant veiledning av veiledere heller.
Det kreves et tettere samarbeid på tvers av utdanningen etter min mening både når det gjelder å dele på kunnskap, erfaringer og diskutere sammen.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse