fbpx Sykehus mangler døgnkompetanse for å avdekke vold mot barn Hopp til hovedinnhold

Sykehus mangler døgnkompetanse for å avdekke vold mot barn

Bildet viser et røntgenbilde av kroppen til et spedbarn.
KREVER SPESIALKOMPETANSE: Å tolke røntgenbilder av barn krever annen kunnskap enn å tolke slike bilder av voksne kropper. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Utenfor vanlig arbeidstid har ikke norske sykehus kompetanse på plass til å sjekke røntgenbilder av barn. Det kan medføre at barn sendes hjem til mishandling.

– Det er ofte veldig små tegn vi får på vold mot barn. Det er ikke alltid skadene er så tydelige. Da kan riktig diagnostikk være helt avgjørende, sier overlege ved barneavdelingen på Ahus, Thomas Nordheim Alme, til NRK.

Han forteller om eksempler på barn som er sendt hjem fra sykehuset og er kommet døde tilbake dagen etter.

Skjelettet ser annerledes ut

Det trengs spesialkompetanse for å tolke røntgenbilder av barn, sier professor og barneradiolog Karen Rosendahl ved Universitetet i Tromsø.

– Barneskjelettet ser helt annerledes ut enn skjelettet hos voksne, sier Rosendahl.

Ett av 20 barn

En flerårig studie ved legevakta i Bergen viser at det kan være mange tilfeller av barnemishandling som ikke oppdages. 

Nasjonale tall viser at ett av 20 barn er blitt utsatt for grov, gjentakende vold.

Av norske sykehus er det i dag kun Ullevål og Rikshospitalet som har døgnberedskap på barneradiologi.

– For oss er det et stort paradoks at barn skal ha et dårligere tilbud på dette området enn voksne, sier seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt hos Barneombudet, som er klar på at noe må gjøres.

Helsedirektoratet sier til rikskringkasteren at de er i gang med å vurdere beredskapsvaktordninger.

Les også:

Mangel på barnesykepleiere: – Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Bildet viser Kjersti Langmoen, på barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
TALER BARNAS SAK: Kjersti Langmoen sier at hun ikke skjønte hvor viktig spesialkompetanse på barn er, før hun ble leder for en barneavdeling. Foto: Erik M. Sundt

– Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene, sier avdelingsleder Kjersti Langmoen.

Kjersti Langmoen har ansvar for 70 heldøgnsplasser og en dagenhet i kirurgisk avdeling for barn i Oslo universitetssykehus (OUS). Her jobber det totalt 190 sykepleiere. Rundt 30 av dem, godt under 20 prosent, er barnesykepleiere.

– Har du nok barnesykepleiere?

– Absolutt ikke, sier hun.

– Jeg er langt unna målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Jobber med kompetansen

– Bekymrer det deg?

– Kompetansen i mine seksjoner er noe jeg hele tiden er oppmerksom på, og som vi aldri slipper taket i, sier Kjersti Langmoen og presiserer:

– Jeg har kjempeflinke ansatte, og ønsker flere med spesiell kompetanse på barn. Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene.

Hun legger til:

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse.

Bildet viser en dukke og et førstehjelpsskrin laget av et pussbekken, som ligger i en sykehusseng.
ET UNDERKJENT FAG: - Jeg mener barnesykepleie er et eget fag, et viktig fag og et underkjent fag, sier Kjersti Langmoen. Foto: Erik M. Sundt

Var arrogant

Selv er hun utdannet intensivsykepleier, og har lang erfaring med voksne intensivpasienter, faget intensivsykepleie og intensivmedisin. Hun innrømmer at hun tidligere hadde en arrogant holdning til andre spesialiteter, som barnesykepleie.

– For meg var intensivsykepleie gullstandarden, sier hun.

Men så ble hun leder for en barneavdeling.

– Da oppdaget jeg at intensivsykepleieren ikke nødvendigvis er Guds gave til pasienten, sier hun med et lite glimt i øyet.

– Jeg lærte mer om barnas ulike utviklingsfaser og hvilke behov de har. Spekteret var mye bredere enn jeg trodde, og jeg så at sykepleie til barn rommer så mye mer enn sykepleie til voksne.

– Hva mener du?

– Jeg innså at jeg selv ikke hadde kompetanse på alt som følger med barn på sykehus. Ikke minst hvilken betydning kunnskap om barns ulike utviklingsstadier og kulturelle kontekster har.

– Det er så klart viktig for voksne også, men på en helt annen måte.

– Har du hatt én aha-opplevelse?

– Det er stadig masse ting jeg ikke har tenkt på. Som hvor konkret barn tenker, og ikke minst hvor viktig det er med gode forberedelser. Som intensivsykepleier er jeg vant til å kurere smerter og ubehag med medikamenter. Men barn kan man ta med på for eksempel fantasireiser. Jeg har også sett hvor viktig lek er, både som avledning og behandling.

Bildet viser Kjersti Langmoen sammen med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen.
KVELDSVAKT PÅ BARNEKIRURGEN: Kjersti Langmoen vil ha flere barnesykepleiere, men understreker at hun har kjempeflinke sykepleiere. Her med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen. Foto: Erik M. Sundt

– Ikke dill

Hun tror det er lett å tenke «gud, så mye dill».

– Men det er ikke dill, det er å møte barnet på alvor. Dette er kunnskap som erverves gjennom utdanning og kultiveres gjennom erfaring. Det er ikke lett.

Langmoen peker også på at det er store fysiologiske forskjeller mellom barn på 0 og 18 år.

– Å vite hvor raskt små barn blir dårligere, og hvor fort det svinger, er kjempeviktig, sier hun.

– Det er ørsmå forskjeller og endringer, som det kreves spesialkunnskap for å kjenne igjen. Det er blant annet dette barnesykepleiere har spesialkompetanse på, og som virkelig bidrar til å forebygge komplikasjoner, i tillegg til å redusere traumatiske opplevelser for barn i sykehus.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
BARN SOM OVERVÅKES: Kjersti Langmoen viser vei inn på en intermediærstue. Flere og flere av barna kommer rett fra operasjonsstue til sengepost. Foto: Erik M. Sundt

Flere kommer rett på post

Av de 70 heldøgnssengene på avdelingen, er 25–30 postoperative eller intermediære. Det innebærer at barna kommer rett fra operasjon, eller de krever en grad av overvåkning som ligger mellom vanlig sengepost og intensivavdeling.

Langmoen sier trenden er at flere og flere postoperative barn kommer direkte inn i hennes sengeposter.

– Barna som ligger på sengepost er mye dårligere enn før, og behandlingen de får er stadig mer spesialisert, sier hun.

– Er du bekymret for kvaliteten når færre enn 2 av 10 av dine sykepleiere har videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har så god kvalitet vi kan ha, med de systemene og spesialsykepleierhjemlene vi har, sier hun.

– Jeg mener kvaliteten er bra, og at vi hele tiden skal strekke oss etter at den skal opprettholdes, og bli enda bedre. Det er klart flere med spesialutdanning vil være et sterkt bidratt til det, ikke minst fordi det vil bidra til mer kunnskapsdeling i seksjonene.

Langmoen sier dette er noe det jobbes med hele tiden.

– Vi kan ikke ta oppmerksomheten bort ett sekund.

Det innebærer å rekruttere, argumentere for flere utdanningsstillinger og sette i verk tiltak for å heve kompetansen.

For eksempel har holder tre av barnesykepleierne på med doktorgrad, og flere tar mastergrad, samtidig som de jobber klinisk.

– Hvor lett er det å rekruttere barnesykepleiere?

– Nesten umulig. Det utdannes, og er blitt utdannet, altfor få over lang tid. Å finne barnesykepleiere på markedet er vanskelig. Men det er lett å rekruttere til utdanningsstillinger, og jeg har mange kjempeflinke sykepleiere i våre seksjoner som ønsker å ta videreutdanning i barnesykepleie.

Bildet viser Kjersti Langmoen som snakker med Stine Alviniussen Christensen.
VIL BLI BARNESYKEPLEIER: Kjersti Langmoen i prat med Stine Alviniussen Christensen, som ønsker å videreutdanne seg i barnesykepleie. – Men nåløyet er trangt, det er altfor få studieplasser, sier hun.  Foto: Erik M. Sundt

Tørt marked

Langmoen har hjemler til å besette 20 til 30 prosent av sykepleierstillingene med barnesykepleiere.

– Vil du kunne ansette flere barnesykepleiere enn det, dersom du fikk tak i dem?

– Ja. Det er anerkjent i min klinikk at vi trenger flere. Problemet er ikke hjemler, men at det er tørke der ute.

Å ha 100 prosent barnesykepleiere er likevel ikke et mål.

– Det har vi ikke økonomi til, og det er også viktig å tenke rett kompetanse på rett sted. Målet er, som sagt, 60 prosent barnesykepleiere.

– Må se behovet

Denne høsten har seks av sykepleierne på avdelingen startet på videreutdanning i barnesykepleie. Det er Langmoen svært glad for. I hennes klinikk, klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, var det barnesykepleie som fikk flest utdanningsstillinger i år.

– Hvordan klarte du det?

– Jeg er vel tydelig. Jeg har en klinikkleder som anerkjenner behovet for flere spesialsykepleiere i våre seksjoner, og som meg er opptatt av å videreutvikle den fine kompetansen vi allerede har.

Likevel er det ikke nok til å nå målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Langmoen sliter med at ferdig utdannede flytter ut av Oslo, og hun må igjen ut å rekruttere i et tomt marked.

– Og så er jeg livredd for at videreutdanningen på Oslomet skal bli nedlagt. Det er den eneste utdanningsinstitusjonen på østlandet som tilbyr barnesykepleie, og som har den helt nødvendige oppmerksomheten på de akutt, kritisk syke barna. Det er kritisk at denne utdanningen består.

22 studenter begynte der i høst. 6 kommer fra Langmoens avdeling.

– Men 22 totalt, med opptak hvert halvannet år, er altfor lite, sier Kjersti Langmoen.

– Vi må se behovet for, og nødvendigheten av, barnesykepleiere i våre barneavdelinger.

Hun sier dette behovet har druknet i det like store behovet for intensiv- og operasjonssykepleiere.

– Men det betyr ikke at det er mindre viktig. Snarere tvert imot. Barna er fremtiden vår, sier Kjersti Langmoen.

– Vi er forpliktet til å sørge for minst like god spisskompetanse på barn og ungdom på sykehus, som på voksne.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
MANGE PASIENTER ER BARN: Kjersti Langmoen mener det ikke er helt erkjent hvor mange barn som ligger på sykehus i Norge. – På OUS er 20 prosent av pasientene barn, sier hun. Foto: Erik M. Sundt

Stor mangel

I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere for norske barneavdelinger at de mangler barnesykepleiere. Her kommer det også frem at dette er den kompetansen de sliter mest med å rekruttere.

Les mer om undersøkelsen her: 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, kaller tallene sjokkerende, men ikke overraskende.

Hun mener mangelen på barnesykepleiere går ut over pasientsikkerheten.

I undersøkelsen svarer også åtte av ti ledere at de er enige, eller delvis enige, i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

Les også:

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med flere barnesykepleiere

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.