fbpx Vil bedre helsetjenesten for samiske pasienter Hopp til hovedinnhold

Vil bedre helsetjenesten for samiske pasienter

Samisk høgskole i Kautokeino
ETTERLENGTET: De nye retningslinjene har lenge vært etterspurt av de samiske fagmiljøene. Enn så lenge er det kun Samisk Høgskole, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, som tilbyr samisk sykepleierutdanning. Foto: Dag W. Grundseth / NTB

– Det beste er å få snakke om vanskelige ting på sitt eget morsmål, sier instituttleder Anne Britt Klemetsen Hætta ved Samisk Høgskole. Den samiske sykepleierutdanningen har nå fått egne retningslinjer, som skal gi bedre kommunikasjon mellom sykepleier og pasient.

Denne måneden ble de nye nasjonale retningslinjene for samisk sykepleierutdanning fastsatt. Utdanningen skal legge vekt på samisk kultur- og språkforståelse, noe som vil gi bedre helsetjenester til den samiske befolkningen.

– God kommunikasjon er viktig

– Når du kommer i en situasjon der du trenger helsehjelp, er det morsmålet ditt som er nærmest og lettest å kommunisere på, sier Anne Britt Klemetsen Hætta.

Hun er instituttleder ved Samisk Høgskole, som i samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT) startet opp den samiske sykepleierutdanningen tidligere i år.

Se hva tillitsvalgt Isabel Kemi sier lenger nede i saken.

På utdanningen får studentene et språklig og kulturelt perspektiv på sykepleierfaget. Dette kommer enda tydeligere fram i de nye nasjonale retningslinjene.

– Det er viktig at helsetjenestene og at de som møter de samiske pasientene, har kunnskaper om situasjonen for den samiske befolkningen. Man må forstå konsekvensene av den harde fornorskningsprosessen, og traumene som har blitt overført gjennom generasjoner, sier Hætta.

smilende dame med briller
KUNNSKAP ER VIKTIG: Sykepleierne må ha kunnskaper om språk og kultur for å kunne møte de samiske pasientene på en god måte, mener instituttleder Anne Britt Klemetsen Hætta ved Samisk Høgskole. Foto: Privat

Samiske pasienter møter også andre utfordringer i helsevesenet, viser forskning. Kommunikasjon mellom pleier og pasient kan oppleves som vanskeligere på grunn av kulturelle forskjeller. Dette kan for eksempel være hva man legger i begreper som smerte og følelser.

– Alle i Norge har rett til gode og likeverdige helsetjenester. Derfor er jeg veldig glad for at den samiske sykepleierutdanningen nå får en klar føring om å styrke våre fremtidige sykepleieres kompetanse i samisk språk og kultur. God kommunikasjon er viktig for å gi rett behandling og oppfølging, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.

Den samiske sykepleierutdanningen kan dekke et behov for egne samiske helsetjenester hos befolkningsgruppen.

Inneholder flere kompetansemål enn den ordinære

Det er stor forskjell på en samisk sykepleierutdanning og en sykepleierutdanning på samisk, sier Anne Britt Klemetsen Hætta.

Med utgangspunkt i de nye retningslinjene skal utdanningen være bygget på samisk kulturforståelse, språk og historie. Dette blir integrert i de fagspesifikke emnene på studiet.

Retningslinjene for den samiske sykepleierutdanningen er like som for den ordinære, men inneholder ett ekstra kompetansemål med tilhørende læringsutbytter. Kompetansemålet skal dekke de helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken.

Da kan man utføre sykepleie der alle andre sykepleiere fra andre universiteter kan det, men man har i tillegg den samiske forståelsen og den samiske kulturelle tryggheten i å utøve sykepleie for de samiske pasientene, sier Hætta.

Her er den nye retningslinjen for den samiske sykepleierutdanningen.

Her er forskriften for den norske sykepleierutdanningen.

Skal være gjennomførbart

De nye retningslinjene har tidligere fått kritikk for å være for omfattende. Dette skyldes de øvrige kompetansemålene som ellers ikke inngår i den ordinære sykepleierutdanningen.

Hætta bekrefter at dette var en diskusjon både i programgruppa og i dialog med Kunnskapsdepartementet.

Finnes det ikke en risiko for at det blir for mye innhold i utdanningen?

– Det blir mer for studentene, men når man bygger disse aspektene inn i de andre emnene, så skal det gå, sier Hætta.

Hun legger til at studiet kan bli mer krevende med flere læringsutbytter for de samiske sykepleierstudentene enn for de andre, men at det skal være gjennomførbart. Studiepoengene for utdanningene er derimot de samme.

Retningslinjene vil gjelde fra 2023, da det neste kullet med samiske sykepleierstudenter blir tatt opp. Studieplanen som gjelder fram til da, er basert på de nasjonale norske retningslinjene. Denne skal nå bli revidert i henhold til de nye nasjonale samiske retningslinjene.

Åpent for studenter i hele Sápmi

Det første kullet på den samiske sykepleierutdanningen begynte i januar 2021. 12 studenter startet på utdanningen, men underveis har tre måttet avslutte studiene.

– Vi hadde studenter fra både Sverige og Finland, men på grunn av korona og grensepasseringer var det vanskelig for dem å gjennomføre. Forhåpentligvis styrer ikke korona så mye over hverdagen vår når vi starter opp igjen om et år, sier instituttleder Hætta.

Alle de gjenværende studentene er dermed norske.

Språkkrav kan være utfordrende

Da den samiske sykepleierutdanningen ble lyst ut i fjor, var det over 60 søkere. Mange av disse var derimot ikke kvalifiserte til studiet på grunn av språkkravet.

Det er et krav at studentene skal kunne samisk, ettersom dette er en samisk utdanning og at mange av forelesningene går på samisk. I tillegg blir praksis blir gjennomført i samiske områder.

Selv om de kan samisk, er det ikke alle som har hatt det på skolen og som kan dokumentere det, påpeker Hætta.

Men dette vil bli endret på til neste opptak. Hvis man ikke kan dokumentere samiskkunnskapen, så kan man gjennomføre en språktest. Hvis testen viser at de har den kunnskapen som det er behov for innenfor samisk språk, så oppfyller de språkkravene.

Språket som er sitt hjerte nærmest

De sju gjenværende studentene er fornøyd med studiet så langt, ifølge Hætta.

Studentene opplever at det er bedre å få både forelesninger og veiledning på sitt eget språk, samisk, enn på norsk.

Studentene sier de blir mer aktive når de har forelesninger på sitt eget språk, som er sitt hjerte nærmest. Det er en god og viktig tilbakemelding til oss, og som gir en god motivasjon for for å forberede et nytt opptak etter retningslinjene som nå er lagt for den samiske sykepleierutdanningen, mener Hætta.

Tillitsvalgt:  En fordel å bruke egen kultur i undervisningen

Isabel Kemi er tillitsvalgt for det første kullet på den samiske sykepleierutdanningen, og er enig i at diskusjonen i klassen går mye lettere når de bruker sitt eget språk.

De gangene undervisningen er på samisk, så reflekterer klassen mye mer og skaper mer diskusjon. Vi får en helt annen forståelse for faget, fordi det er på morsmålet vårt, forteller Kemi.

TILLITSVALGT: Isabel Kemi representerer det første kullet med samiske sykepleierstudenter. – Jeg har jobbet i helsevesenet i mange år, og så behovet for samisktalende og samiskforstående sykepleiere. Det er nok det som har motivert meg, sier Kemi om hvorfor hun valgte denne utdanningen. Foto: Privat

Noen av forelesningene gjennomføres fortsatt på norsk, siden det ikke finnes nok fagpersonell med samiskkunnskaper til å dekke alle områdene innenfor sykepleierutdanningen. 

Tillitsvalgt Isabel Kemi opplever at det er en stor fordel å kunne bruke sin egen kultur i læringen.

– Jeg trives veldig godt, men det merkes veldig godt at vi er det første kullet på utdanningen. Det er noen mangler her og der, men det går bra, sier Kemi.

Samtidig tror hun at de nye retningslinjene vil bedre den samiske sykepleierutdanningen.

– Riktig vei å gå

Instituttleder Anne Britt Klemetsen Hætta sier at hun er takknemlig for at regjeringsapparatet satte ned ressurser til å utarbeide disse retningslinjene.

– Jeg tror det er riktig vei å gå. Og så håper jeg at flere universiteter og høyskoler tilbyr samisk sykepleierutdanning med tida. Da tenker jeg spesielt på Nord Universitet, som har ansvar for lule- og sørsamisk språk, resonnerer hun.

Den nye forskriften skal oversettes til nord-, sør- og lulesamisk. Oversettelsesarbeidet vil starte i 2022. Selve forskriften trer i kraft 1. januar 2022, men institusjonene kan selv velge å følge den fra 2023. Fra 2024 skal den bli fulgt av alle institusjoner som tilbyr samisk sykepleierutdanning.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.