fbpx ​​​​​​​Tror språkvansker kan gjøre pasienter utrygge Hopp til hovedinnhold

Undersøkelse om diskriminering: ​​​​​​​Tror språkvansker kan gjøre pasienter utrygge

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
PÅ AGENDAEN: Leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, forteller at NSF lenge har jobbet for å legge til rette for et flerkulturelt arbeidsmiljø. Foto: Norsk Sykepleierforbund

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen tror språk- og kommunikasjonsutfordringer kan bidra til at pasienter ikke ønsker at sykepleiere med minoritetsbakgrunn skal pleie dem.

– Uansett hvem som står for slike ytringer, er det uakseptabelt i et arbeidsmiljøperspektiv.

Slik kommenterer leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, funnene fra Sykepleiens spørreundersøkelse om diskriminering.

Språkvansker og kommunikasjonsutfordringer, som flere av sykepleierne med etnisk minoritetsbakgrunn har, kan føre til at pasientene blir utrygge i møtet med helsepersonell som de ikke klarer å kommunisere med

Lill Sverresdatter Larsen, leder NSF

Her svarer 1 av 4 sykepleiere at deres kolleger er blitt utsatt diskriminerende eller hatefulle ytringer det siste året. I mer enn 6 av 10 tilfeller antas sykepleierens hudfarge å være en motivasjon bak ytringen, og – som NSF-lederen påpeker – er det ofte pasienter som står bak.

Utrygge pasienter

Larsen sier til Sykepleien at NSF har hatt flerkulturelt arbeidsmiljø som tema i flere år, blant annet fordi andelen med minoritetsbakgrunn i befolkningen øker og flere fra ikke-vestlige land blir sykepleiere.

– Utfordringen kan sees opp mot holdninger i samfunnet og befolkningen generelt, mener Larsen.

– Pasienter som ytrer seg diskriminerende, speiler på den ene siden disse holdningene. Men på den andre siden må vi også forholde oss til at språkvansker og kommunikasjonsutfordringer, som flere av sykepleierne med etnisk minoritetsbakgrunn har, kan føre til at pasientene blir utrygge i møtet med helsepersonell som de ikke klarer å kommunisere med. Det kan være en årsak til at de ikke ønsker at sykepleiere/helsepersonell med minoritetsbakgrunn skal bistå dem.

– I Sykepleiens undersøkelse er det en større andel respondenter som oppgir «hudfarge» (63 prosent) heller enn «etnisk/nasjonal opprinnelse» (50 prosent) som antatt motivasjon bak diskriminering av deres sykepleierkolleger. Også i fritekstsvar er det mange som peker på at sykepleiere møtes med skepsis fra pasienter på grunn av hudfarge. Er det ikke en risiko for at man for raskt peker mot språkvansker der det er andre årsaker som ligger bak?

– Svaret «hudfarge» kan romme erfaringer som omhandler nettopp språkvansker, men også definitivt fordommer knyttet til eksempelvis kunnskapsnivå. Begge deler må diskuteres, og undersøkelsen viser at arbeidsgivere må ha særlig oppmerksomhet rettet mot diskriminering av ansatte med annen hudfarge.

Inkluderingsprosjekt

NSF jobber ifølge Larsen for at helsetjenesten, virksomhetene og ansatte skal forebygge diskriminering og ikke akseptere diskriminerende ytringer. Hun viser til punkt 4.4 i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, som lyder: «Sykepleieren motarbeider enhver form for diskriminerende atferd overfor kolleger.»

NSF-lederen viser også til et inkluderingsprosjekt som fylkeskontoret i Oslo har ansvar for, i samarbeid med blant annet Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) og Helsedirektoratet.

– Et av delprosjektene handler om kommunikasjon og språk da det er en gjennomgangsutfordring, sier Larsen.

Leder må gjennom dialog både ivareta pasientens behov og sykepleieren som utsettes for problemet

Lill Sverresdatter Larsen, leder NSF

Larsen forteller at det nå utvikles et språkkurs for sykepleiere, samt filmer som viser forskjellige aktuelle situasjoner.

– Vi har hatt en regionsamling der tema gjennomgående har vært diskriminering av ulike grupper, ikke bare etniske, men også i forhold til kjønn, kjønnsuttrykk og seksuell legning, samt sykepleiere som uttaler seg om ulike faglige og samfunnsaktuelle tema og hvordan vi kan bistå når de opplever diskriminering og hets, herunder netthets.

Et lederansvar

Larsen er opptatt av at både ledere, tillitsvalgte, sykepleiere og annet helsepersonell tydeliggjør at diskriminerende ytringer og handlinger ikke tolereres, verken fra pasienter eller kollegaer.

– Dersom en pasient, med eller uten kognitiv svikt, nekter å la seg pleie av en sykepleier på grunn av hudfarge eller etnisk/nasjonal opprinnelse, må leder ta hovedansvaret for å håndtere dette, sier NSF-lederen.

– Leder må gjennom dialog både ivareta pasientens behov og sykepleieren som utsettes for problemet. Sykepleieren må selv bruke sin sykepleierkompetanse og pasientforståelse i tilnærmingen for å håndtere situasjonen der og da. Leder og kollegaene blir viktige støttespillere for å bistå i situasjonen.

NSF-lederen understreker at slike diskriminerende ytringer og handlinger må meldes som avvik og håndteres kollektivt som et arbeidsmiljø.

– Det er både en faglig utfordring og en uakseptabel arbeidsmiljøutfordring som leder i samarbeid med fagmiljø, tillitsvalgte, verneombud og ansatte i sektoren eller avdelingen må få frem i lyset, slik at virksomheten etablerer en handlingskompetanse som er faglig forsvarlig for både sykepleierne og pasienten, sier Larsen.

Kritiserte «blendahvitt» NSF

I 2015 påpekte leder av OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, fraværet av minoritetspersoner blant dem som stilte til valg på landsmøtet i NSF. Han sendte e-post til forbundet og skal den gangen ha fått til svar at NSF skulle jobbe med saken.

– Så vidt jeg kan se er det ingen i dagens forbundsstyre med minoritetsbakgrunn. Er ledelsen i NSF godt nok rigget til å vurdere utfordringene deres medlemmer møter på dette feltet?

– Det er per i dag flere og flere sykepleiere med etnisk minoritetsbakgrunn som tar på seg tillitsverv, hovedtillitsvalgtverv og fylkesstyreverv. Med erfaring og trening i disse vervene kommer også muligheten til å stille sitt kandidatur til verv i for eksempel forbundsstyret, svarer Larsen.

Vi mener at våre vedtekter legger til rette for at alle sykepleiere kan stille til verv på lokalt og sentralt nivå

Lill Sverresdatter Larsen, leder NSF

– Vi forventer en utvikling her. Vi mener at våre vedtekter legger til rette for at alle sykepleiere kan stille til verv på lokalt og sentralt nivå.

NSF-lederen forteller at diskriminering også er et tema er i tillitsvalgtopplæringen, samt gjennom arbeidet for inkluderende arbeidsliv i Unio og partssammensatte utvalg.

Hun viser ellers til etableringen av en faggruppe i NSF for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.

– Gruppen setter fokus på sykepleiertjenesten og et flerkulturelt helsevesen som da inkluderer helsetjenester for etniske minoriteter.

Les også:

Sarhad Solaimani hedres etter å ha ledet sykehjem gjennom koronakrisen

Sarhad Solaimani, konstituert tjenesteleder ved Vallerhjemmet
TØFFE TAK: Konstituert tjenesteleder Sarhad Solaimani innrømmer at det har vært noen tøffe tak ved Vallerhjemmet. Foto: Privat

Sykepleier og konstituert tjenesteleder på Vallerhjemmet i Bærum Sarhad Solaimani (32) er kåret til en av de fem beste lederne i Kommune- og Helse-Norge.

– Å få en slik utmerkelse er ubeskrivelig, og jeg er utrolig glad for det, sier Sarhad Solaimani til Sykepleien.

Solaimani, som opprinnelig er utdannet sykepleier, overtok som tjenesteleder ved Vallerhjemmet i Bærum 21. april i år.

Det kjentes veldig godt å få den telefonen om at jeg var valgt ut. Jeg har jobbet veldig mye i det siste og det har vært tøft.

Sarhad Solaimani

Institusjonen han skulle lede, sto da midt oppe i en svært krevende krise.

– Det kjentes veldig godt å få den telefonen om at jeg var valgt ut, sier han om den ferske lederkåringen.

– Jeg har jobbet veldig mye i det siste og det har vært tøft, medgir 33-åringen.

Verdige tjenester

Vallerhjemmet har vært et av de hardest rammede under koronakrisen, og 12 pasienter med covid-19 døde under eller like etter opphold her. 35 ansatte fikk påvist smitte, og 47 har vært i karantene samtidig.

– Som sykepleiere er vi jo opptatt av å gi gode verdige tjenester, så dette er stort for meg med de kriteriene som ligger til grunn.

Kåringen av «De beste unge lederne i Kommune- og Helse-Norge» er et samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbund, pensjonsforsikringsselskapet KLP samt leder- og organisasjonsutvikleren AFF.

Stort ansvar

294 unge ledere har vært nominert, og nå er fem vinnere, deriblant Solaimani, kåret.

– Ledere i Kommune- og Helse-Norge har et veldig stort ansvar. Du skal kunne motivere folk rundt deg og bidra til å levere profesjonalitet og kvalitet i tjenestene til befolkningen, uttaler juryleder og konserndirektør for kommunikasjon og marked i KLP, Gro Myking, via en pressemelding.

Solaimani ble nominert av sin arbeidsgiver Bærum kommune, og utmerkelsen begrunnes slik:

  • «Solaimani overtok Valler sykehjem 21. april i år, midt i en kritisk fase med mye koronasmitte, mange koronarelaterte dødsfall og stort medietrykk. Han balanserer drift og strategi godt, og på kort tid klarte han å rydde i den vanskelige situasjonen. Solaimani omtales som en leder som ser sine medarbeidere og ivaretar dem på en utmerket måte.»

Viktig å være til stede

– Du overtok ansvaret for Vallerhjemmet midt i koronakrisen, som rammet hjemmet spesielt hardt. Hva har vært de viktigste grepene du har gjort her som leder?

– Vi er der for å yte gode og verdige helse- og omsorgstjenester, uansett. Det aller viktigste er derfor å ivareta pasientene våre, og samtidig sørge for at de som skal gjøre jobben, har så gode arbeidsforhold som mulig.

Jeg skal ikke sitte her, slå meg på brystet og si at dette har vært lett.

Sarhad Solaimani

For Solaimani var det viktig å være til stede blant medarbeiderne så mye som mulig, og få et best mulig grunnlag for beslutningene som måtte tas.

– I en slik tid var det utrolig mange store og små beslutninger som må tas. Jeg skal ikke sitte her, slå meg på brystet og si at dette har vært lett. Det har vært mange utfordringer, og jeg har forsøkt etter beste evne å fatte beslutninger og å ivareta pasienter, pårørende og ansatte.

Godt ivaretatt

Solaimani starter etter hvert i ny jobb som enhetssjef for helseinformatikk i Bærum kommune, men forteller at han blir på Vallerhjemmet så lenge det er behov for ham der.

Han vil også få anledning til å benytte seg av premien for utmerkelsen, som er deltakelse på AFFs lederprogram Solstrand Accelerate.

– Det var jo min arbeidsgiver Bærum kommune som i utgangspunktet nominerte meg til dette, og mine ledere har vært opptatt av å ta vare på meg, understreker Solaimani.

Fakta om vinnerne

Her er de fem som i år er kåret til de beste lederne i Kommune- og Helse-Norge:

  • Sarhad Solaimani (32), konstituert tjenesteleder på Valler sykehjem i Bærum
  • Fride Munkerud (26), enhetsleder for Poliklinikken på Kirkenes Sykehus
  • Agata Kapuscinska (36), leder intensiv-/dialyseavdelingen ved Stord Sykehus, Helse Fonna
  • Tommy-Rene Stordal (34), kommunalsjef Vang kommune
  • Tove Ragnhild Johnsen (38), avdelingsjordmor Kvinneklinikken på Lillehammer, Sykehuset Innlandet