– Jeg støtter lærenes rett til å streike

Utdanningsforbundet er i streik. Fra onsdag 28. september kan drøyt 8450 være tatt ut.

Lærerne har aldri tidligere streiket så lenge som nå. Streiken startet 20. juni.

Motparten er KS, som er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Utdanningsforbundet har begge Unio som hovedorganisasjon. NSF valgte i vår å akseptere da Unio møtte KS hos riksmekleren.

– Jeg støtter streikeretten

– Har du en kommentar til streiken lærernes streik?

– Vi var ferdig med lønnsoppgjøret i vår, dette er Utdanningsforbundet sin streik. Vi planlegger nå for tariffoppgjøret i 2023, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Støtter du lærernes streik?

– Jeg støtter streikeretten, som enhver arbeidstakerorganisasjon har, sier Larsen.

Hun legger til:

– Det er tøft å stå i streik. Det rammer tredjepart, og det rammer dem som er i streik.

– Også arbeidsgiver har ansvar for å unngå en streik

– Helsesykepleierne er bekymret for de unges helse?

– Jeg deler deres uro. I enhver streik rammes noen. Nå rammes barn og ungdom, som har hatt tøft allerede under pandemien.

– Men det er også arbeidsgiver sitt ansvar å unngå en streik, understreker NSF-lederen.

Internasjonal kritikk av Norges bruk av lønnsnemnd

– Håper du de unngår tvungen lønnsnemnd?

– Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har kritisert Norge for bruken av tvungen lønnsnemnd. Sykepleierne har ikke reell streikerett. Klart vi følger med på andre sine streiker, sier Larsen.

– Men vil du si at du støtter lærernes streik?

– Retten til å streike, ja.

Unngikk Unio-streik

Under lønnsoppgjøret i vår stemte Utdanningsforbundet blankt under meklingen, så sykepleierne og andre i Unio slapp å streike. Som størst i Unio, var deres stemme avgjørende.

Utdanningsforbundet valgte deretter å gå i streik alene, etter at sentralstyret stemte nei til skissen.

– 19-åring tjener mer enn en sykepleier

– Ifølge arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS ble sykepleierne prioritert i vår, på anmodning av deres medlemmer, altså kommunene?

– Ja, for det var der det er mest kritisk. Men sykepleierne ute vil ikke si at de opplevde å bli prioritert. Kommunene har jo et skrikende behov for sykepleiere.

– Men det ble i hvert fall ikke streik for NSF-medlemmene?

– Vi valgte å gå for det. Vi så at arbeidsgiver strakte seg i vår retning ved å gi ubekvemstillegg omtrent som på samme nivå som på sykehusene. Men tilleggene er ikke skyhøye, sier Larsen.

Hun viser til at en 19-årig slektning av henne som jobber i kommunen tjener mer på helg- og kveldsarbeid enn en sykepleier i samme kommune.

– Sykepleierne føler seg neppe som lønnsvinnere

– Poenget er at økt lønn, også på tilleggene, er helt nødvendig hvis man skal klare å rekruttere og beholde nok sykepleiere. Sykepleierne i kommunene føler seg neppe som lønnsvinnere, sier hun.

– Tariffoppgjøret hjalp ikke for å gjøre noe med det generelle behovet for sykepleiere i kommunene. Det må mange tariffoppgjør til for å få det til. Det er størst mangel på sykepleiere. Og de er en nødvendig del av kommunenes lovpålagte tjenestetilbud, sier NSF-lederen.