fbpx Hva betyr lønnsoppgjøret for deg? Hopp til hovedinnhold

Hva betyr lønnsoppgjøret for deg?

Silje Naustvik, nestleder i NSF
HELGETILLEGG: – Prosentvise helgetillegg er et veldig viktig gjennomslag for oss, sier NSFs nestleder Silje Naustvik. Foto: Marit Fonn

Streik ble avverget, men sykepleierne spør seg: Hva betyr 3,84 for meg? Og hva er egentlig helgetrappen som forsvant?

Mange tippet streik i kommunene, men etter forhandling på overtid ble det klart at med Riksmeklers hjelp ble partene enige og streik avverget.

Lønnsrammen ble altså 3,84 prosent. Men sykepleiere flest spør seg: Hva betyr dette for meg? De får ikke sine egne regnestykker til å gå opp.

Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund, er også nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg.

– Lønnstillegget utgjør ikke 3,84 prosent

– Lønnsrammen er alltid vanskelig å forklare. De ser for eksempel at de får 15 000 kroner i lønnstillegg, og at det ikke utgjør 3,84 prosent, sier Naustvik.

– Men det er på grunn av overheng og glidning. Et stort overheng betyr at pengesummen til fordeling blir mindre, sier Silje Naustvik.

Hun legger til:

– Men det er jo penger man får og har fått. Dette skjer fordi vi må se lønnsoppgjørene i fjor og i år i sammenheng og fordi virkningstidspunkter er ut i året, som regel 1. mai.

(Saken fortsetter under tabellen)

Det vanskelige overhenget …

Overheng betyr at det som ble avtalt i lønnsoppgjøret i fjor, spiser av rammen i påfølgende år.

Glidning er lønnsutvikling som ikke er avtalt i det sentrale lønnsoppgjøret. For eksempel lokale individuelle tillegg ved ansettelse og stillingsopprykk.

– Det er alltid overheng og glidning, og det er det som kan være vanskelig å forstå for dem som ikke driver med tariff til daglig.

Naustvik gir et eksempel:

– Ser vi på lederne, så får de 2, 6 prosent. Men når man ser på rammen deres, så er den 4, 5 prosent. Det er veldig bra for lederne.

– Selger ikke oftere helgearbeid billig

Kommentarene, blant annet på Facebook, er mange og nyanserte.

– Noen er lei seg for at helgetrappen er borte, men du er fornøyd?

– Helgetrappen var et forsøk i kommunesektoren. Arbeidsgiversiden KS ville få flere til å jobbe helg, ved å betale litt ekstra for flere helgetimer.

– Vi var motstandere, fordi vi mener at all helgejobbing er mer verdt enn de småpengene som var i helgetrappen. Vedtaket i NSF om at sykepleiere skal jobbe maks hver tredje helg, vil vi verne om. Vi kommer ikke til å selge oftere helgearbeid billig, sier hun.

– Effekten av helgetrappen har dessuten vært dårlig. Det er ikke flere som jobber helg enn før.

(Saken fortsetter under tabellen)

– Taper aldri i verdi

– Hvorfor er det bra med prosentvise helgetillegg?

– Fordi tilleggene da følger lønnsutviklingen til den enkelte. Dette er et veldig viktig gjennomslag for oss. Kronebeløp blir mindre og mindre verdt. Prosentvise tillegg vil aldri tape i verdi.

– Men kveldstillegget er ikke blitt prosentvise?

– Nei, dessverre. Det er fortsatt 56 kroner timen. Det vil vi jobbe for å endre i fremtidige oppgjør. Vi vil ha prosent der og.

– Ryddig av Utdanningsforbundet å stemme blankt

Utdanningsforbundet med sine over 90 000 medlemmer har flertall i Unio kommune. Deres stemme i forhandlingsutvalget trumfer.

– Utdanningsforbundet stemte blankt. De kunne stemt nei?

– Det var veldig ryddig av lærerne å stemme blankt. Det var jo egentlig flertall for å avvise meklers forslag med tanke på Utdanningsforbundets størrelse, sier Naustvik.

– Men de så at forslaget var bra for dem med tre- og fireårig høyere utdanning, og spesielt for helsegruppene.

For lærerne ble det da umulig å si ja, påpeker hun:

– De har store utfordringer med lav lønnsutvikling for skoleverket. Jeg forstår godt at de ikke kunne akseptere dette tilbudet. De må ta hensyn til sine medlemmer, på samme måte som vi må ta hensyn til våre. Det fikk vi muligheten til, og det setter vi pris på.

Utdanningsforbundet har nå bestemt at de sier nei til tilbudet fra Riksmekleren. Dermed blir det lærerstreik i Bergen innen 14 dager.

For ordens skyld: I Oslo har Utdanningsforbundet akseptert tilbudet, og læreren der streiker ikke.

– Problemene med sykepleiermangel er ikke løst

– I kommentarfeltene er det mange som er kritisk til utfallet av meklingen?

Vi deler den utålmodigheten. Men innenfor det forhandlingssystemet vi har, er det så langt vi kunne komme. Vi er godt fornøyde, men det løser ikke problemene med sykepleiermangel. Der må det politisk vilje til, sier Naustvik.

– Erfarne spesialsykepleierne får høre at de er prioritert, men syns ikke det er særlig stor forskjell til de andre?

– Det er ikke store forskjeller, men de har fått mer enn andre. De er prioritert og er faktisk de som får mest på lønnstabellen, sier nestlederen i NSF.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.